Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

De siste årene har man påvist sammenhenger mellom ulike former for omsorgssvikt i oppveksten og senere psykiske lidelser. Langtidsundersøkelser indikerer sammenheng mellom usikker tilknytning i barndommen og personlighetsforstyrrelser hos ungdom og voksne. 

Dette kommer fram i en artikkel på Legeforeningen sine nettsider.


Kronikken i Legeforeningen forteller nærmere om hva tilknytning er:

Tilknytningssystemet kan beskrives som menneskers medfødte tilbøyelighet til å knytte varige følelsesmessige bånd til sine nærmeste omsorgsgivere. Ifølge tilknytningsteoriens skaper, John Bowlby er vi født med et behov for å knytte oss til noen større og/eller sterkere, for å få beskyttelse og omsorg.

 

Tidlig tilknytning fører til forventinger om hva som er mulig i samspill med andre

Det understrekes at tidlig tilknytning får betydning for hvilke indre oppfatninger personen får i forhold til hvordan mitt forhold er til andre mennesker, og at dette har betydning for hvor vidt man evner å få gode relasjoner til andre mennesker eller ikke.

Ifølge tilknytningsteorien utgjør det første årets erfaringer fra samspill med de nærmeste både grunnlaget for utviklingen av indre arbeidsmodeller og tilknytningsstrategier eller tilknytningsmønstre. Indre arbeidsmodeller dreier seg om forventninger mht. en selv, andre og hva som er mulig i samspill.


 

Tilknytningsmønstre

Det er avdekket ulike former for tilknytningsmønstre, dvs. bestemte måter som barn forholder seg til sin(e) omsorgsgiver(e), og som senere blir en måte man også forholder seg til andre mennesker på.

Tilknytningsmønstre dreier seg om strategier for å oppnå størst mulig trygghet innenfor rammene av samspillet. Det er beskrevet fire ulike mønstre for tilknytningsatferd: trygghet, engstelig unnvikelse, engstelig ambivalens og desorganisert tilknytning.



De fleste barn (ca 65%) utvikler en trygg tilknytning til sine omsorgsgivere, men det er samtidig en stor del barn som ikke får en trygg tilknytning (ca 35%).  

 

Trygg tilknytning

Trygg tilknytning synes å utvikles utifra en sensitiv, forutsigbar og kjærlig omsorg overfor barnets behov for beskyttelse og trøst fra de nærmeste.

Mennesker med trygg tilknytning viser åpenhet i forhold til betydningen av følelser, og de er i stand til å regulere og tilpasse egne følelser til situasjonen og til egne og andres behov. Personer med trygg tilknytning viser også større omgjengelighet, bedre evne til samarbeid, til å tolerere stress og til komme seg igjen etter større påkjenninger, sammenliknet med mennesker med usikre former for tilknytning.

 

Engstelig unnvikende tilknytning

Engstelig unnvikende tilknytningsmønsteret innebærer at følelser blir tildekket, hemmet og tilbaketrukket. Dette antas å ha sammenheng med avvisning og følelsesmessig avstand overfor barnets behov for beskyttelse og trøst fra de nærmeste.

Mennesker med engstelig unnvikende tilknytning viser varierende grad av reservasjon, unnvikelse og avvisning i forhold til følelsers uttrykk og betydning. Dette blir spesielt tydelig i nære forhold og når personen er urolig eller redd.

 

Engstelig ambivalent tilknytning

Engstelig ambivalente mønsteret dreier innebærer en forsterkning/overdriving av følelser, og en følelses- og atferdsmessig uforutsigbarhet. Det antas at man utvikler en slik tilknytning i møte med omsorg som er inkonsekvent og som gir for liten forutsigbarhet i måten de nærmeste reagerer på barnets behov for beskyttelse og trøst.

Mennesker med engstelig ambivalent tilknytning viser ofte mye angst og mangel på følelsesmessig stabilitet. De er ute av stand til å regulere og tilpasse egne følelser, har en tendens til følelsesmessige utbrudd og å reagere direkte på impulser samt har lav toleranse for stress og påkjenninger.

