hjelptilhjelp banner

Bilde: av Mikail Duran på Unsplash



Hva er rusproblemer?

Det vil være ulike oppfatninger om når bruk av rusmidler og vanedannende medikamenter er et problem. I et barne- og familieperspektiv er det et problem ”når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og de funksjoner som skal ivaretas i familien når de følelsesmessige båndene mellom mennesker belastes og forstyrres av en parts bruk av rusmidler”.

Den medisinske definisjonen på rusmiddelavhengighet er at minst tre av de følgende beskrivelsene stemmer (ICD-10):

 

  1. Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta rusmiddelet
  2. Problemer med å kontrollere inntaket mht. å begynne, å slutte og hvor mye man tar
  3. Fysiologisk abstinens, dvs. når rusmiddelinntaket opphører eller reduseres, får vedkommende kroppslige abstinenssymptomer som lindres av fortsatt inntak.
  4. Utvikling av toleranse, slik at økte mengder er nødvendig for å få samme effekt.
  5. Økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser.
  6. Rusmiddelbruken fortsetter til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser på helse og relasjoner

Den medisinske definisjonen på skadelig bruk av rusmidler er følgende (ICD-10): 





Et bruksmønster som medfører fysisk eller psykisk skade, og at skaden er klart påviselig. Varighet minst 1 måned eller gjentatte ganger innenfor 1 år.

 

Hva er rusavhengighet

Begrepet rusavhengighet dekker både en avhengighet til legale legemidler, illegale rusmidler og alkohol. En avhengighet til et rusmiddel kjennetegnes blant annet ved mangel på kontroll, sterk eller tvangsmessig lyst til å innta stoffet, abstinenser og fortsatt inntak av stoffet på tross av at det tydelig har store negative innvirkninger på eget liv og helse.

Rusavhengighet kan være både fysisk og psykisk, eller en kombinasjon av de to. Når rusavhengigheten er fysisk vil den avhengige oppleve fysisk smerte i form av abstinenser når han eller hun holder seg borte fra rusmiddelet. Dersom avhengigheten er psykisk kan den avhengige føle at rusen er viktigere enn alt annet og at det er umulig å holde seg unna rusmiddelet fordi det er det eneste han eller hun har lyst til å gjøre. Som regel vil en rusavhengighet være både fysisk og psykisk. Når kroppen ikke lenger er fysisk avhengig av det aktuelle stoffet, vil sannsynligvis den psykiske avhengigheten sitte i mye lenger.





 

Et sammensatt problem

Rustelefonen skriver:

Rusavhengighet er et sammensatt problem som kan bestå av både fysiske og psykiske faktorer. Den fysiske avhengigheten kan være at en rusavhengig føler seg syk hvis hen slutter å ta et bestemt rusmiddel (abstinenser), og den psykiske avhengigheten kan være at den rusavhengige har så lyst til å ruse seg at det overskygger alt annet.

I Norge defineres  rusmisbruk etter en internasjonal sykdomsklassifikasjon som heter ICD-10, fordi denne brukes av det norske helsevesenet for å diagnostisere rusproblemer. Når noen utvikler rusavhengighet, kan de føle at de mister kontrollen over valgene sine. Det å ruse seg kan oppleves som viktigere enn alt annet, derfor kan avhengighet forstås som en type "tvang" der brukeren ikke klarer å redusere misbruket, selv om de vet at det skader dem både fysisk og psykisk. 

 

Ikke et fravær av fri vilje

Det har vært vanlig å tenke på en rusavhengig som en person uten fri vilje. Det stemmer ikke. Rusmiddelavhengighet fratar ikke individet evnen til å tenke og handle av fri vilje, men gjør det vanskeligere å velge andre alternativer foran rusen. 

 

Psykologisk sårbarhet for rusavhengighet

Eline Borger Rognli skriver i Utposten:

For å forstå hvorfor sårbare individer velger å søke lindring gjennom rus, kan det være nyttig å hente noe kunnskap fra utviklingspsykologi og kognitiv psykologi. Individet utvikler seg gjennom samspill med miljøet, særlig med nære omsorgspersoner. Etter gjentatte samspill over samme tema utvikles forståelse og forventninger om en selv, andre, og om verden generelt.

Hos den gruppen pasienter som er avhengige av tyngre rusmidler, finnes mange mennesker med negative grunnantagelser. Disse grunnantagelsene har ofte blitt til som en psykologisk rasjonell og hensiktsmessig tilpasning til et dysfunksjonelt miljø.

En vanlig emosjonell følgetilstand til slike grunnantagelser, er skamfølelse. I mange tilfeller kan det være hjelpsomt å forstå irritabilitet, frustrasjon og sinne som pasientens forsvar mot å kjenne på egen skam. Ofte har ruspasienter − som følge av vanskelige oppvekstkår og brutale rusmiljøer − et aktivert og kraftig forsvar. Dette kan vekke negative følelser hos hjelperne, som kan bli oppgitte og slitne. Ofte betegner vi disse pasientene som «vanskelige» og «relasjonsskadde».

