Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Vi faller tidvis i en av to grøftekanter. Vi behandler en «diagnose», eller vi behandler en unik person vi ikke forstår godt nok.

Dette skriver psykolog Dag Stormbo i et innlegg på Dagens Medisin. Innlegget er et svar på psykolog Birgit Valla sitt innlegg som tar til orde for et paradigmeskifte i forståelsen av psykiske vansker.


I det nevnte innlegget fra Valla tar hun til orde for at det i dagens psykisk helsevern i liten grad blir forsøkt å "forstå mennesket, bare diagnosen." Hun sier at en forståelsesramme hvor mennesket - og ikke diagnosen er i fokus - blir stadig fortrengt av dem som har makt og interesse av å forsterke og opprettholde en medisinsk forståelse av psykiske problemer.

Stormbo skriver om dette:

Valla argumenterer for at psykiske problemer ikke kan behandles som en sykdom, og at helsetjenestene er bygd opp etter en logikk hvor utredninger og kartlegginger foretas av fagfolk før det iverksettes behandling. Hun argumenterer for at for å forstå psykiske problemer, må man reflektere rundt hele mennesket, dets omgivelser, historie, erfaringer og medfødte egenskaper.

Han understreker at det er få som er uenige i at vi må forsøke forstå hele mennesket og dets historie. Samtidig advarer han strekt imot å forkaste medisinske/biologiske forståelser av psykiske lidelser:

Vi vet for eksempel at potensialet for mer alvorlige lidelser, som psykose og stemningssvingninger, har høy grad av arvbarhet, til sammenligning med mindre alvorlige lidelser. Vi vet at negative barndomserfaringer, eksempelvis overgrep og mobbing, har stor betydning for lidelser i voksen alder, og vi vet at de aktuelle sosiale forholdene en person lever i betyr mye for den psykiske helsen. Fagfeltet er altså også biologisk/medisinsk.


Et hovedpoeng i innlegget til Dag Stormbo er at det per idag er etablert en biopsykososial forståelsesramme av psykiske vansker, altså en modell som anerkjenner at slike vansker har både medisinske/biologiske, sosiale og psykologiske årsaker.

Han understreker derfor:

Vi faller tidvis i en av to grøftekanter. Vi behandler en «diagnose», eller vi behandler en unik person vi ikke forstår godt nok.



Stormbo trekker fram et eksempel som viser hvor viktig det kan være å ha en god forståelse av psykiatriske diagnoser. I dette eksempelet ble en pasient oppfattet som emosjonelt ustabil, men ved nærmere ettersyn viste det seg at personen innfridde en helt annen diagnose. Han skriver:

Vi utredet bredere, satte diagnosen Asperger og ga en behandling som passet pasienten mye bedre enn om vi hadde forstått personen som emosjonelt ustabil.

Psykologen oppsummerer:

Vi kan forstå best mulig dersom vi kan bruke flere forskjellige briller. Vi må forstå mennesket som et biologisk vesen, hvor gener og arv har betydning. Vi må forstå mennesket som et sosialt vesen, hvor familie, arbeid og venner betyr mye. Og vi må forstå menneskets psyke: Vi er preget av både de gode og negative erfaringene i livet.

 

Kilde

Relatert