hjelptilhjelp overst 4

Finn psykisk hjelp og kurs

FINN HJELP / KURS AVANSERT SØK
 
 

Registrer nytt hjelpetilbud / kurs (gratis)

 

 

 

 



 

Hva er psykose?

Psykoser kan betraktes som alvorlige "forvirringstilstander", og betegner egentlig svært dyptgående nervøse sammenbrudd. Psykosen er en prosess, hvor det psykotiske gjennombrudd eller sammenbrudd er et stadium i sykdomsutviklingen. Før psykosen inntrer har pasienten ofte hatt mer generelle og uspesifike tegn på psykisk lidelse, som f.eks. søvnforstyrrelser, angst, depresjon og isolasjon.

Det kan ta lang tid fra en person utvikler en slik alvorlig "forvirringstilstand" for første gang, til vedkommende får behandling. Mange pasienter kan gå i flere år fra de første sykdomstegn viser seg til pasienten får behandling i det psykiske helsevernet. Vi snakker om en forsinkelse i behandlingen. En studie fra Rogaland fylke i Norge viste at det i gjennomsnitt tok to år fra pasienten viste symptomer på psykisk sykdom til de fikk behandling.

Psykose er en betegnelse på den forstyrrede virkelighetsoppfatningen som er nevnt ovenfor, mens schizofreni er navnet på en sykdom som er kjennetegnet av en langvarig psykose.

  

Vanlige symptomer på psykose

Personer med psykose kan ha ett eller flere av følgende symptomer: hallusinasjoner, vrangforestillinger og/ eller eller tankeforstyrrelser:

Hallusinasjoner

En hallusinasjon er sanseopplevelse uten ytre stimuli. Hallusinasjoner er forskjellige fra illusjoner eller sanseforvrengning, som er feiltolkninger av eksterne stimuli. Hallusinasjoner kan oppstå i hvilken som helst av de fem sansene og kan inkludere enkle sanseinntrykk (for eksempel lys, farger, smaker og lukter) til mer meningsfylte opplevelser som å se og samhandle med dyr og mennesker, høre stemmer, ogå ha komplekse taktile opplevelser.

Auditive hallusinasjoner, spesielt å høre stemmer, er et vanlig og ofte fremtredende trekk ved psykose. Hallusinerte stemmer kan snakke om eller til personen, og kan omfatte flere «talere» med forskjellige personligheter. Hørselshallusinasjoner er ofte særlig plagsomme når de er nedlatende, kommanderende eller forstyrrende.

Ikke alle som hører stemmer, er psykotiske. En forskningsstudie har vist at flertallet av mennesker som hører stemmer ikke er i behov for psykiatrisk hjelp. «The hearing voices movement» er etablert for å støtte stemmehørere, uavhengig av om de har en psykisk lidelse eller ikke.

Vrangforestillinger

Psykose kan medføre vrangforestillinger, og noen ganger kan disse være av paranoid natur. En vrangforestilling er en forklaringsmodell eller virkelighetsoppfatning som ikke deles av (særlig mange) andre. Karl Jaspers har klassifisert psykotiske vrangforestillinger i primære og sekundære typer. Primære vrangforestillinger oppstår plutselig og kan ikke forstås som normale mentale prosesser, mens sekundære vrangforestillinger kan oftest forstås som et utslag av bakgrunn eller situasjon (f.eks, etnisk tilhørighet, seksuell legning, religiøs tro, overtro).

Tankeforstyrrelse

Tankeforstyrrelse er forstyrrelse av bevisste løpende tankeprosesser, og kommer tydeligst til uttrykk ved innvirkning på tale og skrift. Personen kan miste kontroll over sine assosiasjoner, og blir springende. Hvis assosiasjonene skjer flere ganger i samme setning fører dette til oppbrytning av semantisk innhold. I den alvorligste formen blir talen uforståelig, og blir da kalt «ord-salat».

 

Kilder: TIPS - Wikipedia - Helsebiblioteket

 

Hva er schizofreni?

Helsebiblioteket skriver:

- Schizofreni er vanligvis et langvarig psykisk helseproblem. Hvis du har schizofreni fungerer hjernen din litt annerledes enn andre menneskers hjerner. Sykdommen påvirker tanker, følelser og måten du opplever verden på. Du kan i perioder oppleve at det er vanskelig å forstå forskjellen på hva som virkelig skjer, og hva du innbiller deg. Legene kaller dette psykose. De forvirrede tankene gjør at du oppfører deg på en uvanlig måte.

Legemidler kan bidra til å bringe symptomene under kontroll. Legemidler som tas over lang tid kan forhindre at symptomene kommer tilbake. Noen mennesker opplever bare én periode med psykose, mens andre opplever gjentatte episoder. Periodevis kan du være fri for symptomer, i andre perioder kan du ha plagsomme symptomer som ikke forsvinner.

