Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Bruk av rusmidler over tid har sammenheng med endringer i hjernens fungering, men hvordan måle dette? I denne nye norske studien har forskere undersøkt hvordan man best kan måle evnen til impulskontroll og planlegging hus rusavhengige.

Dette kommer fram i et nytt gjesteinnlegg fra Thomas Solgård Svendsen og er hentet fra hans blogg om rusmiddelforskning og avhengighet. Her leser du innlegget:


Dette er det første sammendraget fra en artikkel vi har skrevet fra Stayer-studien hos KORFOR. Vi vil legge ut sammendrag fra alle artiklene vi publiserer i denne studien, for at alle som er interesserte skal kunne lese og forstå hva vi jobber med.

  • Du kan lese hele artikkelen her.

 

Innledning

Det å ruse seg på et eller en blanding av rusmidler over tid, har vist seg å ha sammenheng med endringer hvordan hjernen fungerer, som det tar tid å endre. Dette handler blant annet om å bestemme seg for ting i hverdagen, og å tenke over konsekvensene av det man gjør. 

Dette påvirker livskvalitet, evnen til å være i jobb eller utdanning, og hvordan det går i behandling for rusavhengighet.

Diagnostisering av hjernefunksjoner er kostbart og ikke veldig tilgjengelig i behandlingsapparatet. Derfor ville det vært lurt om lett tilgjengelige og effektive verktøy for å kartlegge disse viktige funksjonene i hjernen ble tatt mer i bruk.


I vår studie (Stayer-studien) var det et spørreskjema som heter Brief – A, som viste seg å være det mest effektive verktøyet for å kartlegge evnen til å styre impulser, planlegge og tenke over konsekvensene av det man gjør i hverdagen hos folk med rusavhengighet.

 

Deltakerne

126 deltakere med rusavhengighet i Stavanger-området ble kartlagt i forhold til følelser, evnen til å kunne bestemme seg for ting og til å tenke over konsekvenser av det man gjør. 



  • Deltakerne måtte være rusfri minst 2 uker slik at abstinenser ikke skulle påvirke testene for mye. 
  • De 126 deltakerne startet i gjennomsnitt og ruse seg da de var 13 år, og de hadde rust seg i snitt i 15 år før de ble med i studien. 
  • 65 % av deltakerne hadde brukt sprøyter, og mer enn 60 % av deltakerne hadde ikke vært i behandling før, eller forsøkt 1 gang tidligere. 
  • 70 % av deltakerne var menn, og gjennomsnittsalderen var 29 år.

Vi brukte tester som het Brief-A, the Iowa Gambling Task, the Trailmaking Test og Stroop for å kartlegge funksjonene vi skriver om her.

 

Resultat

Spørreskjemaet som heter Brief – A viste seg å være det mest effektive verktøyet for å kartlegge evnen til å styre sine egne impulser, planlegge og tenke over konsekvenser av det man gjør hos folk med rusavhengighet.

 

Diskusjon

Det å kartlegge evnen til å styre sine egne impulser, planlegge og tenke over konsekvenser av det man gjør hos folk med rusavhengighet tidlig i behandlingen, er viktig fordi det kan si noe om hvordan personen har det med en gang behandlingen starter. 

Kanskje kan dette også bidra til at ikke så mange dropper ut fra behandling før de har fullført den fordi det «koker» for mye i tankene, som mange beskriver det som. Det kan føre til at folk avslutter behandlingen nettopp fordi de funksjonene vi tester i studien, ikke er helt på plass.

Det kan handle om at man føler seg ustabil, at man ikke greier å tenke over konsekvensene det vil ha å avslutte behandlingen, og kanskje også at hun eller han begynner og ruse seg igjen.

 

Konklusjon

Et spørreskjema som Brief – A kan være et av flere effektive verktøy for å kartlegge hvordan folk har det når de starter i behandling, som kan føre til at flere fullfører behandlingen sin og får hjelp som er bedre tilpasset hver individuelle person.

- Fra bloggen Rusfeltet og avhengighet

Relatert