Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Petter (33) lette etter usynlige biler. Han fortalte sin historie på God Morgen Norge, om den lange veien fra stadig større isolasjon, til psykose, til innleggelse, og tilbake til hverdagen - en hverdag med diagnosen paranoid schizofreni.

Dette kommer fram på TV2.no GodMorgenNorge sine nettsider. 


 

Det begynte med isolasjon

Sykdomsperioden startet da han var 23 år gammel. Foreldrene hans merket noen bekymringsverdige personlighetsforandringer. Den utadvendte og sosiale gutten, ble innesluttet og trakk seg mer og mer for seg selv - inntil han endte opp i total isolasjon. Far Jan Petter Nilsen forteller til God Morgen Norge:

Det begynte med tilbaketrukkenhet. Han isolerte seg og ble litt mistenksom. Han gled lenger og lenger inn i en uvirkelig virkelighet og han gikk inn i en psykose, forteller hans far Jan Ivar Nilsen.

 

Det gikk over i drøm i våken tilstand

Sykdommen ble verre. God Morgen Norge skriver:

Petter fikk fantasier. Han lette etter usynlige biler i garasjen, han tok alle signaler som tegn på at noe kunne skje. 

Foreldrene merket at han fikk mye angst, og at han blant annet var redd for at far hadde en alvorlig sykdom. Petter merket selv også endringene. Han forteller til God Morgen Norge:


Jeg merket at jeg ikke ville ha kontakt med de rundt meg. At jeg ikke ville ta telefonen når foreldrene mine ringte og vanligvis tar jeg alltid telefonen. Jeg var redd for om de ville mitt beste, forteller Petter.

 

Innleggelse ble nødvendig

Sykdommen tok etter hvert fullstendig overhånd, og foreldrene ble så bekymret at de så det nødvendig å få Petter tvangsinnlagt. Men de måtte kjempe i hele 5 måneder fra de tok affære til innleggelsen var et faktum. Foreldrene forteller at dette var en stor belastning for familien:

Han ble mer og mer syk og han gled lenger og lenger inn i psykosen. Vi vet at når du er langt inni psykosen tar det lenger tid å komme tilbake igjen. Og vi så at han ikke hadde det godt, sier Jan Ivar Nilsen til God Morgen Norge.

Selv om Petter nektet innleggelse, og derfor måtte tvangsinnlegges forklarer han til God Morgen Norge at innleggelsen egentlig var en lettelse:



Jeg ville ikke bli med, men var likevel litt lettet. Jeg ville jo gjerne fortelle hvordan jeg hadde det. Jeg husker at jeg ga foreldrene mine en klem etterpå.

Petter fikk i etterkant medisiner og hadde samtaler med helsepersonell, og på kort tid var han ute av psykosen.

 

Å leve med diagnosen paranoid schizofreni

Petter har vært gjennom noen tøffe år, og det er ikke uten videre enkelt å skulle begynne hverdagen igjen etter år med alvorlig sykdom. Diagnosen var imidlertid noe han måtte forsone seg med. Han forteller til God Morgen Norge:

Siste gang jeg ble innlagt tenkte jeg at nå vet jeg at jeg har en lidelse jeg må leve med, og da følte jeg at jeg egentlig kunne fortelle det til vennene mine og se hvordan de reagerte. 
Når jeg fortalte om det, merket jeg at det egentlig ikke var så stor sak rundt det. Vennene mine så ikke på meg annerledes, forteller Petter Nilsen til God morgen Norge.

Idag er Petter i jobb, han har egen leilighet og går fast på medisiner for å holde sykdommen i sjakk.

 

Kilde:

Relatert