Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Barn er avhengige av sine omsorgsgivere for å få en normal og god utvikling, men ikke alle barn får en trygg tilknytning til andre mennesker. Her leser du om barna med en utrygg tilknytning, og hvilke grep du som voksen kan gjøre - enten du er forelder, ansatt i skole, barnehage, eller på annen måte har nær kontakt med barn.

Denne artikkelen er basert på forelesning av psykologspesialist Arnt Ove Engelien om tilknytning og tilknytningsforstyrrelser hos barn og unge, samt på egne refleksjoner. Artikkelen er inspirert av Circle of Security (COS)-modellen, men synspunkter i denne artikkelen kan avvike fra det offisielle COS-programmet.


  

Tilknytning: Barnets usynlige, emosjonelle bånd til de voksne

Alle barn har behov for voksne rundt seg for å kunne vokse og utvikle seg på en positiv måte. Helt i fra spedbarnstiden danner barnet emosjonelle bånd til de menneskene som det har rundt seg, og dette skjer uansett om barnet blir møtt på en god eller dårlig, klok eller uklok, kjærlig eller ukjærlig måte fra de voksne.  

Tilknytning er et begrep som beskriver det usynlige, emosjonelle båndet som barnet danner til sine foreldre / omsorgsgivere - og som kan være et trygt bånd, eller et bånd som på ulike måter kan ha en følelse av utrygghet i seg.

Det er forsket på hvor mange barn som har en trygg tilknytningsstil og hvor mange som ikke har det. Forskningsresultatene til psykolog Mary Ainsworth viser at hele 35-40% av barn har en eller annen form for utrygg tilknytning, mens flertallet på 60-65% av barna blir vurdert til å ha en trygg tilknytning. 

 


Trygghetssirkelen: Rammen for barnets tilknytning

Tilknytningsteorien som oppstod utover på 1900-tallet innenfor utviklingspsykologien, blir idag mye brukt til å forstå hvorfor noen barn danner en trygg tilknytning, mens andre barn ikke gjør dette.

En metodikk som tar utgangspunkt i tilknytningsteori er Circle of Security (COS)-modellen. Denne sentrerer seg omkring er den såkalte Trygghetssirkelen, som er er en illustrasjon av hvilken rolle foreldrene og/eller omsorgsgiverne har for barnets tilknytning.

Trygghetssirkelen kan oppsummeres med at foreldre har to funksjoner overfor barnet: For det første å være en trygg base som barnet kan våge å bevege seg bort ifra uten at barnet dermed blir forlatt, og for det andre å være en sikker havn som alltid er der for å ta imot når barnet har behov for nærhet / trøst fra den voksne.



 

Den trygge tilknyting: Å bevege seg fritt i trygghetssirkelen

trygghetssirkelen1

Bilde: Kilde - forelesning

Ifølge COS-modellen har alle barn noen grunnleggende behov i møte med sine foreldre / omsorgsgivere for å danne en trygg tilknytning: 

- Jeg trenger at du støtter min utforskning. Jeg trenger at du passer på meg, fryder deg over meg, hjelper meg, har det gøy med meg.

- Jeg trenger at du tar imot meg når jeg søker deg. Jeg trenger at du beskytter meg, trøster meg, viser godhet imot meg, organiserer følelsene mine. 

Når barnet opplever å få disse behovene innfridd, og dermed kan bevege seg fritt i en trygghetssirkel rundt forelderen / omsorgspersonen, vil barnet kunne danne en trygg tilknytningsstil. 

Barna med trygg tilknytning beskrives på følgende måte:

Barnet har evne til adekvat følelsesregulering. Omsorgspersonene er sensitive, de overstimulerer sjelden, og de hjelper barna til å regulere følelser som blir så sterke at barnet mister kontrollen. 

 

Utrygg tilknytning: Når trygghetssirkelen blir begrenset

Ikke alle barn har det slik som beskrevet over. Mange barn har ikke denne grunnleggende følelsen av trygghet i møte med sine foreldre eller omsorgsgivere.

Psykolog og forsker Mary Ainsworth, skisserte tre undertyper av utrygg tilknytningsstil hos barn: Den engstelig / unnvikende tilknytningsstilen, som kjennetegner 15% av barna; den engstelig / ambivalente tilknytningsstilen, som kjennetegner 5-10% av barna; og til sist er det den engstelig / desorganiserte tilknytningsstilen, som kjennetegner omtrent 15% av barna.

