Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Jan Egil Wold ved BUP Levanger forteller i dette foredraget om erfaringer i arbeidet med å nå bedre ut til ungdom med psykisk problemer, og da ikke minst i kombinasjon med rusproblemer. Her kan du se og lese en oppsummering av foredraget.

Han forteller at henvisninger til BUP oftest kommer fra fastlege, og at det er sjelden at de inkluderer rusatferd hos barn og unge eller barnas perspektiv på livssituasjonen. Dette mener han at det må gjøres noe med. Han spør:


Hvordan skal vi nå dem? Kan vi lage noen tiltak for å nå rusbarna?

Wold forteller i foredraget om flere utviklingsprosjekter som BUP Levanger har vært involvert i, og som kan gi noen svar på dette.

 

Se foredraget her

 


De døddrukne ungdommene

Jan Egil Wold forteller blant annet om erfaringer med å rette seg direkte imot ungdom som har blitt kjørt til sykehuset på grunn av bevisstløshet etter å ha ruset seg. Han viser til at dette (utrolig nok) er en gruppe ungdom som slett ikke fanges opp grunnet rusproblemene, men som etter en akutt, medisinsk behandling av rusforgiftningen som regel ganske enkelt bare skrives ut.

...og dette før legen eller psykologen får så mye som sett på dem, understreker han.

Barn og unge som kommer bevisstløse til sykehuset på grunn av overdoser av rusmidler, er høyst interessante barn.



Han etterlyser en større innsats for å etablere kontakt med nettopp disse ungdommene. Mange av dem vil ha behov for hjelp fra barne- og ungdomspsykiatrien, og i en del tilfeller årelang hjelp.

 

Mange ungdom med psykiske problemer

Jan Egil Wold forteller videre at regjeringen vil satse på helsesøstre inn i skolehelsetjenesten. Han spør seg om dette er nok for å møte den store mengden med ungdom som har psykiske problemer. Barnepsykiatri er svært vanskelig, påpeker han. 

Ifølge Jan Egil Wold sine erfaringer forteller de unge følgende om hvilke psykisk problem som de fikk først, og som er grunnen til at de søker hjelp hos BUP:

  • Depresjon 29%
  • Omsorgsproblematikk 16.1%
  • Sosial angst 16.1%
  • Rus 13%
  • Tilpasningsproblemer 9.7%
  • Selvskading 6.5%
  • Spiseforstyrrelse 3.2%
  • Traumer 3.2%
  • Asperger 3.2%

Det er ingen annen aldersgruppe enn de som går ut fra videregående som har mer angst, depresjon og vanskeligheter. Wold spør:

Hva skal vi gjøre med alle barna på skolen med angst, med depresjoner, med rus?

 

Grunner til at ungdom med psykiske lidelser ikke fanges opp

Bare omtrent en tredjedel av barna som innfrir kravene for en psykiatrisk diagnose går i behandling (Merikangas et al 2010; 2011). Om man faktisk blir søkt inn for behandling eller ikke, er ofte et spørsmål om hvor fornuftige foreldrene dine er, påpeker Wold.

Han framhever med andre ord at det er en styrke å søke hjelp når det faktisk er behov for det.

Han nevner fire mulige grunner til at vi ikke klarer å identifisere barn og unge med psykiske lidelser:

  1. Vi er for dårlige til å se psykiske vansker i debutfasen. ”Han vokser det av seg…” eller ”Han sliter, men jeg vet ikke hva som er rett å gjøre” er vanlige utsagn i en slik sammenheng.
  2. Henvisningssystemet blir for tilfeldig. Det blir en skjønnssak hos fastlegen, men hva ser han/hun?
  3. Foreldre som selv har eller har hatt angstplager gir ofte barna støtte i unnvikelsen. De vil gjerne være veldig usikre på om de skal henvise til psykiatrien, og vil ofte unngå dette selv når det er behov for slik hjelp.
  4. Behandlingskompetansen sitter for langt fra barna og ungdommene.

 

BUP må tettere på ungdommene

Det ene prosjektet som Wold viser til har handlet om å ”flytte ut BUP” til de videregående skolene, og å lære opp lærere til å se og ta fatt i de problemene som ungdommene har.

Vi er nødt til å komme tettere på ungdomsbefolkningen, sier Wold.

Erfaringen er at ungdommene BUP kommer i kontakt med på disse ”utedagene” på videregående skole er like dårlige som ungdommer som er formelt henvist til BUP og som går i behandling der.

Jeg ble kjempeoverrasket da jeg satt på en videregående skole og så hvor mange syke barn som gikk på skolen, som ingen hadde sett på, som aldri var henvist til barne- og ungdomspsykiatrien, forteller han.

Han framhever lærerne som særlig viktige i arbeidet med å få hjelpeapparatet tettere på ungdommene. De ser ungdommene i timevis hver dag. Derfor har prosjektet også hatt fokus på opplæring om psykisk helse for lærerne.

De har egne opplæringsdager om angst; depresjon, suicidalitet og selvskading; rus og omsorg; ADHD og uro; og spiseforstyrrelser.

 

Psykisk helseopplæring for elever?

Jan Egil Wold forteller også om ønsker med å trekke lærerne med i opplæringen og ved å lage korte teorikurs for ungdommene. F.eks:

  • Om angst og hvordan hjelpe seg selv i forhold til angstproblemer
  • Når spenningen i kroppen blir for høy, hvordan få den ned
  • Motgang og følelsen av å ikke mestre. Hva kan vi gjøre? Hvilke strategier kan vi bruke?
  • Følelsen av at alt er håpløst. Bedre å forlate alt? Hva kan vi gjøre? Hvilke strategier kan vi bruke.

Utgangspunktet er at mange ungdom har for liten kompetanse i å klare seg her i livet, å mestre livet. De lærer det ikke i skolen. Kanskje kan barne- og ungdomspsykiatrien være med å bidra til slike opplegg, men selvsagt er det lærerne som må gjennomføre det i praksis.

Vi må gjøre ungdommene mer livsdugelige, oppfordrer Jan Egil Wold.

Når det gjelder ungdommene med rusproblemer påpeker han at disse ungdommene trenger integrering og ikke kriminalisering.

Slik sett bør psykiatrien også være det sentrale for disse; hvor viktige målsetninger er å få til et passende skoleløp, å ta hånd om angsten, og å gi mestringsopplevelser til disse ungdommene.

Relatert