Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Du har kanskje hørt om Milgrams studie av lydighet? Dette er en av de mest klassiske studiene innenfor moderne psykologi, og det er også en av de dystreste. Nå er den blitt gjennomført på nytt - og resultatene viste at den er like gyldig idag som noen gang.

Det var i 1961 at psykologen Stanley Milgram ville teste hvor "lydige" folk flest er imot en autoritetsperson. Noe av bakgrunnen for studien var å prøve å forståhvordan så mange mennesker kunne være villige til å gjennomføre grusomhetene man var vitne til i Nazi-Tysklands herjinger under 2. verdenskrig, der blant annet 6 millioner jøder ble drept. 


Det nesten umulige spørsmålet var hvordan dette kunne være mulig - og om et av svarene ligger i menneskers tilbøyelighet til å "følge ordrer" - uansett hva ordrene dreier seg om.

 

Et "fikset", men svært realistisk spill

Studien til Milgram dreide seg kort sagt om dette:

40 menn i alderen tjue til femti år fra ulike samfunnslag ble invitert til å være med i en studie. De ble fortalt at de skulle delta i et enkelt pedagogisk forsøk for å undersøke effekten av straff ved opplæring. De ble videre fortalt at eksperimentet ville vare i omtrent 1 time, men de kunne avbryte eksperimentet på et hvilket som helst tidspunkt. 

I hvert eksperiment deltok 3 personer. En forsøksleder, en «lærer» og en «elev».


Før forsøket startet skulle det foretas loddtrekning om hvem som skulle være lærer og hvem som skulle være elev. Loddtrekningen var imidlertid «fikset» slik at personene som intetanende hadde meldt seg på studien alltid ble "lærer". En innleid skuespiller var alltid elev. 

 

Se dokumentar om studien her



Dokumentar om Milgrams studie

 

Skulle gi elektrisk støt når den andre personen gjorde feil

I selve eksperimentet skulle eleven - altså skuespilleren - gjøre oppgaver og dersom svaret var feil skulle læreren - altså den intetanende personen - trykke på en bryter som gjorde at eleven (som for øvrig ikke var synlig for læreren) fikk et elektrisk støt. Forsøkslederen var en streng og myndig person som instruerte læreren om å gi elektrisk støt til personen bak veggen. 

I virkeligheten ble det ikke gitt noe elektrisk støt, men personene som deltok i studien ble ledet til å tro at det var det som skjedde. I starten av eksperimentet fikk de nemlig selv et elektrisk støt av laveste grad (45 Volt). Dermed var det ingen som helst grunn for dem til å tro at dette ikke skjedde på ordentlig. 

For hver av de 40 personene som deltok i studien skjedde det samme: De ble bedt om gi elektrisk støt til personen bak veggen, og etter hvert ble strømmengden stadig økt, noe som tydelig framgikk av instrumentene rett framfor dem. Der fikk de se at bryterne gav 45 Volt på laveste nivå og helt opp til 450 Volt. De øverste trinnene var dessuten merket med "FARE – meget alvorlig støt", mens de enda høyere nivåene var merket med "XXX".

 

Ble utsatt for press om å fortsette

Naturlig nok ble det forventet at mange ville vegre seg for å gi slike elektriske støt til en annen person, og som en del av eksperimentet skulle forsøkslederen presse de som ikke ville. Med andre ord forsøkslederen gav ordrer om å fortsette. Nærmere bestemt sa han "Vær snill og fortsett", "Eksperimentet krever at du fortsetter, vær snill og fortsett", "Det er meget viktig at du fortsetter. Fortsett", og "Du har intet valg, du må fortsette."

Med andre ord: Eksperimentet skulle nå teste hvor langt helt normale mennesker var villige til å gå i å gi potensielt dødelige mengder elektriske støt til et annet menneske - uten noen annen form for tvang enn at de fikk strenge ordrer.

Det som utspilte seg var at når de elektriske støtene økte i styrke, så skrek og ropte personen bak veggen mer og mer i smerte. Etter hvert begynte skuespilleren også regelrett å be om nåde, og om at det ikke måtte gis mer strøm. Når bryterne med de aller høyeste nivåene ble trykket på, ble det til slutt helt stilt - dette for å simulere at personen rett og slett hadde svimt av - eller kanskje regelrett var død.

 

Flertallet utførte de grusomme handlingene

I forkant av studien ble 14 av professorene ved Yale Universitet, som var studien ble gjennomført, spurt om hvor mange personer de trodde ville være villig til å gå helt opp til maks styrke av elektrisk støt. Svaret var at de trodde omtrent 1% av personene ville være villige til dette, og at det da ville gjelde personer med sadistiske personligheter.

De utrolige funnene viste imidlertid noe helt annet: Hele 65% av de som deltok godtok å gi maks strøm - og dette til tross for at alle visste at de kunne trekke seg når som helst. Senere replikasjoner av studien har vist tilsvarende funn på i overkant av 60% som har vært villige til å gå helt ut.

Men dette var altså for 50 år siden. Helt nylig ville forskere undersøke om studien fremdeles har gyldighet. En gruppe forskere ved SWPS University of Social Sciences and Humanities i Polen gjennomførte studien på nytt, i det de kalte en "delvis replikasjon" av Milgrams studie. I den nye studien deltok 80 intetanende personer. 

De polske forskerne fant at hele 90% av forsøkspersonene fullførte hele eksperimentet, det vil si at de gav full strømstyrke til en annen person. 

 

Vi har mye å lære

I etterkant av disse studiene har personene som har deltatt fortalt at de opplevde forsøket som svært realistisk - og flere har fortalt at de opplevde at støtene de gav kunne være dødelige for personen som utsattes for dem.

En viktig lærdom av Milgrams lydighetsstudie er at det er vanlig at mennesker er i stand til å utføre grusomme handlinger når de er i en situasjon hvor de gis ordre om dette. Med den nye polske studien minnes vi om at dette er noe som heller ikke synes å ha forandret seg i løpet av de siste tiårene. 

Milgrams studie er antakelig en av de viktigste studiene som har vært gjennomført innen psykologien, og den er ikke uten paralleller til hendelser i den virkelige verden.

Studien forteller imidlertid også en annen historie: Det var noen mennesker som stod imot, og som nektet å følge de forferdelige ordrene. Vi har mye å lære av slike mennesker. Vi har mye å hente på å forsøke å være slike mennesker.

Les også