Det er den sistnevnte, den desorganiserte tilknytningsstilen, som i størst grad har sammenheng med senere utvikling av psykiske lidelser, og som kan oppstå når det har vært en alvorlig svikt i omsorgen.

 

Barna med unnvikende tilknytning

Ifølge COS-modellen kan barna med den unnvikende tilknytningsstilen beskrives med følgende utsagn:

Jeg trenger at du tar imot meg når jeg søker deg, men det gjør oss ukomfortable, så jeg sender deg feilsignaler om hva jeg trenger gjennom å handle som om jeg trenger å utforske eller holde avstand.

Det er beskrevet om disse barna at:

  • Barnet nedregulerer følelsene sine og trekker seg unna. 
  • Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og har lite fysisk kontakt med barnet.
  • Foreldrene har vært konsekvent avvisende.
  • Tydelige følelsesuttrykk fra barnet blir avvist av foreldrene – særlig de negative.
  • Strategien blir undertrykking av følelser og minimalisering av tilknytningsbehov.
  • Strategien er smart, for den hindrer foreldrene i å forsvinne helt – det er dette som må til fra barnets side for å beholde foreldrene nær!

trygghetssirkelen-unnvikende

Bilde: Kilde - forelesning

Med andre ord er dette en tilknytningsstil hos barnet hvor barnet gir et falskt inntrykk av å være mer uavhengig av foreldrene enn det barnet egentlig er. Barnet sender ut feilsignaler om å være mer tilpasset og selvstendig enn det som er sant.

For foreldre og omsorgspersoner som møter disse barna er det derfor viktig å jobbe med å fange opp barnets feilsignaler, og å aktivt tilby barnet nærhet og trøst når det trenger det. Det kan f.eks handle om å finne en empatisk og passende måte å vise interesse for barnets følelser og tanker, selv om barnet kan prøve å skjule hva det egentlig føler eller tenker på. 

Det er gode muligheter for at du kan hjelpe barnet ditt fra en unnvikende til en trygg tilknytning, men ofte kan det være nyttig å få hjelp og støtte fra profesjonelle - da det kan ta tid og krefter for de voksne å lære seg å "lese" barnet på en riktig måte, og å inngå i nye typer samspill i de vanskelige situasjonene.

 

Barna med ambivalent tilknytning

Ifølge COS-modellen kan barna med den ambivalente tilknytningsstilen beskrives med følgende utsagn:

Jeg trenger støtte til utforskning, men det gjør oss ukomfortable, så jeg sender deg feilsignaler om hva jeg trenger gjennom å handle som om jeg trenger trøst og/eller beskyttelse.

Det er beskrevet om disse barna at:

  • Barnet pleier å underregulere egne følelser (altså ikke regulere dem) for å få respons fra foreldrene. 
  • De må ofte skru volumknappen på maks styrke for å få foreldrene til å reagere.
  • Foreldrene er i sin tur uforutsigbare og vekslende i sin responsivitet (mangel på svar).
  • Foreldrenes svar er inkonsistent med de behovene som barnet signaliserer (feil svar).
  • Barnet blir svært opptatt av relasjoner, og reagerer veldig sterkt følelsesmessig – uten å klare å tenke fornuftig rundt dette.
  • Barnet blir klamrende, men vanskelige å roe. Dette er en smart strategi for barn som har foreldre som ofte ikke er der for dem – hvis de klamrer seg fast, kan ikke foreldrene forsvinne.

trygghetssirkelen-ambivalent

Bilde: Kilde - forelesning

Med andre ord er dette en tilknytningsstil hos barnet hvor barnet gir et falskt inntrykk av å være mer avhengig av foreldrene enn det barnet egentlig er. Barnet sender ut feilsignaler om å bare ha lyst å være hos foreldrene - når det egentlig har et ønske om å leke, utforske og gjøre noe annet.

For foreldre og omsorgspersoner som møter disse barna er det derfor viktig å jobbe med å fange opp barnets feilsignaler, og å aktivt tilby barnet støtte til at det kan utforske omgivelsene på en måte som ikke gjør at de føler seg forlatt av de voksne. Det kan f.eks handle om å engasjere seg aktivt i barnets aktiviteter, å være deltakende, og å tilby barnet all den oppmerksomhet og støtte som det trenger for at det skal kunne våge å gjøre seg litt mer selvstendig fra den voksne.

