Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10270 abonnenter



Opprinnelig ble diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse brukt på å betegne pasienter i grenseområdet mellom nevrotiske og psykotiske lidelser. I senere tid har forskningen i mye større grad vektlagt den ekstreme følsomheten hos mennesker med denne diagnosen. En person med borderline personlighetsforstyrrelse kan oppleves som en "orkan av emosjonell dysregulering. 

Forskere har videre prøvt å finne ut hvorfor mennesker med denne lidelsen får så enorme problemer med å regulere egne følelser.  

 

Hva er borderline personlighetsforstyrrelse?

Borderline eller emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at de er impulsive, har svingende og sterke affekter, har dårlig selvbilde, er selvdestruktive og inngår ustabile relasjoner. De utviser konstante stemningssvingninger og har ofte sinneutbrudd. 

Personen kan ha perioder med dissosiasjon. Symptomene opptrer særlig i nære personlige forhold, såkalte tilknytningsforhold. I upersonlige sammenhenger kan funksjonen være upåfallende. Vanskene fører derfor i hovedsak til vanskelige relasjoner til familie, venner og kolleger. Det er ikke uvanlig med selvskading. Det er vanlig med symptomer på posttraumatisk stresslidelse hos disse pasientene.

Det er forsket mye på borderline personlighetsforstyrrelse, og har over tid vært prøvt ut forskjellige behandlingsformer, hvor noen kan vise til gode resultater. Uten behandling kan symptomene forverres og i ekstreme tilfeller føre til selvmordsforsøk. 

 

Hjerneforskning på borderline personlighetsforstyrrelse

Ny forskning nå publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry fra Dr. Anthony Ruocco ved Universitetet i Toronto og hans kolleger, tegner kanskje den skarpeste bildet vi har så langt av mønstre av hjerneaktivitet som kan ligge til grunn de intense og ustabile følelsesmessige opplevelser knyttet til denne diagnosen.

Forskerne foretok en meta-analyse av tidligere publiserte bildediagnostiske undersøkelser for å undersøke dysfunksjoner av underliggende negative følelser ved borderline personlighetsforstyrrelse. En grundig litteratursøk identifiserte 11 relevante studier som de samlede resultatene for å analysere, gav data på 154 pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse og 150 friske kontrollpersoner.

  

To områder i hjernen er feilregulert ved borderline personlighetsforstyrrelse

I sin rapport konkluderer forskerne med at det er en feilregulering i to viktige områder av hjernen, som begge kan være med å forklare den følelsesmessige feilreguleringen vi ser ved borderline personlighetsforstyrrelse. Forskerene fant nærmere bestemt en økt hjerneaktivitet i områder som har med opplevelse av negative følelser å gjøre, og en redusert hjerneaktivitet i områder som normalt hemmer negative følelser når de først oppstår.

Ruocco kommenterte:

- Vi fant overbevisende evidens for to sammenkoblede hjernesystemer som kan forklare symptomer på følelsesmessig feilregulering i denne lidelsen: den første, sentrert på bestemte limbiske strukturer, kan gjenspeile en økt subjektiv oppfatning av intensiteten av negative følelser, og den andre, som består hovedsakelig av frontale regioner, kan bli tilsidesatt og hinder dermed en riktig regulering av følelser. 

 

Tilbakevendende depresjoner ved borderline personlighetsforstyrrelse

Et annet viktig funn er at det synes å være en redusert hjerneaktivitet i et frontalt område av hjernen, kalt subgenual anterior cingulate, som kan være unik for borderline personlighetsforstyrrelse. Dette funnet kan forklare noe av grunnen til at mennesker med denne lidelser får tilbakevendende depresjoner 

 

Hjerneendringer ved vellykket terapi 

- Denne nye rapporten gir oss et inntrykk av at folk med borderline personlighetsforstyrrelse har et "oppsett" i hjernen som gir grunnlag for å ha stormfulle følelsesmessige liv, men ikke nødvendigvis å måtte ha ulykkelige eller uproduktive liv, sier Dr. John Krystal, redaktør i Biological Psychiatry.

- Gitt at mange av de mest effektive psykoterapiene for borderline personlighetsforstyrrelse arbeider spesifikt med å forbedre pasientenes følelsesmessige ferdigheter, kan disse funnene tyde på at dysfunksjoner i kritiske frontal kontrollsentre i hjernen blir normalisert etter vellykket behandling, konkluderte Ruocco.

 

Kilde


 

Relatert


Nyheter om psykisk helse

- I usunne relasjoner er det én som bestemmer hele tiden

Visste du at med en gang det er to mennesker i et rom så pågår det en maktkamp? Det er alltid én som leder og en som følger. I sunne relasjoner veksler man på

Pårørende kjenner sine nærmeste bedre enn noen i helsevesenet noen gang vil gjøre

Med en setning opplevde jeg å bli devaluert og mistenkeliggjort både som mor og som faperson. Jeg ble så satt ut at jeg ikke klarte å verken tenke eller si noe fornuftig.

Ungdommer med angst har det som regel bra hjemme, men strever blant venner og på skolen

Ny forskning tyder på at ungdommer med angstplager som regel har det bra hjemme, men at de strever på skolen og blant venner. Slike funn understreker behovet for en større satsning…

Et samfunn hvor alle måles etter vellykkethet / mislykkethet

Ungdom som vokser opp i dag utsettes for et voldsomt press. Mange forstrekker seg og blir syke. Vi trenger et samfunn som gir plass til sårbarheten, ikke et samfunn som benekter den

Ny studie: Oppsving i søk på selvmord etter

Serien "13 Reasons Why" har både vakt bekymring for smitteeffekt av selvmord - og i tillegg gitt håp om en større bevissthet omkring selvmord som samfunnsproblem. Nå har…