hjelptilhjelp banner

Schizotyp lidelse er kjennetegnet ved eksentrisk oppførsel og avvikende tankemåter og følelsesregister, som ligner på mønstre man ser ved schizofreni, men hvor det ikke like klare avvik i personens fungering som ved schizofreni.

Bilde: av Daniel Mingook Kim på Unsplash



 

Symptomer ved schizotyp personlighetsforstyrrelse

En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved avvik i personligheten. Tilstanden kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.

Schizotyp lidelse er kjennetegnet ved eksentrisk oppførsel og avvikende tankemåter og følelsesregister, som ligner på mønstre man ser ved schizofreni, men hvor det ikke like klare avvik i personens fungering som ved schizofreni.

Perosonen har et gjennomgående mønster av sosiale og mellommenneskelige mangler, kjennetegnet ved sterkt ubehag ved, og redusert evne til nære forhold.





Dessuten forekommer tankemessige (kognitive) og sansemessige (perseptuelle) forstyrrelser og eksentrisk oppførsel. 

Atferden vil ofte virke  avvikende, eksentrisk, eller merkelig. Det er ofte en uttalt grad av mistenksomhet eller paranoide ideer, tvangsmessig grubling og mange uvanlige sanseopplevelser, inkludert somatosensoriske (kroppslige) hallusinasjoner/illusjoner, depersonalisering eller derealisering.

Språket og tankegangen er ofte vagt, omstendelig, metaforisk, overdetaljert eller stereotypt, og personen framstår som diffus og vanskelig å forså. Personen befinner seg på grenser til å være psykotiske.

 





Ifølge kartleggingsverktøyet SCID-II karakteriseres schizotyp personlighetsforstyrrelse av følgende trekk

 

  1. Selvhenføring (dreier seg ikke om vrangforestillinger). Kan f.eks være en opplevelse om at andre snakker om deg, eller at du tolker hendelser som spesielle tegn til deg.
  2. Underlige oppfatninger og magisk tenkning som påvirker atferden, og som ikke bare er et uttrykk for subkulturelle normer (F.eks. overtro, tro på evnen til å se inn i framtida, tankeoverføring, eller "sjette sans", andre kan føle mine tanker", hos barn og ungdom: bisarre fantasier og fikse ideer). 
  3. Uvanlige sanseopplevelser som inkluderer kroppslige sansebedrag. 
  4. Underlig tankeverden og måte å snakke på (f.eks. vag, omstendelig, metaforisk, overdetaljert eller stereotyp) 
  5. Mistenksomhet eller paranoide forestillinger.    
  6. Upassende eller avstengte affekter.    
  7. Underlig, eksentrisk, eller rar oppførsel eller framtoningspreg. 
  8. Mangler nære venner og fortrolige ut over første-ledds slektninger. 
  9. Sterk sosial angst som ikke avtar om vedkommende blir mer kjent, og som synes heller å være knyttet til negative oppfatninger av seg selv. 

 

Hva hjelper ved schizotyp personlighetsforstyrrelse?

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser har som mål å opprette bedre sosial fungering og tilpasning. I tillegg forsøker man å redusere akutt oppståtte symptomer, som for eksempel psykoser. Videre ytes støtte til å ri av kriser i forholdet til de nærmeste.

I behandlingssammenheng deles personlighetsforstyrrelsene i to grupper: milde og alvorlige personlighetsforstyrrelser. De milde personlighetsforstyrrelsene omfatter unnvikende-, tvangspreget- og avhengig personlighetsforstyrrelse, mens resten regnes blant de alvorlige.

Hovedbehandlingen for de milde personlighetsforstyrrelsene er samtalebehandling over lang tid (langtids psykoterapi). Dette foregår hos spesialist. En del vil ha bruk for tilleggsbehandling mot depresjon og angst.

Ved alvorlige personlighetsforstyrrelser kan det bli nødvendig med innleggelse og medisinsk behandling ved kriser, i tillegg til langtids psykoterapi. Støttesamtaler hos allmennpraktiker kan også være aktuelt.