Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Psykopat blir ofte brukt som skjellsord om folk vi ikke liker, men hva er egentlig en psykopat, og finnes det psykopater? Kan en psykopat forandre seg? Her leser du om psykopati og hvordan du kan gjenkjenne en reell psykopat.

 


Først... hva psykopati ikke er

I en kronikk på BT.no forteller psykologspesialist og PhD Helge Andreas Hoff om psykopati. I denne kronikken trekkes noen viktige skillelinjer mellom psykopati og andre psykiske lidelser, som f.eks ruslidelser, borderline personlighetsforstyrrelse og psykotiske lidelser. Ved alle disse lidelsene kan det tidvis forekomme en væremåte som ligner på psykopati.

Men oftest ser vi at dette er et uttrykk for krise, livssituasjon eller sykdom og forsvinner med god hjelp, understreker psykologen.

Dette er en viktig bakgrunnskunnskap å ta med før du leser videre.

 

Psykopati - en helt spesiell psykisk lidelse

Sjarmør og Tyrann omhandler psykopater. Forfatterne er psykiater Alv A. Dahl og Aud Dalsegg, journalist i Dagbladet, og de skriver at psykopati står i en særstilling som psykisk lidelse av ulike grunner:


I en tid der alle lidelser skal ha et ansikt, er det ingen som står fram og sier: - Jeg er psykopat! Psykopati er en psykisk lidelse som ingen innrømmer eller forstår at de har.

Personer med psykopati har ingen opplevelse av at de har lidelsen, og fordi de mangler sykdomsinnsikt og sykdomsfølelse, har de heller ikke noe virkelig ønske om hjelp med problemene de skaper.

De menneskene som har vært utsatt for psykopatenes hensynsløshet, manipulering, psykiske og fysiske voldsbruk og utnyttelse, får gjerne store problemer. Det er disse menneskene som søker psykisk hjelp – ikke psykopatene.



De som blir psykopater har en gang vært barn, og tegnene på en skeivutvikling har vært til stede tidlig. Alvorlige atferdsvansker i tidlig alder vil være en vanlig forløper for psykopati i voksen alder.

 

Underliggende motiver om dominans, kontroll og utnyttelse

I nevnte kronikk på BT.no forteller psykologspesialist og PhD Helge Andreas Hoff at det er vanlig at folk forsøker å skape et godt førsteinntrykk i møte med nye mennesker, noe vi ifølge Helge Andreas Hoff gjør "ut fra et tilknytningsbehov, for å bli likt og akseptert." Han understreker imidlertid:

Psykopatiske personers motiv for å skape et positivt inntrykk er derimot ikke et tilknytningsbehov. Det er heller en måte å få deg til å tro på dem, gi dem informasjon og knytte bånd til dem så de kan dominere, kontrollere og utnytte deg for å oppnå økonomisk, sosial, seksuell eller annen egoistisk gevinst.

Han forteller også at noen med psykopati manipulerer andre mennesker fordi de nyter følelsen som det gir dem, og at en person med psykopati i liten grad er styrt av følelser som omsorg, empati, skyld og frykt. 

 

Eksempel på en psykopat fra virkeligheten

Sjarmør og Tyrann beskrives historien om ”Kongen på haugen”, som beskriver hvordan en psykopat kan oppføre seg på arbeidsplassen. Her gjengir vi historien:

  1. Kongen på haugen

    Allerede som student var Tore ansett som en lovende forsker. Han visste selv at han var flink, og han uttalte seg ofte deretter. Han var ikke redd for å sette professorene i gapestokken dersom de foreleste noe feil.

