Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Da Arnhild Lauveng var schizofren, var hun ofte i kontakt med politiet. Nå gir hun politistudenter råd om hva de bør og ikke bør gjøre i møter med psykotiske.

 Dette skriver politiforum.no.


Arnhild Lauveng er idag psykolog, frisk fra psykosen, og en anerkjent foredragsholder. Men veien til å komme dit hun er idag har vært tyngre og mørkere enn det vi klarer å sette oss inn i. Da Lauveng var 17 år gammel ble hun diagnostisert som schizofren. I ti år levde hun med vrangforestillinger, selvskading og hallusinasjoner, før hun gjennom kyndig hjelp fra helsevesenet klarte å kjempe seg ut av sykdommen.

 

Enkelt, genialt, og det virket

Arnhild Lauveng var en selvskreven foredragsholder da Politihøgskolen (PHS) i Bodø arrangerte etikkdager i februar i år. Hun målbandt førsteårsstudentene med historier om sine mange møter med politiet - både de dårlige og de gode møtene.

En helg jeg forsøkte å ta livet mitt, ble jeg stoppet av politiet. Da sa en av politimennene til meg at «ingen dreper noen når jeg er på jobb. Det er min yrkesstolthet», forteller Lauveng.

Hun forsøkte å argumentere med at det «bare var hun selv» som skulle dø.


«Jeg bryr meg ikke om hvem du skal drepe. Jeg stopper deg», svarte politimannen da. Det var helt greit å forholde seg til. Det hjalp å høre de ordene. Det ble sittende i mange år, det var enkelt, det var genialt og det virket.

 

Forhold dere til mennesket

Mange politioppdrag handler om transport av mennesker i mental ubalanse, ofte med psykoser. Som syk opplevde Lauveng å møte både respekt og hån fra de uniformerte som kom for å hente henne. Hun ønsker å skape en bevissthet på at det er mennesker - ikke kasus - de har med å gjøre!



Forhold dere til mennesket! er Lauvengs klare oppfordring. 

Lauveng forteller:

Jeg er glad for å bli invitert til skolens etikkdager, og synes det er flott å kunne spre kunnskap om hvordan det er å være psykotisk. Jeg tenker at det er kjempeviktig at politiet har kunnskap om psykiatri, for de fleste menneskene de møter, er i en form for krise.

Under foredraget ved PHS i Bodø, ga hun råd til de ferske studentene om hvordan de burde forholde seg når de møter psykotiske personer. Som eksempel brukte hun seg selv, som da hun var syk «så» ulver rundt seg.

 

Råd til politifolk om hvordan møte mennesker i psykose

En tommelfingerregel er å ikke forsøke å være for smart i møte med psykotiske. En sykepleier kastet en gang en stol etter ulvene. Det hjalp ikke, for ulvene sto på den andre siden av rommet. Da er det bedre å si at du ikke forstår, eller ikke kan forklare at det er ulver eller romvesener i rommet. Vær gjerne litt «dumme» og kom med en praktisk løsning. Si at dere skal hjelpe vedkommende bort, forklarer Lauveng.

For, sier hun videre, det eneste en kan forholde seg til er mennesket som har en psykose.

Forsøk på ti minutter å bli litt kjent med dette mennesket. Det å bli møtt med noen som viser respekt for den du er, og som forsøker å se mennesket bak psykosen, er uvurderlig. Å bruke hodet og forsøke å opprettholde personens verdighet, er en veldig god ide.

Å skade selvfølelsen til vedkommende mer, kan være livsfarlig.

Unngå å påføre mer skam og ydmykelse. Unngå å sukke. Og unngå kommentarene på sambandet som høres veldig godt fra baksetet, understreker psykologen.

Her er Arnhild Lauvengs tips om hva som kan være lurt å tenke over for politifolk i møte med psykotiske:

  1. Psykose er ofte drevet av angst. Å redusere angsten kan derfor hjelpe.Vennlighet, omsorg og respekt, og hjelp til å beholde et minimum av verdighet (for eksempel gjennom å skjerme for tilskuere), kan ha stor betydning.
  2. Ikke moraliser, kjeft, eller gjør andre ting for å få folk til å "ta seg sammen". 
  3. Sats så mye som mulig på samarbeid og på positive/støttende tilbakemeldinger.
  4. Hvis mulig, gi personen enkle, konkrete valg, eller spør om hva som kan hjelpe.
  5. Gi tydelig og lett forståelig informasjon. Om mulig, gi beskjed om hva som skal skje, før det skjer.Ikke bruk unødvendig makt eller vold. Tenk over hvordan fysisk berøring og kroppsspråk kan oppfattes av den andre. Mange reagerer med stor angst på berøring, særlig hvis det er uforberedt.
  6. Det har liten hensikt å diskutere hva som er "sant" rundt vrangforestillinger og hallusinasjoner. Ofte er det heller ikke lurt å "spille med".
  7. Hvis personen forteller om overgrep, vold eller forsømmelse knyttet til et bestemt behandlingssted eller institusjon, kan dette være misforstått. Men det kan også være sant.
  8. Om mulig, kjør pasienten til en annen lege/institusjon/legevakt, eller advokat for vurdering av situasjonen.

 

 

Kilde: 

Relatert