Det er gode muligheter for at du kan hjelpe barnet ditt fra en ambivalent til en trygg tilknytning, men det kan være nyttig å søke hjelp og støtte fra profesjonelle, slik at du lærer deg å "lese" barnet på en riktig måte og å endre samspillet med barnet i de vanskelige situasjonene.

 

Barna med desorganisert tilknytning

Ifølge COS-modellen kan barna med den desorganiserte tilknytningsstilen beskrives med følgende utsagn:

Jeg trenger deg, men du er så skremmende eller skremt at jeg ikke har noen å støtte meg til, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Det er beskrevet om disse barna at:

  • Omsorgspersonene er uforutsigbare, skremmende eller skremte og har sannsynligvis ikke gjennomarbeidet egne traumer eller tap. 
  • Barnet føler derfor mye frykt. Det er en frykt uten løsning.
  • Dette stiller barnet overfor et uløselig dilemma; barnet er i situasjoner hvor det er redd, og trenger derfor å søke nærhet, omsorg og trøst hos foreldrene sine – men samtidig er det foreldrene som faktisk gjør det redd! Den som skal beskytte, er den som utgjør fare.

trygghetssirkelen-desorganisert

Bilde: Kilde - forelesning

Det er presisert at et barn kan ha ulik tilknytningsstil overfor foreldrene sine, det vil si at det trenger ikke å ha en desorganisert tilknytning til begge foreldrene, selv om barnet har det overfor den ene foreldren. Når barnet er trygg på minst en av de voksne, er dette svært beskyttende for barnets videre utvikling - sammenlignet med om barnet har en desorganisert tilknytning til begge sine foreldre.

Det presiserer også at foreldre ofte kan skremme eller være skremte overfor barn, uten at barna blir desorganiserte. Forskjellen ligger i reparasjonen, hvor vidt dette blir ordnet opp i overfor barnet eller ikke.

For foreldre til barn med desorganisert tilknytningsstilen er det avgjørende at man søker profesjonell hjelp. Det er viktig å vite at tilknytningen kan repareres, men at det også er svært viktig at dette blir gjort. Med riktig hjelp kan du klare å møte barnet på en måte som støtter dets utvikling, og som kan bane vei for en tryggere tilknytningsstil hos barnet. For ansatte i skoler og barnehager er det viktig å ta barnets signaler på alvor, og å bistå barnet med at det får hjelp selv i tilfeller hvor foreldrene ikke selv er villige til å søke denne hjelpen.

 

Den gode og utviklingsstøttende oppdragerstilen

COS-modellen har ført fram til noen grunnleggende råd for hva som er en god og utviklingsstøttende oppdragerstil, og som gir barna mulighet for å danne trygg tilknytning. Disse rådene kan brukes både av foreldre og alle andre voksne som har kontakt med barna, ikke minst i skoler og barnehager. Mantraet i COS-modellen om den gode oppdragerstilen er dette:

(Nesten) alt man trenger å vite for å være forelder kan sies med mindre enn 20 ord. Alltid: Vær større, sterkere, klokere og god. Når det er mulig: Følg barnets behov. Når det er nødvendig: Ta styring

Og i tillegg kan det være greit å vite at det er vanlig å gjøre feil. Feil kan korrigeres, men når feilene ikke er et unntak, men snarere en regel, så er det viktig å søke å korrigere på samspillet med barna - slik at barnet får muligheten til en trygg tilknytning til deg som omsorgsperson.

Det kan være oppmuntrende å vite at barn er fleksible, og selv om de har fått en utrygg tilknytningsstil, så kan dette korrigeres når samspillet med barnet utvikler seg positivt. Det er sagt om dette at varig atferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne.

For de som ønsker hjelp til å få et bedre samspill med barna, er det utformet et eget kurs og veiledningsopplegg kalt Circle of Security (COS) som har til siktemål å støtte konkret opp under en slik foreldrestil. Disse kursene blir mye brukt, og får svært gode tilbakemeldinger fra foreldre som deltar.  

 

 

Relatert