    Tore ville bli berømt. Nobelprisen hadde gjort inntrykk på ham. Han greide å snakke seg til en stipendiatstilling i laboratoriet til professor Jensen, en av de ledende forskerne på feltet. Her skulle han arbeide på et prosjekt sammen med Karl, som var noen år eldre og hadde startet prosjektet. Tore greide snart å fryse ut Karl og overta prosjektet. Uten at Karl var klar over det sende Tore inn flere publikasjoner om forskningsresultatene med bare seg selv som forfatter. Da artiklene ble godtatt, var det for sent for Karl å klage, og professor Jensen, som var mest opptatt av at artiklene kom fra hans laboratorium, tok Tore sitt parti da Karl klagde.

    Artiklene førte til at Tore ble professor i svært ung alder, og han greide å overtale en stor industribedrift til å investere i et forskningslaboratorium ledet av ham selv. Bedriften regnet med at resultatene fra laboratoriet kunne anvendes med god fortjeneste. Laboratoriet ble imidlertid ingen hyggelig arbeidsplass. Tore mistet ofte besinnelsen og da kjeftet han på laboriatorieteknikere og kontoransatte på en svært sårende måte. Han lot dem forstå at de var blottet for intelligens og at det var på ren nåde han beholdt dem i jobben.

    Laboratoriet hadde flere forskningsstipendiater som Tore skulle veilede i prosjektene deres. Overfor de kvinnelige stipendiatene var Tore pågående og frekk, så frekk at han krevde at de skulle ha sengekos med ham, slik at de kunne samarbeide enda tettere. Kvinnene var i en tvangssituasjon mellom å få gjort sitt forskningsarbeid med eller uten Tores veiledning. De kunne ikke lykkes uten Tores hjelp, og dette benyttet han seg av. Han hadde alltid sine favoritter blant kvinnene, noe som førte til forskjellsbehandling og dårlige kollegiale forhold.

    De mannlige stipendiatene hadde det ikke lettere. Hvis noen av dem var lovende, kunne Tore kritisere dem sønder og sammen. Det gjorde at mange av dem mistet motet og gav opp. Tore hadde bare respekt for dem som kunne ta igjen og være like tøff som ham selv, og han var redd for at det skulle dukke opp noen som var flinkere enn ham. Tore forlangte å være medforfatter på alle arbeider som utgikk fra laboratoriet, uansett om han hadde gjort noe på dem eller ikke.

    Som institutt skulle laboratoriet ha et råd med besluttende myndighet. Tore lot være å organisere dette inntil han fikk pålegg om det. Ved ledervalget truet han på forhånd de stemmeberettigede hver for seg med at alt ville bli kaos dersom han ikke ble valgt. De ansatte var så redd ham at de ikke så noen annen utvei enn å velge ham, selv om de egentlig foretrakk en annen.

    I styringen av laboratoriet ville Tore aldri at noe ble fast bestemt. Alt skulle holdes åpent og tas på sparket utifra de muligheter som viste seg. Dermed kunne Tore styre slik han fant det for godt. Det gjorde samtidig at de ansatte aldri visste hva de hadde å holde seg til når det gjaldt økonomi eller rettigheter. De tok opp en del ting med tillitsvalgte, men Tore greide alltid med en blanding av smiger og trusler å få de tillitsvalgte over på sin side. Hans talegaver og autoritet sørget for det.

    Laboratoriet innledet samarbeid med forskere som skulle skaffe blodprøver til analyse. For Tore skar dette samarbeidet seg hver gang. De andre forskerne følte at han utgav seg som ekspert på alt mulig ved siden av sitt fagfelt. Igjen ble det bråk om hvem som skulle publisere resultatene fra undersøkelsene, og Tore prøvde sin vane tro å lure de andre.

    Laboratoriet måtte etter hvert ansette en ledende forsker til, og de fikk tilsatt Olafsen, en svært godt kvalifisert mann. I intervjuene for jobben hadde Tore fått en følelse av at Olafsen var lett å manipulere. Det viste seg snart å ikke være tilfelle. Olafsen ble fort populær hos det misfornøyde personalet, og han begynte å ta opp ting i rådet som innebar kritikk av Tores lederstil.

