En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved avvik i personligheten. Tilstanden kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.



  

Symptomer ved avhengig personlighetsforstyrrelse 

En avhengig personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved at personen spiller en passiv rolle, og underkaster seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning.

Personen har et vedvarende og overdrevent behov for å bli tatt vare på som fører til underdanig klengete atferd og frykt for atskillelse. 

Personen med avhengig personlighetsforstyrrelse framstår som opptatt av at andre skal ta de fleste viktige beslutninger i ens liv. Man underordner egne behov i forhold til behovene til de man er avhengig av, og har en urimelig høy ettergivenhet overfor deres ønsker.

Personen preges av en manglende vilje til å selv stille berettigede krav til de man er avhengig av. Det er en grunnleggende følelse av å være utilpass eller hjelpeløs når man er alene, på grunn av overdreven frykt for manglende evne til å ta vare på seg selv.



Den sterke kretsingen rundt frykten for å bli forlatt av en person man har et nært forhold til, og for å bli overlatt til å ta vare på seg selv, fører til en begrenset evne til å ta dagligdagse beslutninger uten en overdreven mengde råd og bekreftelser fra andre.

 

Ifølge kartleggingsinstrumentet SCID-II er borderline personlighetsforstyrrelse kjennetegnet av



  • Har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser så sant vedkommende ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra andre. 
  • Trenger andre til å ta ansvaret for de fleste vesentlige områder av livet. 
  • Vansker med å gi uttrykk for uenighet med andre av frykt for å miste støtte eller akseptering. NB: omfatter ikke frykt som er realistisk.
  • Har vansker med å sette igang med prosjekter eller gjøre ting på egen hånd (på grunn av manglende selvtillit når det gjelder egne vurderinger eller dyktighet heller enn mangel på motivasjon eller energi). 
  • Går ekstremt lang for å oppnå hjelp og støtte fra andre, enda så langt som til frivillig å gjøre ting som er ubehagelig. NB: omfatter ikke atferd hvor intensjonen er å bli likt f.eks for å bli forfremmet på jobb.
  • Føler seg uvel og hjelpeløs alene på grunn av en overdreven frykt for ikke å være i stand til å ta vare på seg selv. 
  • Søker med stor iver etter et nytt forhold for å få omsorg og støtte når et nært forhold tar slutt. 
  • Er urealistisk opptatt av frykten for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv. 

Kilder: SCID-II. Wikipedia (avhengig personlighetsforstyrrelse)

 

Utredning / screening for avhengig personlighetsforstyrrelse

SCID-II blir ofte brukt for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser, og er et strukturert intervju som skal gjøres av behandler, vanligvis ved voksenpsykiatrisk poliklinikk (DPS). SCID-II vektlegger følgende symptomer. I hvor stor grad personen har:

 

  • Har vansker med å ta dagligdagse avgjørelser så sant vedkommende ikke mottar en mengde råd og forsikringer fra andre. 
  • Trenger andre til å ta ansvaret for de fleste vesentlige områder av livet. 
  • Vansker med å gi uttrykk for uenighet med andre av frykt for å miste støtte eller akseptering. NB: omfatter ikke frykt som er realistisk.
  • Har vansker med å sette igang med prosjekter eller gjøre ting på egen hånd (på grunn av manglende selvtillit når det gjelder egne vurderinger eller dyktighet heller enn mangel på motivasjon eller energi). 
  • Går ekstremt lang for å oppnå hjelp og støtte fra andre, enda så langt som til frivillig å gjøre ting som er ubehagelig. NB: omfatter ikke atferd hvor intensjonen er å bli likt f.eks for å bli forfremmet på jobb.
  • Føler seg uvel og hjelpeløs alene på grunn av en overdreven frykt for ikke å være i stand til å ta vare på seg selv. 
  • Søker med stor iver etter et nytt forhold for å få omsorg og støtte når et nært forhold tar slutt. 
  • Er urealistisk opptatt av frykten for å bli forlatt og måtte ta vare på seg selv. 

 

Hva hjelper ved avhengig personlighetsforstyrrelse?

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser har som mål å opprette bedre sosial fungering og tilpasning. I tillegg forsøker man å redusere akutt oppståtte symptomer, som for eksempel psykoser. Videre ytes støtte til å ri av kriser i forholdet til de nærmeste.

I behandlingssammenheng deles personlighetsforstyrrelsene i to grupper: milde og alvorlige personlighetsforstyrrelser. De milde personlighetsforstyrrelsene omfatter unnvikende-, tvangspreget- og avhengig personlighetsforstyrrelse, mens resten regnes blant de alvorlige.

Hovedbehandlingen for de milde personlighetsforstyrrelsene er samtalebehandling over lang tid (langtids psykoterapi). Dette foregår hos spesialist. En del vil ha bruk for tilleggsbehandling mot depresjon og angst.

Ved alvorlige personlighetsforstyrrelser kan det bli nødvendig med innleggelse og medisinsk behandling ved kriser, i tillegg til langtids psykoterapi. Støttesamtaler hos allmennpraktiker kan også være aktuelt.

Kilde: Norsk helseinformatikk (personlighetsforstyrrelser)

 

Lenker til mer informasjon om personlighetsforstyrrelser