 

Desorganisert tilknytning

Desorganiserte tilknytningen er det mest bekymringsverdige tilknytningsformen. Denne innebærer en høy grad av følelses- og atferdsmessig kaos og forvirring. Den antas å utvikle seg i møte med langvarig forsømmelse, mishandling og misbruk av barnet fra de nærmeste - og har dermed en nær sammenheng med omsorgssvikt. I stedet for å være kilde til beskyttelse og trøst erfarer mange av disse barna at de nærmeste utgjør den største faren og trusselen. De er dermed i en uhyre vanskelig situasjon, hvor de både trekkes mot nærhet og drives mot flukt fra de viktigste menneskene i sitt liv.

Mennesker med desorganisert tilknytning vil både kunne ha tendenser til å trekke seg tilbake og forsøke å isolere seg fra andre og/eller gå ut og inn av en rekke forhold, bl.a. preget av aggresjon og vold.

Barn med desorganisert tilknytning har størst risiko for å utvikle alvorlige psykiske lidelser.

 

Omsorgssvikt øker risikoen for personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser kan defineres som varige (personlighets)mønstre som skaper problemer i slik grad at det medfører betydelig nedsatt sosial eller yrkesmessig evne og/eller subjektiv lidelse. Diagnosen personlighetsforstyrrelse stilles vanligvis på bakgrunn av varighet og styrke av dysfunksjonelle personlighetstrekk, og man regner med at lidelsen oppstår og utvikles gjennom barne- og ungdomsårene.

Kronikken beskriver en studie som viste at det er en firedoblet sjanse for å få personlighetsforstyrrelse dersom man er utsatt for omsorgssvikt.

Vanskjøtsel ga størst risiko. Følelsesmessig vanskjøtsel ga økt risiko for symptomer på unnvikende, paranoid og en variant av antisosial personlighetsforstyrrelse. Fysisk vanskjøtsel ga økning i symptomer på schizotyp og antisosial personlighetsforstyrrelse, og tilsynsvanskjøtsel ga økt risiko for paranoide symptomer.

Mødres følelsesmessige mishandling av barnet tredoblet risikoen for å utvikle symptomer på emosjonelt ustabil og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Det vises også til et annet studie som viser en nær sammenheng mellom barndomstraumer, posttraumatisk stressforstyrrelse og personlighetsforstyrrelser.

Følelsesmessige overgrep i barndommen var forbundet med symptomer på alle typer personlighetsforstyrrelser, mens seksuelt misbruk særlig var knyttet til symptomer på den emosjonelt ustabile formen. De hyppigst forekommende forutgående traumene ved symptomer på personlighetsforstyrrelser var påtvunget uønsket seksuell kontakt samt fysiske overgrep for å skade eller drepe.

 