    Tore følte seg truet og han satte ut rykter om at Olafsen hadde jukset seg til forskningsresultater på sin forrige arbeidsplass. Han anmeldte dette til Forskningsrådet, som så seg nødt til å sette ned en granskningskommisjon. Under granskningen kunne Tore sørge for at Olafsen ikke fikk noen assistanse til sine forsøk. Etter ett år ble Olafsen fullstendig renvasket, men Tore hadde fått et overtak. ”Ingen røyk uten ild,” selv om Olafsen var frikjent, mente Tore. Olafsen søkte seg bort fra laboratoriet, og i hans sted kom det en forsiktig type som ikke våget annet enn å danse etter Tores pipe.

 

Kjennetegn på en psykopat

I Sjarmør og Tyrann beskriver forfatterne at psykopati kjennetegnes ved løgnaktighet, manglende evne til innlevelse, og det å alltid legge skylden på andre.

  1. Hva er antisosial personlighetsforstyrrelse (psykopati)?


    Film om antisosial personlighetsforstyrrelse / psykopati

Utover dette nevner de følgende trekk som typiske for en psykopat:

  • Kald likegyldighet for andres følelser
  • Uansvarlighet og manglende hensyn til sosiale normer, regler og forpliktelser
  • Vedvarende uansvarlighet slik det viser seg gjennom gjentatt svikt i å holde en jobb eller i overholde økonomiske forpliktelser
  • Svikt i å følge sosiale normer for lovlydig atferd, og kan gi grunnlag for å bli fengslet
  • Svikefullhet som viser seg gjennom gjentatt løgnaktighet, bruk av falskt navn eller svindel av andre for vinningens eller fornøyelsens skyld
  • Sykelig løgnaktighet / bredrageri
  • Veldig lav frustrasjonsterskel og lav terskel for aggresjon, inkludert vold
  • Irritabilitet og aggresjon som viser seg gjennom gjentatt slagsmål eller overfall
  • Uttalt tendens til å skylde på andre, eller å komme med bortforklaringer av den atferden som skaper problemer
  • Impulsivitet eller manglende evne til å planlegge framover
  • Manglende realistisk framtidsplanlegging
  • Hensynsløs likegyldighet for sin egen eller andres sikkerhet
  • Manglende anger når man har såret, mishandlet eller stjålet fra andre
  • Glatthet / overflatisk sjarm
  • Selvsentrert, med storhetstanker om egen verdi
  • Stadig behov for nye impulser, lett for å kjede seg
  • Bløffmakeri, bruk av manipulasjon
  • Manglende dybde av følelser
  • Snyltende livsstil
  • Uforsiktig seksuell atferd
  • Hyppige ekteskap / samboerforhold
  • Uansvarlig foreldreatferd
  • Atferdsforstyrrelse før 15 år
  • Ungdomskriminalitet før 15 år
  • Flere typer lovbrudd
  • Svikt under prøvetid / løslatelse

Kilde: Hare - Psycopathy checklist (PCL-R)

 

50 kjenntegn på en psykopat

I boken Psykopatenes makt av Raimo Mäkelä skildres mange av de trekkene som kjennetegner en psykopat, og det gjengis en liste på en rekke kjenntegn som ofte karakteriserer en psykopatisk person. Det er understreket at ikke alle tegnene trenger å passe, men at ved psykopati vil ofte en overraskende stor mengde av trekkene gå igjen ifølge forfatteren:

