En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved avvik i personligheten. Tilstanden kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.

Personen er kjennetegnet av en kald likegyldighet overfor andres følelser og en manglende empati. Man har vist tegn på atferdsforstyrrelse som begynte før 15 års-alder.

Personen med dyssosial personlighetsforstyrrelse framstår med en manglende ansvarsfølelse og respekt for sosiale normer, regler og/eller forpliktelser. Ofte har man en mangelfull evne til å bli værende i relasjoner med andre mennesker, men har ingen problemer med å etablere nye relasjoner.

Personen har lav frustrasjonstoleranse eller en lav terskel for å ty til aggressiv atferd. Ofte vil disse personene kunne ha en voldelig atferd, og de er overrepresentert i voldskriminalitet. Personenen har en manglende evne til å føle skyld eller til å lære av erfaringer eller straff. De har tendens til å komme med bortforklaringer og til å være projiserende, dvs. til å gi andre skylden for sine egne negative sider.

Kilde: Wikipedia (antisosial personlighetsforstyrrelse)

Ny behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser

I en ny behandlingslinje for personlighetforstyrrelser laget av Oslo Univeristetssykehus, skrives det:

- Personer med denne personlighetsforstyrrelsen viser atferd fra 15‐års alderen i form av et vedvarende mønster som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter. I tillegg skal det foreligge en atferdsforstyrrelse som startet før 15‐årsalderen, karakterisert ved et vedvarende atferdsmønster hvor andres grunnleggende rettigheter eller sentrale aldersadekvate samfunnsmessige normer brytes.

For å få diagnosen (i følge DSM‐IV) må personen ha minst 3 av følgende 7 symptomer og tegn:

1. Følger ikke sosiale normer for lovlydig adferd ved gjentatte handlinger som gir grunnlag for arrestasjon
2. Vedvarende ansvarsløshet som viser seg ved gjentatt svikt i stabilt arbeid eller i økonomiske forpliktelser
3. Impulsivitet eller sviktende evne til å planlegge fremover
4. Svikefullhet, som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, bruk av falsk navn, eller ved å lure andre for egen vinnings eller fornøyelses skyld
5. Uansvarlig ringeakt for egen eller andres personlige sikkerhet
6. Mangel på anger som viser seg ved likegyldighet for eller bortforklaring av å ha såret, mishandlet eller stjålet fra andre
7. Irritabilitet og aggressivitet som viser seg ved gjentatte slagsmål eller overfall

Utredning / screening for antisosial / dyssosial personlighetsforstyrrelse

Robert Hares "Psychopathy Checklist" består av 20 kjennetegn med et poengsystem:

Er du usikker på om vedkommende har det eller det karaktertrekket: 0 poeng
Er du nesten sikker: 1 poeng
Er du helt sikker: 2 poeng

Her er de 20 karaktertrekkene. Tenk gjennom hvert punkt og sett poeng. Etterpå legger du sammen poengene.

1. Glatthet/overfladisk sjarm
2. Egosentrisitet/storhetsideer om egen verdi
3. Behov for impulser/lett for å kjede seg
4. Patologisk løgnaktighet/bedrageri
5. Bløffmakeri/manipulering
6. Manglende anger eller skyldfølelse
7. Manglende dybde av følelser
8. Ufølsomhet/mangel på empati
9. Snyltende livsstil
10. Oppfarende/dårlig kontroll av sinne
11. Aktiv, seksuell adferd med flere partnere
12. Atferdsproblemer før fylte 12 år
13. Manglende realistisk langtidsplanlegging
14. Impulsivitet
15. Uansvarlig foreldreadferd
16. Hyppige ekteskap/samboerforhold
17. Ungdomskriminalitet før fylte 15 år
18. Svikt under prøvetid eller løslatelse
19. Manglende ansvar for egne handlinger
20. Flere typer lovbrudd blant følgende 10: innbrudd, ran, narkotika, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelt overgrep, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel.

Resultat:

Under 20 poeng: Personen må regnes som et tvilstilfelle
Over 25 poeng: Vedkommende er innenfor grensene for den psykopatiske personlighetsforstyrrelsen

Behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse 

Det er store utfordringer knyttet til behandling av antisosial personlighetsforstyrrelse, noe som handler om kjerneproblematikken i denne forstyrrelsen.

I den nye behandlingslinjen for personlighetsforstyrrelser laget av Oslo Universitetssykehus skrives det:

- Det er mangelfull evidens for behandling av denne personlighetsforstyrrelsen (Cochrane, NICE). Det gjøres mange forsøk på tilnærminger, blant annet en mentaliseringsbasert behandling, men det er ikke utført studier som kan vise til effekt. Det er nå betydelig evidens for at det er to hovedveier ved utvikling av dyssosial PF. En undergruppe barn har allerede ved 4 års alder harde og ufølsomme emosjonelle trekk (callous unemotional traits), og man tror at denne undergruppen er forløper for senere utvikling av psykopatisk anitisosialitet . Disse barna responderer ikke på vanlig tilnærming og bryr seg for eksempel ikke om straff som sanksjon. Hos voksne med høy grad av psykopatitrekk og mye narsissisme har man ikke funnet behandling som virker, mens det i gruppen uten eller lite av psykopatitrekk er man mer optimstisk. Graden av psykopati bør derfor alltid evalueres ved diagnosen dyssosial PF . Har pasienten ikke disse trekkene, og gjerne har erkjennelse av sårbare sider, kan man vurdere systematisk psykoterapi og komorbid emosjonell instabilitet kan behandles som ved emosjonelt ustabil PF.

Hvis pasienten trenger mestringsorientert kurs for sin aggresjon, henvis til Sinnemestringskurs og/eller Alternativ til Vold (ATV).

I følgende oversiktsartikkel gis oversikt over nyeste forskning på behandling av psykopati. Noe av konklusjonen er at det ikke er enighet på fagfeltet om effektive metoder for behandling av psykopati.

Les også mer om behandling av psykopati i denne artikkelen om "den minst elskede pasienten".

• Les mer: Hva er en psykopat?