Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9315 abonnenter

Annonse   





Du kjenner nok til inntil flere av dem. Han som alltid tolker det du sier i verste mening; hun som blir rasende i det øyeblikk du ikke sier deg enig med hennes mening; han som hele tiden skal ha kontroll over deg og som helst skulle ha fastmontert et overvåkningskamera på deg for å vite at du ikke lyver, bedrar og er utro; henne som uansett hva du sier har et kritiserende motsvar, og som får deg til å føle deg dum, avvist og mindreverdig.

Å være paranoid innebærer at man er overdrevent mye på vakt overfor eventuelle fiendtlige motiver og intensjoner hos andres mennesker. Man har en overbevisning eller holdning som medfører dyp skepsis, mistenksomhet, behov for kontroll, behov for å være den som har makten, den som setter agenda, og man kan oppfattes utad som en sterk, hard, kald, avvisende og kanskje til og med som en skremmende person.

Samtidig kan det i realiteten vise seg at personen også har de stikk motsatte karaktertrekkene, når man ser nærmere etter. Fra et indre ståsted er nemlig den paranoide personen uhyre sårbar for krenkelser, avvisning og nederlag; og den sterke tendensen til å prøve å kontrollere den ytre verden (andre mennesker, andres meninger, andres atferd) kan anses som et forsøk på å håndtere sin indre angst for ikke å være god nok, for å bli avvist eller krenket.

Den paranoide personen har vansker med å gi tillit til andre mennesker, ut ifra en gjennomgripende forventning om at det uansett kommer til å ende med katastrofe; man kommer til å bli krenket, plaget, misforstått, bli dårlig behandlet, eller til å føle seg elendig over seg selv.

Løsningen på dette problemet blir for den paranoide personen å holde tilbake en hver form for ubetinget tillit til andre mennesker, og man blir isteden kontrollerende, dominerende, og stadig på vakt for om de andre gjør noe som bekrefter din opprinnelige antakelse: at de bare er ute etter å ta deg.

 

10 tegn på en paranoid person

  1. Rhino Thue er en av komiker Espen Eckbos rollekarakterer. Han er et glimerende eksempel på en paranoid person. Rhino tar alt opp i verste mening. Igjen og igjen føler han seg krenket, urettferdig behandlet, misforstått og utsatt for andres fiendlighet. Det han ikke vet er hvordan han selv inviterer andre personer inn i samspill som er preget av mistillit og fiendtlighet.

Den paranoide personen er med andre ord i en dyp tillitskrise overfor verden omkring, men han / hun erkjenner ikke problemet som sitt eget – ”det er ikke meg det er noe galt med, det er de andre.” Her er 10 tegn på at du har med en paranoid person å gjøre:

  1. Mistenker, uten tilstrekkelig grunnlag, andre for å ville utnytte, skade eller lure vedkommende. 
  2. Har en kamppreget holdning om egne rettigheter som ikke samsvarer med situasjonen eller omgivelsene
  3. Beskjeftiger seg sterkt med ubegrunnet tvil omkring lojaliteten og påliteligheten til venner og andre mennesker vedkommende omgås. 
  4. Er forsiktig med å betro seg til andre av grunnløs frykt for at det en sier vil bli brukt mot en. 
  5. Personen har en sterk overfølsomhet overfor avvisning og nederlag
  6. Oppfatter uskyldige bemerkninger eller hendelser som noe skjult nedverdigende eller truende. 
  7. Bærer nag over lengre tid, har vanskelig for å tilgi fornærmelser, urett, eller krenkelser. 
  8. Opplever at ens person eller omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer så raskt med sinne eller motangrep. 
  9. Mistenker stadig, uten at det er grunn til det, ektefelle eller partner for å være utro.
  10. Ser ofte konspirasjoner eller sammensvergelser, og finner en rekke bevis som bygger opp under antakelsene. Forsøk på å "motbevise" konspirasjonene tolkes gjerne inn i det paranoide systemet, og blir for personen en ytterligere bekreftelse på at han har rett

 

Den paranoide personen er i konflikt med seg selv

  1. Hva handler egentlig paranoia om? I denne videoen presenteres ett perpektiv på dette.

Personen med paranoid trekk er i en grunnleggende krise: Han eller hun framstår i sin væremåte stikk i strid med det som er den egentlige situasjonen:

  • Personen framstår utad som hard og tøff, men er egentlig selv svært sårbar
  • Personen framstår selv som lite interessert i å danne nære vennskapsbånd, men er egentlig livredd for å bli avvist
  • Personen får andre mennesker til å føle seg som dårlige eller mindreverdige mennesker, men er selv den som egentlig har et dårlig selvbilde. Isteden for å erkjenne det og ta ansvar for det, projiserer han/hun det ut på andre: som om det var egenskaper ved dem og ikke ved ham eller henne selv
  • Personen tolker inn fiendtlige hensikter hos andre, men er i realiteten selv den som har fiendtlige holdninger til andre – ikke for å være vanskelig, men for å være i forkant: ”Bedre å angripe først enn å vente til man blir angrepet."

 

De vonde sirklene: Paranoia skaper paranoia

paranoid-beredskap-onde-sirkler

Gjennom disse måtene å tenke, føle og opptre på setter den paranoide personen seg selv i en situasjon som blir preget av negative, selvforsterkende sirkler.