Utrygg tilknytning øker sjansen for senere psykiske problemer

Kronikken legger også fram øvrige forskningsfunn, som viser at

  • mishandling i barndommen ga en risikoøking for å utvikle personlighetsforstyrrelser; at oppveksthistorier med omsorgssvikt var svært høy, særlig hos dem med den emosjonelt ustabile formen for personlighetsforstyrrelse
  • det er sterke sammenhenger mellom atferdsproblemer ved 7 – 9-årsalder og senere kriminalitet, stoffmisbruk, psykiske lidelser og avvikende seksuell atferd
  • det er sterke sammenhenger mellom antisosial personlighetsforstyrrelse, fysisk mishandling og lengre separasjoner fra de nærmeste i barndommen; 
  • antisosiale og schizoide personlighetsforstyrrelser var typisk for seksuelle overgripere
  • mennesker med personlighetsforstyrrelser rapporterte både at fedrene var mindre omsorgsfulle og at de tillot større frihet enn i sammenlikningsgruppen
  • usikre former for tilknytning var gjennomgående for hele gruppen av overgripere, og problematisk tilknytning synes å spille en rolle i utviklingen av pedofil atferd.
  • aggresjon og antisosial atferd i barndommen predikerer senere antisosial atferd på en rekke områder. Det gjelder bl.a. kriminalitet, partnermishandling, trafikkforbrytelser, stoffmisbruk og fysisk aggresjon.
  • personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse rapporterte om høy forekomst av fysisk mishandling og seksuelt misbruk i oppveksten. Disse personene hadde samtidig svært lav skår på refleksjonskapasitet, som er et mål på mentalisering, dvs. evnen til å forstå mentale tilstander som intensjoner og følelser i seg selv og andre.
  • det skjer en bestemt utvikling hos menn som ender opp med å mishandle sine partnere: frykt og sinne – desperasjon, tilbaketrekning og depresjon – distansering, likegyldighet og vold. Voldsutøverne beskrives som emosjonelt umodne, dvs. de har en forsinket følelsesmessig utvikling.
  • avvisning og straff fra fedre syntes å være særlig prediktivt for senere voldelighet og mishandling av partner.
  • utrygg tilknytning forekom særlig hos dem som hadde opplevd langvarige negative livsomstendigheter, f.eks. skilsmisse, livstruende sykdom, vold, rusmisbruk, økonomisk stress og foreldres psykiske lidelser.

Forfatteren konkluderer med at uttrygg tilknytning bør betraktes som en risikofaktor for en rekke psykiske problemer og livsutfordringer og trygg tilknytning som en beskyttelsesfaktor med tanke på videre psykososial utvikling.

 

Evnen til åpen og klar kommunikasjon er avgjørende

Kronikken oppsummerer: 

Bowlby mente at det viktigste kriteriet for psykisk helse er om individets kommunikasjon er åpen og om den er klar og sammenhengende eller uklar og motsigelsesfylt. I beskrivelser av de ulike personlighetsforstyrrelsene kan vi bl.a. se en gjennomgående og økende tendens til uklar, motsigelsesfylt, lukket eller manglende kommunikasjon mellom den syke og omverdenen.

Det understrekes hvordan dette kan ha sammenheng med tilknytningsmønstre, og graden av tillit man har til at andre mennesker vil tilby meg trøst og hjelp når jeg har det vanskelig.

Et særlig problem (ved utrygg tilknytning) synes å ligge i tendensen til selvoppfyllende profetier som er innbakt i de indre arbeidsmodellene. Smerten og frykten hos barn som opplever omsorgssvikt og ikke får hjelp, vil med stor sannsynlighet føre til generaliserte forventninger om mer smerte og mer frykt.

Samtidig understrekes det i kronikken at det ikke er noen enkel sammenheng mellom utrygg tilknytning i barndommen og senere psykiske lidelser. Tilknytningssystemet synes dessuten på godt og vondt å være relativt åpent og fleksibelt helt opp mot voksen alder. Det vil si at du kan få en trygg tilknytningsstil i voksen alder, selv om du som barn var utrygt tilknyttet. Det vil dessverre også si at du kan få en utrygg tilknytningsstil i voksen alder, selv om du som barn var trygg. Dette kan f.eks skje ved overgrep, traumer og vonde brudd/tap i voksen alder.

 

Tilknytningstraumer må forebygges!

Kronikken avslutter med følgende betraktninger:

En stadig økende mengde empiri er i ferd med å utdype og klargjøre sammenhenger mellom tilknytningsrelaterte traumer i barndommen og ulike psykiske lidelser. De eksisterende funnene bør allerede nå være sterke vekkere når det gjelder betydningen av å forebygge og tilby hjelp til barn og unge som opplever omsorgssvikt.

ed å satse på støtte til utsatte barn og familier kan vi både hjelpe barn som lider og høyst sannsynlig bidra til å forebygge alvorlige psykososiale lidelser, deriblant personlighetsforstyrrelser.

Det understrekes her betydningen av åpenhet om omsorgssituasjonen, mulighet for bearbeiding av traumer og tilgang til trøst og beskyttelse som helt avgjørende.

 

Kilde

Relatert