Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9126 abonnenter

Annonse   



"RUS" er en viktig fagbok for alle som vil forstå mer om bruk av rusmidler og rusproblematikk. Boken er skrevet av Hans Olav Fekjær og kom i ny utgave i 2016. I denne artikkelen ser vi nærmere på kapittelet som omhandler alkoholbruk. Han poengterer blant annet at alkoholbruken er svært skjevt fordelt, og at de 10% som drikker mest, drikker ca halvparten av alkoholen. 

Fekjær påpeker at det finnes statistikk på omsetning / salg av alkohol i Norge helt fra 1851. Omsetningen har svingt sterkt opp og ned. Svingningene har ikke utviklet seg tilfeldig, men er et uttrykk for summen av hovedsakelig tre forhold: Befolkningens holdninger til alkohol, alkoholpolitikken, og kjøpeevnen i befolkningen.

For eksempel var det tydelig at alkoholbruken i Norge var på historiske bunnnivå rundt 1918 og under 2. verdenskrig. 

Ifølge statistikken som Fekjær viser til ligger alkoholbruken i Norge idag på rundt 6 liter ren alkohol i året per voksne innbygger. Dette stemmer også med oppdaterte tall for 2016 fra SSB. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket, som er beregnet til 1.8 liter ren alkohol per voksen innbygger årlig i Norge. Totalt sett ligger dermed gjennomsnittsbruken av alkohol blant voksne i Norge sannsynligvis på nesten 8 liter ren alkohol.

 

Mange blir overrasket over gjennomsnittsbruken av alkohol

For å gjøre dette litt mer håndgripelig beregner vi at:

8 liter alkohol tilsvarer ca 356 halvlitere med øl (med alkoholmengde 4.5%), eller ca 7 halvlitere i uken.

8 liter alkohol tilsvarer 107 helflasker (0,75 liter) med vin (med alkoholmengde ca 10%), eller over 2 helflasker vin i uken.

Fekjær påpeker:

Mange blir overrasket over å se hvor høy alkoholomsetningen pr. innbygger er. De fleste tenker at "jeg drikker da ikke så mye", og det har de rett i.

Rundt 80% drikker mindre enn gjennomsnittet. Halve befolkningen drikker mindre enn 1/3 av gjennomsnittsforbruket. Det er et mindretall stordrikkene som bringer gjennomsnittsverdien såpass høyt.

 

Ti prosent av befolkningen drikker halvparten av alkoholen

forbruk alkohol

Fekjær viser til at forbruket av alkohol er svært skjevt fordelt i befolkningen. Han skriver:

De fleste nordmenn drikker sjelden og lite. Men det blir likevel galt å si at alkohol er en måteholdsdrikk, for de 10% som drikker mest, drikker ca halvparten av alkoholen.

Disse stordrikkerne har et risikofylt forbruksnivå. Grovt sett kan vi derfor si at ca hver annen flaske drikkes av en som ikke burde ha drukken den flasken.

Hans Olav Fekjær går i rette med troen på at det er mulig å øke omsetningen av alkohol i samfunnet, og at dette kun skal føre til at flere drikker måteholdent. Tvert imot mener Fekjær at når alkoholbruken i samfunnet går opp, så øker den mest blant de som allerede drikker mest. Han skriver:

I praksis har det derfor vist seg at endringer i gjennomsnittsforbruket har svært stor betydning for antall stordrikkere og for de ledsagende skader og problemer.

 

Unge voksne drikker mest

Alkoholbruken er på sitt høyeste når man er 19 til 23 år gammel. Det er også vanligst å drikke seg beruset i denne alderen, mens antall tilfeller hvor man drikker seg beruset på alkohol gradvis synker etter hvert som man blir eldre.

Hans Olav Fekjær kommenterer oppfatningen som oppstår hos mange middelaldrende mennesker, om at deres egen reduksjon av alkoholbruk gjenspeiler at den norske drikkemåten har utviklet seg til å bli mer måteholden de senere årene. Fekjær skriver om dette:

De glemmer at det som er skjedd, er at de selv og deres venner er kommet over i en livsfase hvor fyll er mindre utbredt.

Kort sagt er det i tidlig voksen alder vi ser den høyeste alkoholbruken.

 

rus fekjar 

 

Kilde

  • Hans Olav Fekjær (2016). Rus. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historikk. Gyldendal Akademisk



Relatert