Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

I en video fra Institutt for mentalisering settes fokus på mentalisering og hvilken relevans mentalisering har for psykoterapi. Mentalisering er evnen til å forstå hva andre tenker og føler. Det er å forstå misforståelser, og å se seg selv utenfra og andre innenfra. Dårlig mentaliseringsevne er knyttet til dårlig sosial fungering og psykiske plager.

Denne artikkelen er basert på utdrag fra videoen under.


 

Mentalisering og MBT

Video: Institutt for mentalisering

 

Mentaliseringsevnen

I virkelighetens verden kan vi ikke se hverandres tankebobler. Vi må gjette oss til hva andre føler og tenker. Finn Skårderud forteller:


Mentalisering handler om sinn. Det handler om å forstå og kjenne sinn rimelig godt. Det handler om å være interessert i sinn. Det handler om andres, men også sitt eget. En måte å si det på er å forsøke å forstå andre innenfra og også å kunne se seg selv utenfra, og å forstå forhold mellom mennesker.

Når mentalisering svikter blir det ofte misforståelser, og i psykiatrien så er det mange misforståelser i betydning sterke symptomer. Mye psykiatri kan forstås som svekket mentalisering.

Stort sett er vi ganske gode, de fleste av oss, men noen strever mer. Men vi mister alle god mentalisering når det er sterke følelser på gang.



 

Svekket mentalisering og psykiske problemer

Når vi ikke klarer å forestille oss forskjellige grunner til at de oppfører seg sånn som de gjør lager vi mange problemer for oss selv – og for andre.

Folk er forskjellige med hensyn til mentaliseringsevne. De fleste av oss mentaliserer greit det meste av tiden. Andre strever mye med å forstå seg selv og andre. Dårlig mentaliseringsevne er knyttet til dårlig sosial fungering og psykiske plager.

Det kjennetegner mange med personlighetsforstyrrelser.

Her finner vi dysfunksjonelle tankemønstre der tankene ofte forveksles med virkeligheten, eller man har tanker som er dårlig koblet til virkeligheten. Og fremfor alt vil følelsene ofte ta over styringen. Og dette gjelder særlig for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

 

Mentalisering og emosjonelt ustabil personlighets-forstyrrelse

Personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har lav terskel for å føle seg avvist og samtidig lav terskel for sinne. Ofte har de trøblete liv hvor de selv og folk rundt dem har det mye vondt, og de holder ikke ut å bli forlatt av personer de bryr seg om. Ofte fører dette til selvmordsforsøk.

De er også ganske forvirret med hensyn til egen identitet: Hvem er jeg egentlig?

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelser har blitt ansett som vanskelig å behandle. Mentaliseringsbasert terapi (MBT) kan vise til gode behandlingsresultater for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

 

Mentaliseringsbasert terapi (MBT)

I videoen kan du lære mer om hva som kjennetegner denne behandlingsformen, og hvordan den fungerer i praksis. Det sentrale i behandlingen er å følge manualen og å opprettholde et mentaliserende fokus.

Ved Oslo Universitetssykehus har de en egen MBT-lab som skal være en støtte for terapeuter som bruker MBT som behandlingsmetode, og som også utgjør basis for en rekke forskningsprosjekter.

MBT består av både psykoedukasjon, gruppeterapi og individualterapi.

Vi tror at gjennom denne tradisjonen kan fagfolk møtes og videreutvikle det de er gode til, avslutter Finn Skårderud.

 

  1. Mentaliseringsbasert terapi. Demo (1)

  2. Mentaliseringsbasert terapi. Demo (2)

  3. Mentaliseringsbasert terapi. MBT-laben

 

Kilde

Relatert