Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10974 abonnenter

Traumebehandling har vært preget av et mangfold av metoder, og ikke alle har kunnet vise til dokumentert effekt. Nå er implementeringen av to evidensbaserte metoder i gang i psykisk helsevern.

Posttraumatisk stress kan gjøre at man føler seg truet på livet i helt dagligdagse situasjoner.

Å oppleve potensielt traumatiserende hendelser i barndommen er ikke så uvanlig. For noen gir slike hendelser skadevirkninger over lang tid. Her leser du om hvordan tidlige traumer kan påvirke nære relasjoner i voksen alder.

ACE-studien er en berømt studie innenfor psykologien. Den viste at det er en klar sammenheng mellom belastninger i barndommen og negative utfall senere i livet.

Belastninger i barndommen kan gi livslange konsekvenser, ikke bare for vår psykiske utvikling, men også for fysisk helse og fysiske sykdommer. Men heldigvis er det også muligheter for å reversere den negative påvirkningen.

Traumatiske opplevelser kan paradoksalt nok medføre positive psykologiske endringer for noen. Endringene kan være økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker, eller nye prioriteringer i livet.

Mennesker kan ha det vondt på mange måter. Det viktigste vi som er rundt kan gjøre, er å vise at vi bryr oss. Kom igjen, vær en superhelt!

Seksuelle overgrep er et av våre største samfunnsproblemer og mange barn og unge er utsatt. Mange barn bærer på slike vonde hemmeligheter uten å tørre å si det til noen.

Den som er traumatisert trenger å bli møtt med at alt inni han eller henne er der av en årsak, og at alt også trenger å bli sett og forstått. Det er ikke nok å prøve å mane personen til å "ta seg sammen." 

I en ny video forklarer psykolog Dag Nordanger og psykiater Anne Kristine Bergem det som uttrykkes å være "traumefeltets viktigste teori": Hvordan viktige voksne kan gi reguleringsstøtte til traumatiserte barn.

Relatert