Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Det er lett å tolke barns atferd på en negativ måte. Ofte oppfatter vi atferden som et utrykk for ulydighet, selv om det handler om helt andre ting. Her er 10 eksempler.

 Disse eksemplene er hentet fra en artikkel på Psychology Today som er skrevet av PhD Erin Leyba.


Hun forteller at det er viktig at foreldre har forståelse for atferder hos barn som kan oppleves som problematiske, men som ikke er vondt ment fra barnet. Hun skriver:

Når vi klarer å se at barns uønskede atferd er reaksjoner på miljømessige forhold, på barnas naturlige utviklingsnivå, eller på de voksnes handlinger - så blir vi i stand til å være i forkant og å ha mye mer medfølelse.

Her er listen som er hentet fra Leyba sin artikkel. Også eksemplene er i stor grad hennes, men med en viss kunstnerisk frihet.

 

  1. Klarer ikke å kontrollere impulser

    Et eksempel kan være når vi sier til barnet "ikke gjør det" og så gjør barnet det likevel. Små barn har i liten grad utviklet evnen til selvkontroll, mens det også er forskjell på barn, slik at selv eldre barn kan ha vansker med å holde tilbake en impuls.


  2. Er overstimulert

    Vi lever travle liv, og ikke alltid tenker foreldrene på hvor overveldende hverdagen kan være for barna. Det som virker som dårlig atferd kan i mange tilfeller være en helt naturlig reaksjon på at barnet kjenner seg totalt overbelastet. Da er heller ikke kjefting og smelling noen løsning, men å gi barnet muligheten til å roe ned - og å se om man kan legge bedre til rette for å unngå overstimulering framover. Mange barn har et stort behov for pusterom i hverdagen sin - og for mange kan nettopp det gi en dramatisk bedring i atferden. 

  3. Et grunnleggende behov (f.eks sult) er ikke ivaretatt

    Mange tilstander kan ligge til grunn for problematisk atferd, f.eks at barnet er sultent, trett, tørst, sykt, eller lignende. Barn vil ofte ha vanskelig for å forstå og kommunisere disse egentlige behovene - og det ender med "dårlig" atferd i steden. 

  4. Har sterke følelser

    Som voksne har vi gjennom et langt liv fått trening i å forholde oss til følelser, til å dempe følelsene, og å gjøre de mer håndterbare. Da blir vi naturlig nok også flinkere til å kontrollere vår egen atferd til tross for sterke følelser. Det samme kan ikke sies om barn. De har mindre trening, og vil ofte ikke klare å håndtere sterke følelser spesielt godt. Her har foreldre en viktig oppgave som rollemodeller, og så vil barnet lære å håndtere følelser bedre etter hvert.



  5. Har behov for å røre på seg

    Å sitte stille med bordet er bare et eksempel på noe som er lett for voksne, men som kan være mye vanskeligere for barn. Det er normalt å gå gjennom utviklingsmessige perioder hvor man trenger særlig mye bevegelse, og her er også barn forskjellige. Å tilrettelegge for en viss grad bevegelse er sannsynligvis mer effektivt i slike tilfeller enn å gå fullt inn for å "nedkjempe" det urolige barnet med strenge krav.

  6. Har behov for å protestere

    Barnet går også gjennom faser av sin utvikling hvor det er viktig å kunne protestere og gjøre motstand, noe som er med på å utvikle selvstendighet. Her kan vi huske på at det er noe bra i at barnet faktisk protesterer - og at vi som foreldre ikke har klart å "drepe" barnets egenvilje (for det ønsker vi ikke).

  7. Når en styrke slår uheldig ut

    Vi har alle styrker som også kan slå uheldig ut. For eksempel så vil særlig "snille" barn kanskje ha mye empati med andre mennesker, og det er jo supert. Men baksiden av medaljen kan være at empatien slår ut i at barnet blir overdrevent påvirket av andres humør. Her må vi huske på at det er med barn som med voksne. Alle har vi våre styrker som også er svakheter i visse situasjon.

  8. Har behov for å leke eller ha det gøy

    Barn har et annet syn på livet enn det foreldrene har, og det er noe av det som gjør barn til barn. Dermed blir ofte det som "skulle" være en alvorlig situasjon i foreldres perspektiv ikke fullt så alvorlig i barnets perspektiv. Det kan være noe så enkelt som å leke med maten. Igjen må vi huske at det er jo tross alt bra om barnet har denne lekenheten, og at vi som foreldre ikke har lykkes med å ta knekken på den.

  9. Reagerer på foreldres (dårlige) humør

    Når foreldre er i dårlig humør så oppfører vi oss på måter som nesten øyeblikkelig kan ha sin effekt også på barna. Da blir det rikelig med anledning for selvoppfyllende profetier av typen "hvorfor er du så ulydig?" - noe som vekker trassen i barnet til å gjøre motstand - og å være ulydig. Her feiler nok alle foreldre ganske mye, men det meste kan repareres - og slik foreldre tåler mye av sine barn, så tåler også barn mye av sine foreldre.

  10. Reagerer på utydelige grenser

    Når vi som foreldre er utydelige på hvilke grenser som gjelder så er det ikke rart om barnet igjen og igjen vil teste hvor disse grensene er. Slike utydelige grenser skaper frustrasjon og inviterer til atferder som syting, gråting og kjefting. Både barn og voksne ønsker å vite hva vi kan forvente. Med andre ord: Bare det å forsøke å være 100% konsistent på hvilke regler som gjelder kan være til god hjelp dersom barnet ofte tester grensene.

 

Kilde

Relatert