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

  • Å ha en nær slektning med schizofreni
  • Tidlige livserfaringer, herunder ikke å få nok oksygen under fødselen
  • Miljøet rundt deg, for eksempel å bo i en by heller enn på landet

Disse faktorene øker risikoen for å få schizofreni. Men legene tror at hendelser som inntreffer også etter hvert som en blir eldre kan bidra til å utløse en episode med symptomer på schizofreni. Disse hendelsene kan være:

  • Å oppleve mye stress
  • Bruk av rusmidler som cannabis. eller mye alkohol
  • Å være sosialt isolert og ikke ha støtte fra nettverk

 

Kilder: TIPS - Wikipedia - Helsebiblioteket

 

Tegnene som gir grunn til bekymring for psykose eller schizofreni

Følgende tegn bør gi grunn til å tenke at personen trenger hjelp, og at det kan være grunn for å sette inn tidlig hjelp i forhold til en mulig psykose.

  • Trekker seg tilbake fra familie og venner
  • Er redd for å forlate huset
  • Sover dårlig og spiser lite
  • Er overopptatt av et spesielt tema, som f. eks. døden, politikk eller religion
  • Forsømmer personlig hygiene
  • Oppnår dårligere resultater på skolen
  • Har problemer med å konsentrere seg og huske ting
  • Snakker om, eller skriver ting, som ikke gir noen mening
  • Får panikk, er ekstremt engstelig, merkbart deprimert eller har selvmordstanker
  • Mister variasjon i humøret
  • Mangler uttrykk for følelser
  • Har markerte svingninger i humøret
  • Har upassende følelsesmessige reaksjoner
  • Hører stemmer som ingen andre kan høre
  • Tror, uten grunn, at andre lager komplott mot, spionerer på eller følger etter en
  • Tror at en blir skadet, eller påvirket til å gjøre ting mot ens vilje, av fjernsyn, djevelen etc.
  • Tror at en har spesielle evner
  • Tror at tankene blir påvirket eller at en kan påvirke tankene til andre

 

Kilde: TIPS

 

Hva hjelper ved psykose / schizofreni?

Vi kan skille mellom tiltak som bidrar til å hindre utvikling av psykose (forebygging), og tiltakene som er nødvendige når en psykose først har oppstått (behandling).

 

Forebygging av psykose

Tidlig intervensjon ved psykose er et relativt nytt konsept basert på observasjonen om at å identifisere og behandle noen i de tidlige stadiene av en psykose kan forbedre prognosen på lengre sikt.[kilde] Denne tilnærmingen støtter bruk av en intensiv tverrfaglig tilnærming under det som kalles den kritiske perioden, hvor intervensjoner er mest effektive, og hindrer utvikling av kronisk psykotisk sykdom.

Nyere forskning på effekten av kognitiv atferdsterapi i de tidlige forstadier til psykose (også kjent som prodromalfasen) antyder at slike tiltak kan hindre eller forsinke utbruddet av psykose.

 

Behandling av psykose

Behandlingen av psykose avhenger av årsak eller diagnoser (for eksempel schizofreni, bipolar lidelse og / eller substansutløst psykose). Førstevalgsbehandling for mange psykotiske lidelser er antipsykotiske medikamenter (oralt eller intramuskulær injeksjon), og noen ganger er sykehusinnleggelse nødvendig. Det er økende dokumentasjon for at kognitiv atferdsterapi[kilde] og familieterapi[kilde]kan være effektive i å håndtere psykotiske symptomer. Når andre behandlinger for psykose er ineffektive, kan elektrokonvulsiv terapi (ECT) noen ganger bli brukt for å lindre de underliggende symptomene på depresjon. Det er også økende dokumentasjon som tyder på at dyre-assistert behandling kan bidra til forbedring av generelt velvære for personer med schizofreni.

Den vanlige behandlingen mot symptomer på schizofreni er å ta medisiner som kalles antipsykotika. Bivirkningene av medisinene er den største ulempen ved behandling for schizofreni. Legen hjelper deg med å finne den medisinen og dosen som holder symptomene dine under kontroll, men som samtidig forårsaker minst mulig bivirkninger for deg.

 

Legemidler imot psykose / schizofreni

Antipsykotika roer deg ned når du er opprørt eller sint. Medikamentene kan også redusere symptomene på schizofreni, som for eksempel merkelige eller foruroligende tanker, eller å høre stemmer.

Det finnes to grupper av antipsykotika. Det er tradisjonelle antipsykotika som klorpromazin, haloperidol og flupentixol, og nyere antipsykotika som for eksempel olanzapin, risperidon og quetiapin. De to gruppene virker omtrent like godt, men kan ha ulike bivirkninger. Det er noe usikkert om nyere antipsykotika samlet sett gir mindre bivirkninger enn de tradisjonelle. Dersom du nylig har fått diagnosen schizofreni vil du trolig bli tilbudt et nyere antipsykotika først.

