Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

Det er få lidelser som bærer et slikt stigma som personlighetsforstyrrelser. La oss slå fast en gang for alle; dette er ikke en beskrivelse av et dårlig menneske, heller ikke en vanskelig person.

Dette skriver Christian Schlüter, psykologspesialist ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), og Eivind Normann-Eide, psykologspesialist ved Seksjon for Personlighetspsykiatri (OUS), i et innlegg på Dagbladet.no.


De skriver videre:

Under overskriften «Personlighetsforstyrrelsene du må se opp for», kunne vi i Dagbladet den 28. desember lese en artikkel om personlighetsforstyrrelser. Det er prisverdig at det settes fokus på lidelsen, og et par ting er riktig i artikkelen.

Det ene er at lidelsen er utbredt, det andre er at den vil medføre et vanskelig liv. Et par ting bør imidlertid kommenteres.

 


Video: Hva er en personlighetsforstyrrelse?

 

Psykologene forteller at en personlighetsforstyrrelse innebærer problemer innenfor ulike domener, som f.eks. identitet (selvbilde, selvfølelse, følelsesregulering, impulskontroll) og relasjoner (tilknytning, intimitet, tillit, empati).



Det er ingen grunn til å snakke «ned» disse problemene, de er høyst reelle, og først og fremst problematiske for dem som har dem.

Det kan imidlertid virke som rådene Dagbladets artikkel i all hovedsak handlet om, var hvordan komme seg vekk fra «psykopaten». De aller færreste er det.

De understreker med andre ord hvor feil det blir å likestille personlighetsforstyrrelser med psykopati, og de advarer mot at den nevnte artikkelen kan bidra til å stigmatisere en gruppe mennesker gjennom å beskrive dem som vanskelige.

Det er derfor bedre å snakke om personlighetsprofil og sårbarhet, enn typer, sier de.

Psykologene forteller også at personlighetsforstyrrelser kan være forbigående, at de fleste vokser seg ut av problemene, med eller uten behandling. For mange er det altså en relativt god prognose.

Dessuten finnes det idag lovende behandlinger, ikke minst er dette dokumentert i forhold til emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Dessuten finnes personlighetsforstyrrelser i ulike grader, og psykologene forteller:

For personer med lite alvorlig personlighetsforstyrrelse vil vanlig psykoterapi, enten hos avtalespesialist eller på DPS, være tilstrekkelig.

De vedgår at personlighetsforstyrrelser kan være problematiske for andre i de tilfellene hvor den som er rammet ikke erkjenner problemene, eller vegrer seg mot å oppsøke behandling eller annen hjelp.

Uansett ønsker Schlüter og Normann-Eide å ta et oppgjør med det som var hovedbudskapet i den nevnte artikkelen. De oppsummerer:

Personer med personlighetsforstyrrelser utgjør en svært heterogen gruppe, og det er helt galt å si på generell basis at det er mennesker en bør holde seg unna. Vi vil snarere si det motsatte.

Dette er personer som i større grad enn andre trenger trygge og stabile relasjoner. Det beste du kan gjøre er å vise forståelse, og oppmuntre dem til å søke behandling.

 

Kilde

Relatert