Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

For 20 år siden var islandsk ungdom blant de som ruset seg mest i Europa. Idag ligger de helt på bunn. Hva er det egentlig Island har gjort for å få til denne utrolige forandringen? Her leser du fem av grepene de har tatt. 

I innslaget på BBC forteller de om fem grep som Island gjorde som fikk stor innvirkning på ungdoms rusvaner, og som gjorde at islandsk ungdom gikk fra å være de som ruset seg omtrent mest i Europa til nå å ligge helt på bunn. 


BBC forteller:

Tenåringene på Island var i 1980- og 90-årene helt ute av kontroll. Det var et stort problem for 20 år siden!

I 1998 rapporterte hele 42% av 15-16-åringene at de hadde drukket seg fulle. Idag er tallet helt nede i 5%! 

På 20 år gikk Reykjavik fra å være verst i Europa i forhold til røyking, drikking og narkotikabruk blant ungdom, til å bli best. 

 


Her er de fem grepene

 

  1. De innførte et portforbud

    Barn under 16 år måtte være hjemme innen klokken ti om kvelden. Noen steder gikk foreldre vakt i gatene, og de sendte barn hjem dersom de ikke forholdt seg til forbudet.

  2. Foreldre signerte en erklæring

    Foreldre gikk sammen om å bestemme regler som skulle gjelde for deres barn, for eksempel: ikke la barna drikke alkohol, og at det skal være mer tid til at familien er sammen når de er hjemme.



    Vi er mer beskyttende overfor barna idag enn det vi har vært tidligere, forteller en av foreldrene.

    Tidligere var det større frihet og folk var ikke så oppmerksomme på risikoene og farene, som det vi er nå. 

    • Les mer: Kjipe foreldre
  3. Holdt barna i aktivitet

    Hvert år får alle barn en "sjekk" på ca 4000 kroner for å bruke på aktiviteter etter skoletid. 

    Vi trener gjerne 5-6 ganger i uken etter skolen, i halv seks-tiden, forteller en av ungdommene.

    Foruten fotball forteller ungdommene at de går på svømming, volleyball, ridning, og mye mer.

  4. Basert på forskning

    Tenåringene fyller ut et spørreskjema hvert år, kalt "Youth of Iceland". 

    Vi måler ulike aspekter av deres liv, forteller en av forskerne, Inga Dora Sigfusdottir.

    Det inkluderer deres relasjoner til foreldre og venner, bruk av rusmidler, og hvordan de har det.

    Dette spørreskjemaet har vært en nøkkel til å redusere bruken av rusmidler blant ungdommene. De får ut resultatene fra undersøkelsen til lokalsamfunnet, som dermed får gode holdepunkter for hva det er behov for å gjøre av tiltak. 

  5. Har fått politikerne på banen 

    Det hele kunne aldri ha gått uten en storstilt satsning også fra politisk hold. Hvert år bruker Reykjavik over 800 millioner kroner på ungdomsaktiviteter (!).

    Det første man må gjøre er å bestemme seg for å basere det du gjør på evidens og forskning, sier ordfører i Reykjavik, Dagur Eggertson.

    Dernest så må man finansiere det, og å få mennesker til å snakke med foreldre, snakke med skolene, snakke på ungdomsklubbene, og med alle som er nødt til å være involvert.

    Forsker Inga Dora Sigfusdottir poengterer:

    La oss huske på at barn ikke ønsker å bruke rusmidler. De ønsker å være i stand til å leve glade, sunne liv. 

 

Modellen har begynt å spre seg

Basert på de gode erfaringene på Island, så har en rekke europeiske land begynt å fått opp øynene - og idag kjører "Youth in Iceland"-modellen i 35 europeiske byer. Hjemme på Island trekkes gjerne modellen fram som en viktig grunn til at mange musikkband på Island har hatt suksess - og ikke minst det islandske landslaget.

 

ungdom rus og marginalisering

Affiliateannonse Tradetracker

 

Her kan du se innslaget fra BBC

 

Her er enda en video fra Islandsmodellen

Relatert