De fleste antipsykotika tas som tabletter, men noen kan tas som langtidsvirkende injeksjoner. De langtidsvirkende kan være nyttige hvis du synes det er vanskelig å huske å ta medisiner. Dersom du fortsetter å ta medisinene etter at symptomene er under kontroll, reduserer du risikoen for å få symptomer i fremtiden. De fleste mennesker med schizofreni må ta antipsykotika regelmessig. Å slutte å ta dem kan føre til en ny episode med psykotiske symptomer (kalt et tilbakefall). Men det kan være vanskelig å fortsette å ta antipsykotika på grunn av bivirkninger.

Bivirkninger du kan komme til å få med et hvilket som helst antipsykotisk medikament inkluderer tørr munn, forstoppelse og vektøkning. Omlag en av fire personer som tar olanzapin går opp i vekt.

Nyere antipsykotika kan også gi høyt kolesterol, lavt blodtrykk (som kan forårsake svimmelhet) og nedsatt seksuell lyst (mer sannsynlig med risperidon). De kan også gi en viss risiko for å få diabetes.

Den største ulempen med tradisjonelle antipsykotika er problemer med å koordinere fysiske bevegelser. Du kan oppleve uvanlige bevegelser, muskelstivhet og/eller rykninger. Du kan også oppleve indre uro og skjelvinger. Disse problemene kalles bevegelsesforstyrrelser. Mellom en av ti og tre av ti personer som tar tradisjonelle antipsykotika får bevegelsesforstyrrelser. Bevegelsesforstyrrelsene kan dempes ved å legge til et annet legemiddel av typen antikolinergika.

Dersom du har problemer med bivirkninger bør du snakke med legen din. Noen ganger forsvinner bivirkningene når du har tatt medikamentet en stund. Du kan også forsøke et annet medikament, eller en lavere dose. Du trenger ikke akseptere plagsomme bivirkninger.

Et nyere antipsykotisk middel som kalles klozapin brukes noen ganger når andre midler ikke har virket. Denne medisinen virker bra for de fleste, men i sjeldne tilfeller kan klozapin skade de hvite blodcellene. Hvite blodceller er en viktig del av immunforsvaret, og hjelper deg med å bekjempe infeksjoner. Derfor må du ta regelmessige blodprøver når du tar klozapin. På grunn av den mulige påvirkningen av de hvite blodlegemene er det ikke egnet for alle.

 

Samtalebehandling imot psykose / schizofreni

Når tilstanden er under kontroll kan samtalebehandling (psykoterapi) bidra til å forhindre tilbakefall, men de fleste vil fortsatt være nødt til å fortsette å ta sine antipsykotiske medisiner.

Forskning har vist at det å gå i familieterapi kan hjelpe deg å unngå et tilbakefall av symptomer på schizofreni.

Hvis du går i familieterapi vil du og familien din treffe en terapeut jevnlig. Dere vil alle lære mer om schizofreni. Dere vil også lære måter å kommunisere bedre på, og hvordan løse problemer sammen. Forskning viser at familieterapi gir redusert sjanse for tilbakefall, opptil fire år etter terapien.

Å lære mer om sykdommen din av en fagperson kan hjelpe deg med å holde deg frisk. Du kan delta i et opplæringsprogram, enten på egen hånd eller sammen med andre, der du lærer om schizofreni og hvordan mestre tilstanden. Her kan du også lære om hvordan du oppdager tegnene på tilbakefall og hva du da kan gjøre. Du vil vanligvis delta på omkring ti møter, enten på egen hånd eller sammen med andre. Forskning viser at personer som deltar i slike programmer har lavere risiko for tilbakefall, eller mindre risiko for å måtte innlegges på sykehus, i løpet av de neste fem årene. Spør legen din om det fins slike opplæringsprogrammer i ditt nærområde.

Andre typer samtalebehandling kan også ha effekt. Det inkluderer kognitiv atferdsterapi (CBT) og sosial ferdighetstrening. CBT hjelper deg til å se mer positivt på livet ditt og til å finne måter å mestre schizofrenisymptomer på. Sosial ferdighetstrening hjelper deg å lære, eller lære på nytt, måter å komme overens med andre mennesker på. Treningen kan hjelpe hvis du har blitt sosialt isolert på grunn av sykdommen. Men det foreligger ikke nok forskning til at man med sikkerhet kan konkludere med at disse behandlingsformene forhindrer tilbakefall.

 

Kilder: TIPS - Wikipedia - Helsebiblioteket

 

Lenker til mer informasjon om psykose / schizofreni

Hva er psykoselidelser?

Psykoser hos barn og unge

Risikotilstander for psykose

Tidlige tegn på risiko for psykose

Varighet av ubehandlet psykose - VUP

Hjelp ved psykoselidelser

Schizofreni

Barn av foreldre med som er psykisk syke eller som ruser seg

Når mamma eller pappa er psykisk syk eller ruser seg

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

Veileder for utredning av pasienter med førstegangspsykose

Utredningsveileder barn og unge med psykose

Psykoedukativt familiearbeid ved første episode psykoser

Kognitiv terapi ved psykoselidelser

Psykoser og medisiner

Musikkterapi ved psykoselidelser

 

Les også