Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10270 abonnenter



Mitt største ønske er at de som klarer å mestre rusen skal hylles som helter. Det skal ikke være en negativ ting å være eks-narkoman, for alternativet er så mye verre.

Dette skriver Maria Tvete i et debattinnlegg på VG.no. Hun skriver at hun i mange år har slitt med rusavhengighet. Hun setter fokus på stigmaet ved å ha rusproblemer, og den store tilleggsbyrden dette kan gi. Maria skriver:

Det tok ganske lang tid før jeg innså at jeg var syk og trengte hjelp. Samtidig var det et nederlag og en skam å oppsøke den hjelpen som tilbys, mye på grunn av samfunnets syn på rusmisbrukere.

Men det var ikke bare å søke hjelp som ble preget av samfunnets stigma. Hun forteller:

Dersom jeg vinner krigen er det slik i samfunnet at folk flest vil fortsette å se ned på meg. Jeg er fortsatt svak. Fortsatt en taper. Svært få vil hylle meg for min innsats og mitt mot. For i de fleste folks øyne har jeg nemlig valgt min sykdom selv. Dermed er det ingen bragd å kjempe seg ut.

Et viktig poeng i innlegget er at det er ikke bare å ta seg sammen når man har et rusproblem. Tvert imot er veien tilbake svært tung og lang. Maria skriver:

Det er ikke bare for meg å «skjerpe meg» slik som mange tenker. Første steg er å bestemme seg, men deretter følger en enorm jobb jeg må gjøre på egenhånd, samt krever det et ganske stort støtteapparat. Støtteapparatet er kanskje den viktigste delen for å nå målene jeg setter meg. 

Jeg er nå i behandling. Det er en svært lang og krevende prosess. Det tar selvfølgelig tid å bygge seg opp igjen fysisk, og noen av skadene kan i verste fall være permanente, men det er det psykiske som tar størst plass og blir den største jobben. Jeg må endre stort sett alt i livet.

Hennes oppfordring er klar for hvordan vi bør møte mennesker som har kjempet denne kampen mot rusproblemer:

De som lykkes har kjempet en kamp de fleste aldri vil forstå. Ikke bare den indre kampen i dem selv, men også en kamp mot samfunnet og systemet. De hadde alle odds mot seg, men de klarte å reise seg fra asken og komme tilbake til livet.

Mitt største ønske er at de som klarer det, de som lykkes i å mestre rusen, som snur om på hele livet sitt, de skal hylles som helter.

 

Kilde


 

Relatert


Nyheter om psykisk helse

Elevenes psykiske helse i skolen


Undertittel: utdanning til å mestre egne liv
Boken omtales av forlaget på følgende måte.

Hva forstår vi med psykisk helse i et utdanningsperspektiv og hva hemmer…

Smertepsykologi


Boken omtales av forlaget på følgende måte.
Hvordan kan man forstå og håndtere smerte ut ifra et psykologisk perspektiv? Forfatterne tar for seg grunnlaget…

I møtet mellom hjelper og pasient er det en enorm maktubalanse

Å være pasient i en situasjon hvor andre mennesker har helt og holdent all makt til å ta beslutninger som kan få avgjørende betydning for livet ditt, den maktubalansen…

Anorektisk. Noe så sjelden som en bestselger om spiseforstyrrelse

Hvordan oppleves norsk psykiatri for en pasient med anoreksi og tvangslidelser? Hvilke kamper utspiller seg i et menneske som vil gjøre det slutt med en sykdom som har vært både…

Anorektisk


Boken omtales av forlaget på følgende måte.

Ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside. Skrevet over tre år, gjennom en langsom…