facebook 

Hjelptilhjelp.no

Nyheter om samliv og foreldre

Siste nyheter om samliv og foreldre - Siste nyheter om psykisk helse


Når barnet blir alvorlig skadet snus hverdagen på hodet. For foreldre blir det en obskur blanding av å måtte være en sterk og støttende forelder for et alvorlig skadet barn, samtidig som en selv er fullstendig nede for telling av sjokk og traume. Hjelpen man forventer eller som blir forespeilet kan utebli, og man blir stående rådvill i en ny og svært krevende situasjon for hele familien.

Bilde: av Arthur Aldyrkhanov på Unsplash



Dette forteller Irene Ahnéll til hjelptilhjelp.no. Hun ønsker å sette fokus på hvordan det kan være å plutselig komme inn i rollen som pårørende, og hvilken støtte familien trenger i en slik situasjon.

 

Fikk hverdagen snudd på hodet

Irene Ahnéll er skuespiller og forfatter av yrke, er bosatt i Bergen, og opplevde selv at datteren ble rammet av en ulykke.

I februar var datteren min på da 6 år utsatt for en ulykke. Hun pådro seg en alvorlig hodeskade, med påfølgende moderat hjerneskade. Vi tilbrakte nesten 11 uker på sykehus på østlandet før vi omsider fikk dra hjem til en ny tilværelse og hverdag.

Ulykken og skaden endret hverdagen både for datteren og for familien, forteller hun videre. Ikke minst fikk Ahnéll erfare hvor viktig det er med tilstrekkelig støtte til å mestre den nye hverdagen - en støtte som ikke nødvendigvis er tilgjengelig når den trengs som mest.



Jeg vet at det finnes få støttegrupper eller tiltak for "sånne som oss" - det vil si barn med hjerneskader - og jeg ønsker derfor å bidra med å øke fokuset nettopp på denne gruppen.

 

Foredrag og bokprosjekt

I disse dager er forfatteren og skuespilleren aktuell med to foredrag som hun har utviklet i forbindelse med de dyrkjøpte erfaringene som hun og familien har vært gjennom



Hun har jobbet ut de to foredragene basert på et bokmanus som hun også arbeider med, som har arbeidstittelen "Korleis ete ein elefant" og "Pling i bollen". Irene Ahnéll forteller:

I utgangspunktet ville jeg vente til boken (bøkene) kommer ut med å starte opp foredrag - men noe av bokens kjerne handler om det uforutsigbare i livet, om at man må erkjenne at morgendagen kanskje ikke kommer - eller blir annerledes og mer begrenset enn man hadde trodd.

Så i tråd med mitt eget budskap velger jeg å kjøre på nå, mens livet er.

 

Foredrag 1 - Shit Happens, Keep Going

Temaet for dette første foredraget er å havne i rollen som pårørende.

Irene Ahnéll forteller:

Hovedlinjen i boken - og foredraget - handler om hvordan det arter seg når livet stopper opp, blir snudd på hodet - og tilværelsen må tas en time og en dag om gangen i lang lang tid etter en ulykke. Hvordan man må leve dag etter dag uten svar og fremtidsutsikter på om en skade eller sykdom vil bedre seg, bli borte - eller ganske enkelt forbli som den er.

I foredraget tar hun for seg selve opplevelsen rundt det at en ulykke skjer, inkludert tanker, følelser, og møtet med helsevesenet.

Jeg har også fokus på hvordan det oppleves å være pårørende - særlig i forhold til hvordan verden rundt (både familien rundt og nettverket ellers) forholder seg til både de nærmeste pårørende og til skaden eller sykdommen. Både underveis i sykehusoppholdet - men også i tiden etter at man kommer hjem, og kravene kommer til at man skal legge alt bak seg og gå videre.

 

Ingen quick fix

For kan man så lett gå videre, spør hun. Finnes det noen quick fix? Er det ganske enkelt "shit happens, keep going?"

Her har jeg erfart at det trengs informasjon og 'opplæring' rundt omkring. Det har vært fryktelig vanskelig i forhold til egne erfaringer og min datters skade hvordan verden rundt tenker og mener vi bør takle opplevelser og det trampet vi var gjennom.

Det har vært mye manglende forståelse og rett og slett for lite innsikt og forståelse for hva man som nærmeste pårørende står i av sjokk og traume, og folk syns tydeligvis det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til en, og hva man som pårørende faktisk trenger.

Forfatteren forteller også at hun har snakket med mange andre pårørende og oppdaget klare likhetstrekk i de pårørendes reaksjonsmønster og hvordan man blir 'behandlet' ute i verden etter et langt sykehusopphold.

Det går en rød tråd gjennom alles historier, enten barna har skadet seg eller blitt rammet av sykdom, sier hun.

