Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9126 abonnenter

Annonse   



Mange av de som jeg har hatt samtaler med som psykolog har en ting felles: De strekker seg langt for å gjøre nær sagt alle andre til lags! De oppfattes som gode hjelpere i sin familie og sitt nettverk. Dette er vel og bra! Men problemet er at mange av dem ar blitt alt for gode hjelpere!

Det er tidligere skrevet om de usynlige hjelperne i Psykologtidsskriftet; om den den enorme belastningen man kan ha som pårørende av en syk partner, og om hjelpen som uteblir. Jeg har som psykolog selv møtt mange pårørende enten av psykisk syke, rusmisbrukere, funksjonshemmede, eller kronisk syke, og vil dele noen tanker om disse "gode hjelperne".

En nokså typisk historie: Hun (det er ofte en hun) kommer etter oppfordring fra legen til samtalebehandling for depresjon eller noe som faretruende begynner å ligne en depresjon. Hun forteller om hverdagen sin, og det blir raskt tydelig at hun har stått i store belastninger over tid. En syk mann, en sønn eller datter som ruser seg, en forelder som krever henne på pletten til en hver tid. En jobb eller to. Huslige plikter. Kanskje frivillig arbeid på toppen.

 

Hvorfor gikk det galt?

Disse menneskene imponerer meg. Helt i det skjulte bruker de det meste av sin tid og sine krefter på å redde andre - kanskje hele familien, jobben, og ellers alle andre som de får tid til å strekke seg for å hjelpe. Men på et eller annet tidspunkt går det galt: De blir engstelige, triste, slitne. Hva har skjedd?

Noen opplever en sterk skyldfølelse: "Han ruser seg ennå, hva har jeg gjort galt?" Noen kjenner på sinne: "Når han/hun trenger hjelp, er jeg der... men hva får jeg tilbake? Kun enda mer krav og forventninger!" Noen virker svært overrasket over at kroppen ikke lenger samarbeider som den pleier.

Det første man må forstå er i en slik situasjon er at det finnes en grense for hvor langt man kan strekke seg før det gjør vondt. Alle skjønner at dersom man strekker en gummistrikk, vil den på et eller annet tidspunkt ryke. Man skjønner også at dersom en kjører for fort med bil, vil man før eller siden havne i grøften. Å forstå egne grenser kan være langt verre!

 

Hva kan være til hjelp?

Det er viktig å understreke for disse alt for gode hjelperne, at deres innsats er svært god og at det å ville hjelpe andre er et meget positivt personlighetstrekk. De gode hjelperne er som regel allerede godt mottakelige for å få dårlig samvittighet, og det siste de trenger er å høre at hele deres livsprosjekt er et uttrykk for en eller annen nevrotisk svakhet.

Det som derimot hjelper er å lære seg å kjenne på egne grenser, å lære seg at man ikke er et udødelig supermenneske, å lære seg å si nei når man "bør" si nei. 

Mange vet dette godt på forhånd, men det er kanskje ikke så lett. Ofte er det ikke bare de som strekker seg for å hjelpe, men det kan vel så mye være at andre har lett for å be de om hjelp. De har over tid kommet inn i en rolle hvor de utsettes for andres forventninger, og hvor det kan være svært krevende å begynne å sette tydeligere grenser. 

 

Sosial støtte

Det er gjerne i en slik situasjon de alt for gode hjelperne kommer til samtalebehandling: De skjønner at de må gjøre noe, men ikke hva. Det forekommer dem som svært vanskelig å skulle balansere mellom andres forventinger og egne behov. Attpåtil har de ikke lenger like mye krefter som før, og kjenner på sterk utilstrekkelighet. 

Her må psykologen vokte seg for å gjøre de alt for gode hjelperne til flinke pasienter. Pasientene trenger selvsagt å bli tryggere på egne behov, men ofte er det også snakk om å finne gode praktiske løsninger: Ikke bare at de må sette grenser, men hvordan.

Et viktig spørsmål er derfor hvem som kan tre inn med sosial støtte. Ofte lar det seg gjøre å benytte eget nettverk, og bli åpnere for også å ta imot støtte - ikke bare gi! Andre ganger trengs det at noen utenfor nettverket kommer hjelpende inn. For mange blir det en svært god hjelp at andre i familien får hjelp!

Det er ikke minst viktig å spille på lag med pasientene - å diskutere ulike muligheter, og ikke minst å gi god informasjon om hva som finnes av hjelp. Det finnes mange tilbud som kan bidra til å lette situasjonen for familier som lever under overbelastning. Hjelptilhjelp.no ønsker å bidra til at det blir enklere å orientere seg i hva som finnes av tilbud!



Relatert