hjelptilhjelp banner

En personlighetsforstyrrelse er kjennetegnet ved avvik i personligheten. Tilstanden kommer til uttrykk allerede i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.



 

Symptomer ved unnvikende personlighetsforstyrrelse? 

Personen har et vedvarende mønster av sosial tilbakeholdenhet, en følelse av ikke å strekke til, og overfølsomhet for negative vurderinger.

Personen med unnvikende personlighetsforstyrrelse er preget av en gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt. Det er en overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner, som kan føre til en uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.

Personen har ofte en innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet. Man unngår sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning. Det er en gjennomgripende følelse av å være mindre verdt enn andre. 





Det er typisk å ha en overfølsomhet overfor avvisning og kritikk.

 

Ifølge SCID-II kjennetegnes unnvikende personlighetsforstyrrelse av følgende trekk

  • Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt
  • av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning. 
  • Er ikke villig til å involvere seg ned andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt. 
  • Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort. 
  • Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. 
  • Er hemmet i nye mellom menneskelige situasjoner på grunn av følelsen av utilstrekkelighet. 
  • Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre. 
  • Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende tenker de kan føre en i forlegenhet.  

Kilder: Wikipedia (unnvikende personlighetsforstyrrelse). SCID-II





 

Utredning / screening for unnvikende personlighetsforstyrrelse 

SCID-II blir ofte brukt for å diagnostisere personlighetsforstyrrelser, og er et strukturert intervju som skal gjøres av behandler, vanligvis ved voksenpsykiatrisk poliklinikk (DPS). SCID-II vektlegger følgende symptomer. I hvor stor grad personen:

  • Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt
  • av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning. 
  • Er ikke villig til å involvere seg ned andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt. 
  • Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort. 
  • Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. 
  • Er hemmet i nye mellom menneskelige situasjoner på grunn av følelsen av utilstrekkelighet. 
  • Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre. 
  • Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende tenker de kan føre en i forlegenhet. 

 

Hva hjelper ved unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Behandlingen av personlighetsforstyrrelser har som mål å opprette bedre sosial fungering og tilpasning. I tillegg forsøker man å redusere akutt oppståtte symptomer, som for eksempel psykoser. Videre ytes støtte til å ri av kriser i forholdet til de nærmeste.

I behandlingssammenheng deles personlighetsforstyrrelsene i to grupper: milde og alvorlige personlighetsforstyrrelser. De milde personlighetsforstyrrelsene omfatter unnvikende-, tvangspreget- og avhengig personlighetsforstyrrelse, mens resten regnes blant de alvorlige.

Hovedbehandlingen for de milde personlighetsforstyrrelsene er samtalebehandling over lang tid (langtids psykoterapi). Dette foregår hos spesialist. En del vil ha bruk for tilleggsbehandling mot depresjon og angst.

Ved alvorlige personlighetsforstyrrelser kan det bli nødvendig med innleggelse og medisinsk behandling ved kriser, i tillegg til langtids psykoterapi. Støttesamtaler hos allmennpraktiker kan også være aktuelt.

Kilde: Norsk helseinformatikk (personlighetsforstyrrelser)

Abonner på vårt nyhetsbrev

Les spennende nyheter om angst, depresjon, ADHD, autisme, og mye mer.

 
Akkurat nå: 13396 abonnenter