  1. Han (eller hun) virker fysisk og psykisk normal.
  2. Han kler seg pent, kanskje oppsiktsvekkende fint.
  3. Han er utadvendt, målbevisst og effektiv
  4. Hans oppfatning om virkeligheten er normal og uforstyrret. M.a.o. ikke psykotiske symptomer.
  5. Han er intelligent, snarere over det normale nivået enn under.
  6. Han er mangesidig begavet og veldig sterk.
  7. Han er kontaktsøkende, flink til å få kontakt, og vennlig
  8. Han er flink til å opptre og en verbal begavelse
  9. Han virker som en steinhard leder
  10. Han har høye tanker om seg selv
  11. Han opptrer som en autoritet og er autoritær
  12. Han bøyer seg ikke under autoriteten fra noen andre
  13. Han har sine idoler eller autoriteter som han identifiserer seg med, men han blir ikke bundet av autoritene; han utnytter dem etter det som passer ham
  14. Han vil ha oppmerksomhet
  15. Hans behov for anerkjennelse og ros er uendelig
  16. Han klarer ikke å høre på når andre blir rost
  17. Han bøyer seg ikke under noe slags kritikk, hvem den enn skulle komme fra
  18. Han godtar ingen leder eller sjef ovenfor seg.
  19. Når man diskuterer med ham, føler man seg ikke i stand til å være uenig med ham
  20. Han deler folk i to etter hvordan de forholder seg til ham
  21. Han er likevel mistenksom mot alle
  22. Han er tiltrukket av andre narsissister, men bare av slike som ikke truer hans egen stilling
  23. Han krever at andre skal stole på ham, og anklager dem for ikke å gjøre det
  24. Han er misunnelig
  25. Han konkurrerer stadig med dem som han tror kan være en trussel for ham
  26. Hans tenkning virker logisk, men hans begrunnelser holder ofte ikke når man gransker dem nærmere
  27. Han fører stadig krig mot alle eller mot enkeltpersoner som ikke lystrer ham
  28. Han anklager andre for å ha sagt, tenkt eller gjort ting de verken har sagt, tenkt eller gjort
  29. Han bruker andre som midler til å nå sine egne mål ofte uten at disse merker det
  30. Han kjenner verken skam eller anger
  31. I stedet forandrer han sine synspunkter, sin taktikk og sine allierte slik at de passer til hver enkelt situasjon
  32. Seksuelt leter han etter det samme hos alle sine partnere, ikke stadig noe nytt hos en enkelt person, nemlig sin partner / kone
  33. Til partner / kone velger han ikke en som er penere, flinkere eller rikere enn ham, og som dermed ikke utfordrer ham eller når hans nivå
  34. Han glemmer lett sine løfter, utsagn eller sår som han har påført andre
  35. Han får andre til å føle seg skyldige for det de har gjort eller ikke gjort mot ham.
  36. I virkeligheten tilgir han aldri en fornærmelse.
  37. Man kan ikke stole på hans dømmekraft
  38. Hans selvportrett kan tegnes gjennom de anklager og den ros og begeistring han retter mot andre. ”Fortell hva du anklager andre for og hva du beundrer hos dem, så skal jeg fortelle deg hvem du er.” M.a.o. når han uttaler seg sterkt positivt eller negativt om andre, snakker han egentlig ofte om seg selv.
  39. Svakheter hos sine motstandere avslører han nådeløst
  40. Han kommer med uforskammede kommentarer om andre og gjør dem flaue
  41. Han dekker sine spor med grundighet
  42. Han er ikke kunstnerisk, følsom, øm, myk, empatisk, elskende, sørgende – når man ser ham ”bak kulissene”
  43. Han lever i nuet
  44. Han kan være hissig, ubehersket og lunefull
  45. I motgang er han villig til å søke ”hjelp” i alkohol og til og med narkotika
  46. I sitt uredde vanvidd kan en psykopatisk hærfører utslette sine egne tropper, hvis hans selvfølelse er krenket
  47. En psykopat arbeider ofte som offiser, politiker, skuespiller, musiker, sanger, programleder, talkshow-vert, predikant, profet, daglig leder, selvstendig næringsdrivende, formann, eller leder.
  48. Det er mer sannsynlig at han er en mann enn en kvinne. Psykopati er mer utbredt hos menn.
  49. Psykopatens oppførsel er i realiteten psykisk vold
  50. Han verken søker eller godtar psykiatrisk hjelp 

Relatert