  1. Gjennom å være gjennomgripende mistroisk til verden mister man andres tillit, og man får en grunn til å være mistroisk
  2. Gjennom å innta en svært avvisende væremåte overfor andre, vil dette ofte føre til at man selv blir avvist
  3. Gjennom å forvente fiendtlighet fra andre, kan man gjennom sin forsvarspregede atferd (som lett kan oppfattes som kritiserende) framprovosere fiendtlige holdninger hos den andre
  4. Gjennom å forlange, kneble og prøve å kontrollere andres kjærlighet til deg, kan dette føre til at kjærligheten gradvis kveles og dør ut
  5. Gjennom å være overdrevent kontrollerende skaper du angst, trass eller motvilje hos den andre personen som gjør at du mister kontrollen, og du må derfor bli enda mer kontrollerende for å føle at du har kontrollen

Resultatet blir at man grunnet sin paranoide holdning ender opp i samspill med andre mennesker som uvegerlig opprettholder den paranoide holdningen: Akkurat det du frykter skal skje skjer fordi du frykter det.

 

Vanlige problemområder som inkluderer paranoia

Paranoide trekk, veremåter og tankemønstre kan gjøre seg gjeldende på ulike måter og i ulike grader. Her er noen vanlige problemer som følger av det å være paranoid.

 

Paranoia og relasjonsproblemer

  1. Denne filmen er laget av en person med paranoid personlighetsforstyrrelse. Vi får et innblikk i hvilke omfattende psykiske problemer dette skaper, og viktigheten av å bli møtt med forståelse.

Når man har så mye paranoide trekk at det skaper varige og omfattende vansker i kontakten med andre mennesker, kan det gi mening å snakke om paranoide personlighetsforstyrrelser. Slike tilstander handler om at personen er så styrt av paranoide forestillinger at det medfører et betydelig funksjonstap, og betydelig psykiske smerte, angst, sinne og fortvilelse.

Ulike behandlingsmetoder kan være virksomme for den som har en paranoid personlighetsforstyrrelse.

 

Paranoid psykose

Paranoia kan i en ekstrem form utarte seg som rene vrangforestillinger, og i slike tilfeller kan det handle om en paranoid psykose.

Eksempler på paranoide vrangforestillinger kan være at man er svært sterke overbevisninger om det å bli motarbeidet, forfulgt, forgiftet eller skadet, eller det kan gå på at man (til tross for motbevis) er hellig overbevist om at partneren er utro, at man er elsket av annen person (til tross for at dette er 100% bevist å ikke være tilfelle).

 

En vrangforestilling vil her forstås som en emosjonelt ladet idé som bryter fullstendig med virkeligheten, altså det som omgivelsene betrakter som riktig, sant eller virkelig. Denne forestilling lar seg ikke korrigere ved hjelp av fornuft eller logikk. Jo mer man prøver å argumentere imot en paranoid vrangforestilling, jo mer blir personen overbevist om at han eller hun har rett.

  1. Eksempel på paranoid psykose: Per (40 år)

    Per er overbevist om at en norsk, kvinnelig popstjerne egentlig elsker ham. Dette til tross for at han aldri har snakket med henne, og til tross for at vedkommende er lykkelig gift. Et hvert argument som søker å motbevise at dette kan være tilfelle, blir blankt avvist av Per. Han vet at hun elsker ham, og alle motargumenter har en forunderlig evne til å gjøre ham stadig fastere i troen på at han har rett.

Den paranoide mangler innsikt og forstår ikke at noe er galt. Ofte er det familiemedlemmer, politi, arbeidskolleger, andre leger enn psykiatere som først mistenker problemet og som søker psykiatrisk bistand. Vrangforestillingene er som regel påfallende avgrenset og logisk samhørende - pasienten er sinnsyk kun innenfor et avgrenset felt. 

 

Paranoia og voldsproblemer

I møte med temaet paranoia er det også nødvendig å ta opp temaet vold. Vold kan være preget at nettopp slike vonde sirkler, som gjør at den voldelige personen ikke umiddelbart tenker på seg selv som voldelig – men heller som et offer. Selv om personen i realiteten tyr til utstrakt bruk av psykisk kontroll, avstraffelser, eller maktbruk over andre mennesker, er det akkurat som om han eller henne mener at det er den andres skyld.

En person med paranoide trekk vil gjerne utøve vold imot andre uten å erkjenne det, eller han / hun vil kanskje erkjenne det men legge skylden på andre:

  1. Jeg må slå deg fordi du…
  2. Jeg må kontrollere deg fordi du…
  3. Om bare du kunne slutte med…, så skulle jeg slutte med…
  4. Om bare du kunne være til å stole på, så ville jeg…
  5. Det er din skyld at jeg slår. Du gir meg ikke noe valg.

 

En vanlig definisjon på vold er denne:

- Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.

 

I møte med en paranoid person som utøver vold, og som ikke vil erkjenne sitt eget ansvar for egne handlinger er det lite annet å gjøre enn å komme seg langt bort.

Erkjennelse av eget voldsproblem kan innebære

  • å erkjenne at man har en paranoid væremåte (ikke at "alle er imot meg")
  • å erkjenne at man har et tillitsproblem (ikke at "det er de andre som ikke er til å stole på")
  • å erkjenne at man trenger hjelp til å finne nye måter å tenke på (ikke at "det er de andre som må forandre seg")
  • å erkjenne at man aldri har rett til å bli voldelig
  • å erkjenne at man er den eneste som skal stilles som ansvarlig for mine egne handlinger

 

Det finnes flere behandlingstilbud for personer med voldsproblemer. Alternativ til Vold er et aktuell tilbud. 

 

Kilder:



Relatert om angst

Relatert om psykose

Relatert om personlighetforstyrrelser

Relatert om sorg og traumer