Personen med en paranoid personlighetsforstyrrelse har en gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. 

Bilde: av Priscilla Du Preez på Unsplash



 

Symptomer ved paranoid personlighetsforstyrrelse

En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved avvik i personligheten. Tilstanden kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.

Personen med en paranoid personlighetsforstyrrelse har en gjennomgående mistillit og mistenksomhet overfor andre mennesker. Andres motiver blir fortolket som ondskapsfulle. 

Personen har en sterk overfølsomhet overfor avvisning og nederlag, og en endens til å bære nag i lengre tid.  Personen har lett for å feiltolke andres nøytrale eller vennlige handlinger som noe fiendtlig eller hånlig.





Det er en kamppreget holdning om egne rettigheter som ikke samsvarer med situasjonen eller omgivelsene.

Typisk er en tilbakevendende ubegrunnet mistanke om partners utroskap. Det er en klar tendens til selvhenføring og overdrivelse av egen betydning, dvs. at du tror at andre snakker deg når de ikke gjør det.

Paranoia forstås ofte som forfølgelsesvanvidd, og dette er et trekk som disse personene har mye av. Personen ser ofte konspirasjoner, og finner en rekke bevis som bygger opp under antakelsene. Forsøk på å "motbevise" konspirasjonene tolkes gjerne inn i det paranoide systemet, og blir for personen en ytterligere bekreftelse på at de har rett.

 





Ifølge kartleggingsverktøyet SCID-II kjennetegnes paranoid personlighetsforstyrrelse av følgende trekk

 

  1. Mistenker, uten tilstrekkelig grunnlag, andre for å ville utnytte, skade eller lure vedkommende. 
  2. Beskjeftiger seg sterkt med ubegrunnet tvil omkring lojaliteten og påliteligheten til venner og andre mennesker vedkommende omgås. 
  3. Er forsiktig med å betro seg til andre av grunnløs frykt for at det en sier vil bli brukt mot en. 
  4. Oppfatter uskyldige bemerkninger eller hendelser som noe skjult nedverdigende eller truende. 
  5. Bærer nag over lengre tid, har vanskelig for å tilgi fornærmelser, urett, eller krenkelser. 
  6. Opplever at ens person eller omdømme blir angrepet, uten at det er åpenbart for andre, og reagerer så raskt med sinne eller motangrep. 
  7. Mistenker stadig, uten at det er grunn til det, ektefelle eller partner for å være utro. 

 

Hva hjelper ved paranoid personlighetsforstyrrelse?

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser har som mål å opprette bedre sosial fungering og tilpasning. I tillegg forsøker man å redusere akutt oppståtte symptomer, som for eksempel psykoser. Videre ytes støtte til å ri av kriser i forholdet til de nærmeste.

I behandlingssammenheng deles personlighetsforstyrrelsene i to grupper: milde og alvorlige personlighetsforstyrrelser. De milde personlighetsforstyrrelsene omfatter unnvikende-, tvangspreget- og avhengig personlighetsforstyrrelse, mens resten regnes blant de alvorlige.

Hovedbehandlingen for de milde personlighetsforstyrrelsene er samtalebehandling over lang tid (langtids psykoterapi). Dette foregår hos spesialist. En del vil ha bruk for tilleggsbehandling mot depresjon og angst.

Ved alvorlige personlighetsforstyrrelser kan det bli nødvendig med innleggelse og medisinsk behandling ved kriser, i tillegg til langtids psykoterapi. Støttesamtaler hos allmennpraktiker kan også være aktuelt.