Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Har du noen gang lurt på om et barn som er utrygt og engstelig, har disse vanskene på grunn av et uheldig samspill mellom foreldre og barn, eller om vanskene er uttrykk for medfødte trekk ved barnet? Er det i hele tatt mulig å avgjøre om et barns vansker skyldes tilknytningsatferd eller medfødte trekk som kommer av barnets temperament eller personlighet? 

Dette spør psykolog Anne Mari Korbøl Torgersen i en ny utgave av Tidsskrift for Norsk Psykologforening.


Psykologen svarer selv på dette spørsmålet at det er umulig å svare sikkert på om barnets tendens til utrygg tilknytning skyldes uheldig samspill mellom omsorgsgivere og barnet, dersom tilknytning måles med spørreskjemametoden i stedet for med intervju eller observasjon.

Hun understreker videre at en del forskning viser at tilknytning er påvirket av arv, og at sammenhenger rundt barns tilknytning er komplekse - og ikke så enkle som man kan få inntrykk av. Hun avviser med andre ord at utrygg tilknytning alltid skyldes at "foreldrene har sviktet" i å møte barnet på en god måte.

 

Tilknytning vs. temperament 

Som et bakteppe for sin artikkel, viser Anne Marie Korbøl Torgesen til noen retningen innenfor psykologien som fikk stor betydning utover på 1900-tallet:

Bowlby var en teoretiker som fokuserte på hvordan omsorgsgiveres atferd kunne være med å skape uheldig utvikling hos barnet. I disse teoriene har begrepet "tilknytning" fått en stor plass, og en viktig tanke er at barnet utvikler utrygg tilknytning når det ikke får dekket sine emosjonelle behov - spesielt i spedbarnsårene. Derimot fokuserte teoretikerne Chess og Thomas mer på hvordan medfødte egenskaper som barnet har med seg fra fødselsen av, spiller en viktig rolle i å forklare barnets utvikling gjennom hele livet. I denne teorien har begrepet "temperament" en viktig rolle. 


Innenfor psykologien er det sjelden én teori som har svaret på alt! En teori er dessuten bare en teori, og må støttes opp av forskningsfunn for å ha vitenskapelig verdi.

Torgersen hevder at det eksisterer forskning som både støtter opp under synet om at utrygg tilknytning har nær sammenheng med uheldige samspillserfaringer, og at det også finnes andre studier som gir støtte til at de samme problemene kan ha sammenheng med medfødte egenskaper (temperament).

 



Ulike former for utrygg tilknytning?

Den formen for utrygg tilknytning der følelsene er fraværende (tilknytningsunngåelse) er mer avhengig av erfaringer, mens den emosjonelt labile (tilknytningsengstelse) er mer påvirket av arv, skriver Torgersen.

Med andre ord understrekes det i dette at det er viktig at klinikere som jobber med barn og familier kan ha syn for begge perspektivene: Barns mistilpasning kan ha sin årsak i uheldige samspillserfaringer, men kan også ha sin årsak i at barn har en høy grad av medfødt sårbarhet.

Noe av budskapet til psykologen ligger derfor i betydningen av å gjøre grundige vurderinger når et barn har tilknytningsproblemer, i motsetning til å hoppe til konklusjonen om at dette må skyldes en mangelfull omsorg. Derfor anbefaler hun at tilknytningsvurderinger ikke må begrenses til spørreskjemaer, men må suppleres med inngående intervjuer med omsorgspersonene i tillegg til observasjoner rundt samspillet. 

 

Genetikken bidrar i utvikling av tilknytningsmønstre

At god og sensitiv omsorg er bra for barn, trenger man ingen referanser for å påstå. Men prosessene i utviklingen fram til voksen alder er ikke så fastlagte som man iblant kan få inntrykk av, hevder psykologen. 

Tilknytning er ikke et entydig begrep, skriver Torgersen. - Det er heller ikke entydig hvilke faktorer som er med på å skape individuelle forskjeller i tilknytningsmønstre. Hypotesen om den sensitive mor har fått mye oppmerksomhet. Den understreker at sensitiv omsorg i spedbarnstiden er avgjørende for kvaliteten på senere sosial atferd.

Psykologen understreker at også bidrag fra genetikken kan være med å øke forståelsen av hva som fører til utvikling av en trygg eller utrygg tilknytning.

 

Behandling må både ta hensyn til samspill og iboende egenskaper hos barnet

Torgersen konkluderer med at sammenhenger rundt tilknytning er komplekse, og at når man skal vurdere den individuelle variasjonen i det vi kaller tilknytningsatferd, må man ta med i beregningen at mye av variasjonen skyldes arvelige egenskaper i tillegg til god omsorg.

Hun understreker også at det ikke vil være en og samme form for omsorg som er best for alle, og at den gode spedbarnsomsorgen gir ikke full garanti for senere positiv utvikling.

Hun konkluderer med at:

Slike betraktninger er viktige for økt teoretisk forståelse for det kompliserte samspillet som ligger til grunn for utviklingsprosesser og endringspotensialer, for hvordan en person i sitt livsløp utvikler seg til en trygg eller utrygg person.

 

Kilde

Relatert