 

Noen har en ekstra biologisk sårbarhet for avhengighet

I en TED-talk-video forteller Nina Volwkow om avhengighet

Både overvekt og rusproblemer har blitt stigmatisert som en moralsk svikt knyttet til mangel på selvkontroll hos personene med slike problemer, ifølge Nora Volkow. Det er problematisk slik hun ser det.

- Jeg har aldri møtt en avhengig person som ønsket å være avhengig.  Og jeg har aldri møtt en overvektig person som ønsket å være overvektig.

- Kan du forstille deg hvordan det er å ønske å stoppe noe, og ikke være i stand til det? Du prøver og du mislykkes, og du prøver igjen og du mislykkes igjen, og igjen.  Og du begynner å hate deg selv for at du ikke er i stand til å holde styr på deg selv.

- Enkelt sagt er det som å kjøre en bil uten bremser. Uansett hvor mye du ønsker å stoppe, så vil du ikke være i stand til det, forklarer Nora Volklow.

 

Rusmidlene kaprer hjernens motivasjonssystem

Et litt annet og mer sosialt perspektiv på avhengighet, gis av Sverre Nesvåg som forteller til =Oslo:

Problemet er ikke at man liker rusen. Det kan jo alle gjøre. Beskrivelsen av heroinens virkning høres helt super ut for meg. Likingen øker ikke med avhengigheten. Tvert imot, den gode følelsen blir mindre og mindre. Det som øker, er den ubevisste trangen: «Bare må ha det!»

Han understreker at avhengighet av rusmidler handler om mye mer enn den rent fysiske trangen til å ta et rusmiddel:

Det som kjennetegner den avhengige, er en fastlåsing i veldig få subjektposisjoner. Det vil si få måter å definere seg selv på, få roller de kan spille i samfunnet. Til slutt er det kanskje bare én: «Jeg er narkoman».

Det blir også slik at rusmidlene kaprer hjernens motivasjonssystem. Rusen blir ikke bare et problem, men også en løsning - faktisk løsningen på det meste. "Rus blir svaret på alle spørsmål."

 

Forebygging og behandling av rusproblemer og -avhengighet

Forebygging og behandling av rusproblematikk er et stort og omfattende fagfelt. Det inkluderer en lang rekke innsatser både på samfunnsnivå, på ulike oppvekstarenaer, og i forhold til tilgang til og kvaliteten på aktuelle hjelpetjenester. I denne artikkelen vil dette temaet kun skisseres veldig kort.

Nina Volkow anbefaler at vi vektlegger forebygging av både rusrelaterte problemer og overvekt ved å tilby reelle alternativer og muligheter til mennesker som er sårbare enten for rus- eller overspisingsproblematikk. 

- Utfordringen vår er ikke å vite hvordan vi skal forebygge, men å sette det ut i live. Det handler om å tilby reelle alternativer og muligheter. F.eks hvorfor kan vi ikke tilby sunn mat? Hvorfor kan vi ikke etablere miljøer som stimulerer til -  istedenfor å hindre - fysisk aktivitet?

Et viktig budskap er at man må slutte å se på rusavhengighet som en fysisk sykdom, og å hente fram perspektiver som kan være med å forklare meningen bak avhengigheten.

Herunder er et viktig arbeid å forebygge ensomhet og utestengning blant unge. En rekke tiltak kan videre være nyttige i forebyggende arbeid, og tiltakene på Island er et godt eksempel.

 

Legens rolle

Rusproblemer kan og bør adresseres hos fastlegen. Her finnes en unik mulighet til å snu en uheldig utvikling og hindre at avhengigheten virkelig blir alvorlig.

Fastlegen er også en selvsagt samarbeidspartner med spesialisthelsetjenesten i behandlingen av alvorlig rusavhengighet. Noen ganger er rusproblemene åpenbare, andre ganger er de skjult bak søvnvansker, «nerver», nedstemthet eller stress. Uansett fordres ekstra innsats fra fastlegen, hva angår både kunnskap om rus og tillitskapende kommunikasjon.

 

Andre tjenesters rolle

En rekke tjenester i kommunen har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge rusproblematikk og å bryte problemutvikling når den har oppstått. Boken Ungdom og psykisk helse har et eget kapittel som omhandler dette temaet.

 

Rusbehandling

Kommunen skal kunne tilby hjelp dersom det er utfordringer knyttet til rusmiddelbruk. De bør kunne tilby tiltak som:

 

  1. råd og veiledning
  2. behandlings- og rehabiliteringstjenester
  3. praktisk bistand og opplæring
  4. plass i institusjon
  5. helsetjenester i hjemmet
  6. økonomisk stønad og arbeidsrettede tiltak
  7. tilbud om midlertidig bolig
  8. bistand til å skaffe bolig for vanskelig stilte på boligmarkedet

Det kan også være behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Helsenorge.no skriver:

​Hvis du blir henvist til Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), skal du også meldes inn i det som kalles Pakkeforløp rusbehandling. Pakkeforløpet gir en del føringer for hvordan helsetjenesten skal følge deg opp, og målet er blant annet at du skal få en godt tilpasset behandling og unngå unødig ventetid.