Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Samfunnet ser på rusmidlene og brukernes umoral som hovedproblemet, ikke bakenforliggende traumer. For brukerne er det omvendt: rusmidlene befrir dem fra andre problemer. I hvert fall føles det slik en stund. 

Dette skriver =Oslo i en veldig fin artikkel om hvordan mennesker med rusproblemer møtes i dagens Norge. De vektlegger 9 punkter som de mener illustrerer ting som går galt.


 

Er traumatiserte, anses som umoralske

=Oslo skriver:

En typisk, rusavhengig Erlik-selger har opplevd noe traumatisk. Det kan være seksuelt misbruk eller annen mishandling, grov mobbing, egne barn som døde og så videre. Ett traume kommer sjelden alene. Mange ble misforstått på skolen på grunn av udiagnostisert ADHD eller andre lidelser. Noen fant selv ut at amfetamin demper symptomer på ADHD. I dag får folk med ADHD-diagnose medisiner som ligner amfetamin.

De poengterer også at mange Erlik-selgere begynte å ruse seg alt som barn. 

De visste ikke om bedre måter å takle problemene sine på. Mange var omgitt av voksne som brukte piller, alkohol eller narkotika som «problemløsning». 


 

Får en kriminell identitet

Et annet punkt som framheves er unge som bruker ulovlige stoffer blir støtt bort fra "vanlige" ungdomsmiljøer.

Voksne advarer ungdom mot å være sammen med dem som bruker narkotika. Brukerne må søke tilflukt i narkotikamiljøet for å bli akseptert. Der finner de sin identitet.



Rundt 60 prosent av innsatte i norske fengsler har store rusproblemer. =Oslo skriver:

Når =Oslo-selgere havner i fengsel, skyldes det ofte ubetalte bøter for rusbruk og mindre forseelser. Noen må vente i flere år på å sone etter at dommen er avlagt. Det motiverer ikke til et mer konstruktivt liv.

 

Fratas plutselig legemidler

Ikke alle =Oslo-selgere har hatt en vanskelig oppvekst. En annen, vanlig inngangsport til rus, er ulykker eller alvorlig sykdom, skriver =Oslo. De viser til Nina sin historie. Hun forteller:

«Etter en operasjon fikk jeg smertestillende piller som gjorde meg nervøs. Dermed fikk jeg valium. Egentlig var jeg skeptisk til piller, men legene så ikke noe alternativ, og da visste ikke jeg om noe. Da jeg var oppe i 30 piller om dagen, spurte jeg legen om jeg virkelig skulle ha så mye. Nei guri, fikk jeg høre. Så skrev de ’medikamenmisbruker’ på alle papirene mine. Plutselig fikk jeg ikke noe. Da måtte jeg ut på det svarte markedet.»

Det poengteres derfor at å bråstoppe med tunge medisiner kan være farlig, og at det å medisinere seg selv når lovlig tilgang plutselig stopper er helt logisk. 

 

Behandling mot sin hensikt

Etter hvert har Norge fått mange tiltak for rusavhengige - noen kan oppleves som en bjørnetjeneste, skriver =Oslo. De viser til Hans sin fortelling:

Etter at jeg kom til Lillestrøm, har jeg hatt minst tjue forskjellige ruskonsulenter. Den ene vet ikke hva den andre driver med.

Her kan det også fram problematiske aspekter ved metadonbehandling - ikke minst mangelen på individuell oppfølging. Noen får store bivirkninger av metadon, uten at de blir hørt og tilbudt alternativer.

 

Lite kunnskap om langtidseffekter

Langvarig rusbehandling i institusjon gir mange en god pause fra gatelivet, skriver =Oslo, men forskning som ser på langtidseffekten av slik behandling fins nesten ikke.

Mange blir kastet ut av behandling når de «sprekker» og bruker rusmidler. Flere har påpekt at en diabetiker ikke mister insulinen når han spiser sukker. Hvorfor mister rusavhengige retten til hjelp når de viser symptomer på sin egen sykdom?

Her drøfter =Oslo også hva det vil si å ha behandlingsinstitusjoner av høy kvalitet.

Tendensen i dagens rusomsorg, er at langtidsplasser legges ned til fordel for korttidsplasser.

 

Sviktende ettervern

Det rusavhengige livet er myteomspunnet - en myte sier at det bare gjelder å bli rusfri, skriver =Oslo. De poengterer at nesten alle rusavhengige har rusfrie perioder, så dette stemmer ganske enkelt ikke.

Noen av selgerne våre levde vanlige liv i årevis før de fikk tilbakefall. Mange sprekker når livet blir vanskelig.

De skriver også:

Flere ganger skrev vi om =Oslo-selgere som var blitt rusfrie. Når bladet med gladsaken kom fra trykkeriet, kunne selgeren være tilbake i rusmiljøet. Etter opphold på et idyllisk behandlingssted, venter hverdagen. Uten skikkelig ettervern, kan enhver rusbehandling være bortkastet.

 

Det harde livet på gata

Det er mye ved livet på gata som kan virke opprettholdende på rusproblemene, skriver =Oslo.

Gatelivet gir mange helseproblemer som ikke primært skyldes narkotika. Lite søvn, dårlig ernæring og stress er hverdagen. =Oslo-selgere kan ha store mentale ressurser, men de har ikke tid til å bruke dem. Alt handler om å skaffe penger til neste dose.

Noen kjenner ikke noe annet liv. Alt de føler at de mestrer, og alle som anerkjenner dem, er knyttet til rusmiljøet. Den psykiske avhengigheten kan være sterkere enn den fysiske.

 

Det samme hjelper ikke alle

Ingen politikk kan gjøre alle rusfrie, en det fins løsninger som minimerer skadene både for de rusavhengige og for samfunnet, skriver =Oslo. Noen er heldige og får god hjelp, mens andre prøver igjen og igjen men uten at hjelpen passer.

 

Moralismen som dreper

Norsk ruspolitikk styres ofte av moralisme, poengterer =Oslo.

Det blir viktigere for makthaverne å ri egne kjepphester, enn å finne ut hva som trengs.

Margreth Olin regisserte filmen «Engelen», om rusavhengighet. Da filmen kom, sa hun til =Oslo:

Heroinavhengige jeg har møtt beskriver heroin som en engel. De står i en virkelighet som er umulig å forholde seg til. Heroin løfter dem bort, så de klarer å leve».

Skal vi hjelpe Jan Ove og Rikke, kan vi ikke demonisere engelen deres. «Hvorfor moraliserer vi, istedenfor å gå nøkternt inn og se hva rusavhengige trenger?» sa Olin videre.

 

I denne artikkelen er alle poengene forkortet. Vil du lese hele saken? Du finner den her.

 

Kilde

Relatert