 

Den mangelfulle oppfølgingen

En annen del handler om tiden etter utskriving. Ahnéll forteller at familien var forespeilet tett oppfølging fra sykehuset da de kom hjem - men slik ble det ikke.

Vi stod alene - uten noen form for oppfølging eller hjelp i nærmere 3 måneder. Vi gikk nesten til grunne, som familie, enkeltpersoner - og par.

- Vi har ikke så mye opplegg for barn med ervervet hjerneskade, det er så få av dem fikk vi høre. 

Idag henger Ahnéll disse negative opplevelsene på knaggen for manglende kunnskap og kompetanse hos hjelpeapparatet på dette området.

Jeg har lest mye og snakket med fagfolk (bl.a. Statped), og fått vite er prisgitt hvor i landet man bor. Kompetansen er særdeles varierende.

 

Foredrag 2 - Pling i bollen

Tema for det andre foredraget er når et barn blir skadet eller sykt, samt barn som pårørende. Hun forteller:

Med utgangspunkt i en barnebokmanus i prosess (oppfølgeren til nylig lanserte Pling Vaken), vil jeg i dette foredraget ha fokus på barnet som skader seg. Hvordan er det å oppleve en ulykke som medfører skader som preger livet i etterkant? Hvordan forholder barnet seg til indre/fysiske endringer i seg selv? Hvordan er det å være barn med en usynlig skade som gjør at verden ser annerledes på deg enn før?

I foredraget spør hun også spørsmål smål: Hvordan påvirker dette barnets sosiale liv? Hvilke tanker har barnet om hverdagen her og nå, og til fremtiden? Et vanlig spørsmål fra barnets side er når det vil bli helt bra igjen? Hvordan er det når en skade gjør at man for eksemple ikke kan være med i bursdag til klassekamerater på lekeland eller lignende? Hvordan er skolehverdagen med innlagte hvilepauser, behov for assistent/1-1-undervisning, det å ikke få spise lunsj eller ha utetid med klassekamerater før man må hjem igjen?

 

IMG 1740De usynlige aspektene

Irene Ahnéll forteller at de usynlige aspektene ved en del sykdommer og skader står sentralt i foredraget.

Det er lett for både skolekamerater og andre å glemme at et barn i det hele tatt sliter med noe og har begrensninger, i motsetning til hvis barnet for eksempel satt i rullestol. 

Informasjon og kunnskap til både familie, skole, venner og venners foreldre er derfor avgjørende for å sikre at det skadede barnet får det best mulig på veien mot en forhåpentligvis bedre helse og hverdag, understreker hun.

Målet med foredraget er å øke forståelse og innsikt i hvordan slike barn har det, og hva man som nettverket rundt kan gjøre for å lette situasjonen for både barnet det gjelder, men også familien.

Bilde: Privat

 

Tar opp viktige spørsmål

I foredraget tar hun opp spørsmål som: Hvordan skal omverdenen vite hvordan de skal forholde seg til mennesker i krise? Hvordan overleve selv, når barnet ditt er alvorlig skadet eller syk? Hvordan forholder verden seg til et barn - eller et menneske - med en usynlig skade eller sykdom? 

Det er dessverre mange som vil kunne kjenne seg igjen i mange problemstillinger her. Ikke alle har barn som har vært utsatt for ulykker og skadet seg, noen har alvorlig syke barn. Noen har barn med diagnoser og utfordringer som ikke vises på utsiden. 

Det er også et fokus i foredraget på hvordan det er å være et søsken når den ene plutselig skader seg og blir borte fra hverdagen i månedsvis. Forfatteren forteller:

"Det går fint med ham, unger er så tilpasningsdyktig" fikk vi stadig høre av både skole og familie. Er det virkelig sånn? Kan man ta så lett på det? Jeg tror ikke det.

I tillegg handler foredraget om traumet som følger med det å være utsatt for en alvorlig ulykke. Om å mestre "rollen" som pårørende man brutalt havner i, 

 

Ønsker at flere skal kjenne til foredragene

Nå ønsker Irene Ahnéll å nå fram til arrangementer, konferanser og seminarer der disse to foredragene kan ha relevans og aktualitet. Hun legger til.

Jeg tenker at slike foredrag ikke skal erstatte fagpersoner, men heller supplere.

Det kan utgjøre en forskjell å høre en fagperson fortelle om hva de kan og vet om pårørende i forhold til at en pårørende selv forteller, med bakgrunn at man selv har stått i en krise og kjent ting ting på kroppen.

Ønsker du å komme i kontakt med Ahnéll? Du kan ta kontakt på telefon 91865291 eller mail iahnell@gmail.com.

Skrevet av

ove heradstveitOve Heradstveit

Psykolog, spesialist i klinisk samfunnspsykologi
Facebook - Twitter
- Hjelptilhjelp.no