Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

I dette innlegget beskrives hverdagsheltene, de som våger å bry seg om andre mennesker - der hvor vi andre går forbi. - En dag drømmer jeg om å bli like tøff og selvsikker som de jeg har skrevet om, skriver Molly.

- Hvem bryr seg? Spør Marco Elsafadi i programmet med samme navn på TV2. - Jeg bryr meg, svarer alle han stopper på gaten. - Selvfølgelig griper jeg inn.


Selvfølgelig reagerer jeg når jeg ser urettferdighet!

- Nei, det gjør du ikke, tenker jeg. Jeg skal ikke vifte med statistikk (statistikk viser at salget av juletrær er størst i desember, som jeg bruker å si), men det samme programmet viser ganske tydelig at de aller fleste av oss faktisk går rett forbi.

Vi bryr oss nok litt, egentlig. Vi bare normaliserer situasjoner vi ser.

Vi tror ikke det kan være sant, dette skjer ikke med meg.

Vi synes det er noen andres ansvar å ta grep. Vi synes det blir for vanskelig. Og hvem har egentlig tid? Og han mannen ute på dypet der som driver å veiver med armene, han bare vinker, ikke sant?


Det er ikke krig her vi bor, heldigvis. Det er langt mellom helter nå for tiden.

Heltene nå til dags heter «hverdagshelter», de gjør det vi alle burde gjort, men som så få likevel velger å gjøre.

Likevel tror vi oppriktig at JEG er jo annerledes, JEG ville gjort det samme i deres situasjon. Sannsynligheten for det er ganske liten.



Du må ha evne til å legge merke til hva som skjer rundt deg. Du må holde hodet kaldt og kaste deg ut i det. Med en gang du stopper opp for å tenke etter om du er trøtt eller sulten, er løpet kjørt. Du trenger egentlig ikke å mene så mye, eller ha et avklart forhold til alle eventualiteter. Det er bare snakk om å gjøre seg tilgjengelig, som et medmenneske.

Ta andre mennesker på alvor.

Tre spørsmål til deg som leser dette:

  • Hva hadde du gjort om du kjørte forbi en trafikkulykke, hjelpen var kommet frem, men en eldre dame står forvirret og alene i veikanten?
  • Hva hadde du gjort om det viste seg at en du egentlig ikke hadde kjent så lenge, var ensom?
  • Hva hadde du gjort om du på offentlig sted overhørte en gruppe med svært unge jenter som snakket om selvskading og kutting på en forherligende måte?

Jeg vet om tre helter som stoppet opp og gav omsorg i de tre situasjonene jeg har beskrevet. De ser nok på det som sin plikt og som en selvfølge, hvis du hadde spurt.

Faktum er at de er ekte hverdagshelter.

Selv er jeg ennå både feig og konfliktsky, stort sett. En dag drømmer jeg om å bli like tøff og selvsikker som de jeg har skrevet om.

Så, hva hadde du gjort? Det samme, sier du? Neppe, all statistikk taler for det motsatte.

Kom igjen, prove me wrong!

- Fra bloggen Trua på livet

Relatert