Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Skammer du deg for mye? Skamfølelsen er vanskelig å gripe tak i, men kan farge hele ens vesen.


Dette skriver psykolog Johanne Teigar Jacobsen på Psykologisk.no. For noen tar skammen en alt for stor plass i livet, og det er ikke sikkert at de tenker bevisst på dette. For noen er skammen en så integrert del av personligheten, at man kanskje tenker at "jeg bare er sånn," "det er noe galt med meg", "jeg fortjener ikke å bli satt pris på," og så videre.

Skammen er ofte en veldig viktig del av lidelser som sosial angst, depresjon og traumelidelser. Den er også en viktig del av ulike personlighetsforstyrrelser.

 

Skammen er naturlig

I dette innlegget vil jeg dele noen av utdragene om skam fra den nevnte artikkelen. Psykologen skriver:

I likhet med andre grunnleggende følelser som tristhet, sinne, glede og nysgjerrighet, er skam en følelse vi alle kan kjenne oss igjen i. Hver og en av oss har kjent skam på kroppen og vet hvordan følelsen får en til å ville synke ned i bakken og forsvinne.


Hun poengterer at skammen er veldig naturlig. Det vil si: Det er en del av våre medfødte følelser, og den har en viktig sosial funksjon. Tenk bare på personer du kjenner som "ikke eier skam i livet" (!). Atferden slike mennesker viser, er sannsynligvis slett ikke noe ideal som du strever etter - og isåfall skal du i utgangspunktet sette pris på at du er utstyrt med en evne til å skamme deg. 

 

For noen tar skammen overhånd

Men for noen har skammen som sagt tatt en alt for stor plass i livet. Hva da?



Psykolog Johanne Teigar Jacobsen skriver:

- Skamfølelsen er del av vårt følelsesrepertoar fra svært tidlig alder, men forsterkes også gjennom læring. Å erfare skam er betydningsfullt for barnets sosialiseringsprosess. Samtidig vet vi at barn som vokser opp med stadige påminnelser om egen utilstrekkelighet, som blir oversett eller straffet, fort lærer å skamme seg for mye.

Og videre:

- Når man først har erfaring med å skamme seg, er forventingen om fremtidig skam i seg selv nok til å påvirke hvordan man handler. Slik fremhever skam hvor hvor avhengig vi er av relasjoner. Relasjoner er det viktigste for oss, men også ofte det vanskeligste.

 

Bevisstgjøring hjelper

Hun skriver på en god måte om hvordan skammen kan oppstå helt naturlig (som en primærfølelse) eller som en reaksjon på andre følelser (som en sekundærfølelse). Et viktig poeng er at bevisstgjøring omkring disse prosessene kan hjelpe oss til å ikke bli overveldet av skamfølelse, og om betydningen av å være bevisst på hvordan vi "snakker" med oss selv. 

Husk på at du er den personen du snakker mest med i løpet av livet; så hvordan du prater med selv har mye å si for hvordan du føler deg... 

Jacobsen skriver om dette:

- Skam opprettholder psykisk lidelse blant annet ved å understøtte en streng indre dialog. Dette er noe vi ikke ofte ikke er oss bevisst. Ved å angripe oss selv får vi en viss form for kontroll over skammen, men det tærer sakte, men sikkert på oss. Den som skammer seg kan for eksempel oppleve destruktiv selvkritikk som helt selvfølgelig, som noe en fortjener.

Når vi er bevisste på skammen åpner dette opp for at tankene om skam og skyld kan bli korrigert.

Relatert