Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 9315 abonnenter

Annonse   





Det finnes vel egentlig ingen mer komplisert oppgave enn det å oppdra barn. Vi får heller ikke utlevert bruksanvisning i forkant av denne jobben, og vår bruksanvisning ligger langt på vei lagret i bevisste og ubevisste erfaringer som vi selv har med oss fra egen barndom. Her gir vi deg noen aktuelle målsetninger som man kan i oppgaven med å oppdra egne barn.

 En inspirasjon for denne artikkelen er funnet på nettsiden Break the cycle, som er laget av Peter K. Gerlach. Han er familieterapeut med flere tiårs erfaring med terapeutisk arbeid med barn og voksne som har levd under betingelser som har medført alvorlig traumatisering. Han er medlem av det nasjonale ressurssenteret for fosterforeldre i Australia (NSRC) som ligger under Senter for barn, ungdom og familier ved Universitetet i Auburn.

Han forteller i en av sine undervisningsvideoer følgende:

 

Hvilke grunnleggende behov skal foreldre dekke hos sine barn?

Gode foreldre lærer sine barn...

  1. Å ha selvrespekt, selvkjærlighet, og selvomsorg: det å ha kjærlighet til seg selv, og å ha et ønske om å møte seg selv med omsorg og respekt
  2. Å ha bevissthet om seg selv og andres behov, å lære seg til å ha empati med seg selv og andre mennesker
  3. Å kunne kommunisere med andre på en god måte.
  4. Å kunne sørge på en sunn måte; hele livet er fullt av tapsopplevelser som er nødvendige å ha gode strategier for å møte
  5. Å håndtere følelser av skyld
  6. Å håndtere engstelse og frykt
  7. Å lære av sine feil i steden for å skamme seg over dem
  8. Å forholde seg til vanskelige mennesker; herunder kontrollerende, aggressive mennesker
  9. Å forholde seg til eget sinne; å bruke frustrasjon og sinne på konstruktive, og ikke destruktive, måter
  10. Å ha et positivt syn på det å skulle lære; å gjøre læring til noe hyggelig, stimulerende og interessesant
  11. Å ha respekt for den verden og det miljøet som vi lever i
  12. Å ha toleranse for andre mennesker med alt som skiller oss ifra dem; å ha gode moralske normer

 

Barnets behov i samspill med foreldrene

En annen måte å besvare spørsmålet om hvilke behov barna har fra foreldrene sine, kan finnes i rasjonalet bak Circle of Security (COS)-metodikken.

I denne metodikken hevdes at barn har behov for å bli møtt på følgende behov fra sine foreldre:

  1. At du passer på meg når jeg trenger det
  2. At du hjelper meg når det trenger det
  3. At du gleder deg over meg når jeg søker det
  4. At du gleder deg ilag med meg
  5. At du beskytter meg når jeg er redd
  6. At du trøster meg når jeg er ute av meg
  7. At du hjelper meg til å organisere følelsene mine når jeg ikke klarer det selv

Kort oppsummert har barnet behov for omsorgsgivere som overveiende kan oppleves som større, sterkere, klokere og god.

Dette kan høres selvinnlysende ut - men bare i teorien. I praksisk kan det være langt fra selvinnlysende. Det finnes uendelig mange måter som foreldrene kan overse, misforstå eller forvrenge de signalene som barnet sender ut når det søker nettopp å få oppfylt disse behovene fra sine foreldre.

  1. Eksempel: "Den oppmerksomhetssyke gutten"

    Per (5 år) søker mye kontakt med sin mor, men hver gang han prøver å ta kontakt, så blir han avvist, eller han får moralske påpekninger om å være mer selvstendig. "Kan du ikke for en gangs skyld leke litt alene?" spør mor oppgitt. Det går ikke opp for henne at Per ofte tar kontakt for å han ønsker at mor skal glede seg over ham, eller glede seg ilag med han over en hyggelig aktivitet. Mor som er helt opphengt i tankene om at Per er "uselvstendig", "oppmerksomhetssyk," eller "engstelig" blir stadig mer oppfarende overfor Per sine tilnærmelser. Det ender så mang en gang med at mor blir streng med han, og at Per får raseriutbrudd. Da blir mor veldig usikker over hva hun skal gjøre, og bekymringen stiger: - Hva er det som feiler gutten min? 

Når man som forelder til stadighet overser de syv nevnte behovene hos barnet, så vil vil det etter hvert oppstå samhandlingsvansker mellom barn og foreldre. Det enkleste er å tilskrive disse vanskene til barnet, og å definere problemet som at det er "barnet som har en atferdsvanske".

Helt annerledes blir det om vi ser det hele fra barnets perspektiv: Ved stadige avvisninger når barnet søker kontakt med foreldene sine i forhold til å få dekket hvert av de syv behovene nevnt over, så vil barnet etter hvert enten se seg nødt til å utvikle kompetenserende strategier:

  • Barnet kan slutte å prøve å få kontakt med foreldrene sine, eller å nedtone egne behov for ikke å tiltrekke seg særlig med oppmerksomhet fra sine foreldre (vanlig ved unnvikende tilknytningsstil)
  • Barnet kan lære seg til å overdrive egne følelser og mistilpasning for å være sikker på at foreldrene vil se barnet og imøtekomme behovene (vanlig ved ambivalent tilknytning)
  • Barnet kan framstå for komplett uforståelig, kaotisk og forvirrende overfor foreldrene (vanlig ved desorganisert tilknytning).

 

Når barnet til stadighet erfarer at foreldrene ikke imøtekommer dets behov, kan det utvikle en opplevelse av at "jeg er alene i verden", "det er ingen som forstår meg", "det er best å ikke vise mine behov", "jeg er lite verdt", og så videre..

 

Hva kan hindre at disse behovene dekkes?

Peter Gerlach hevder at mange barn slett ikke blir møtt i forhold til de nevnte behovene over. Det kan være flere grunner til dette. En del barn lever under forhold som virker traumatiserende og som i steden for å gå barna en sunn psykologisk utvikling påfører dem varige psykologiske skader.

Tre måter som foreldre kan skade sine barns utvikling på er følgende:

  1. Neglekt eller vanskjøtsel

    Dette handler om å ikke imøtekomme barnas grunnleggende behov. Det kan handle om at foreldre ikke kjenner til barnas behov, og/eller at de ikke vet hvordan de kan dekke disse behovene for barna, og/eller at de ikke ønsker å dekke disse behovene for barna

  2. Avvisning

    Dette kan handle om å ikke tilbringe tid med barna, eller om å ikke være tilgjengelig for barna sine emosjonelt selv om man bruker tid med dem. Slike former for avvisning er vanlig hos foreldre som selv bærer med seg psykologiske skader fra sin barndom, og hvor man ikke reelt er i stand til å ha empati med, knytte seg til, og å vise ektefølt kjærlighet overfor barna.

    Det er et tema som også kan være relevant i familier hvor foreldrene er skilt, i spørsmålet om hvor vidt barna fremdeles får opplevelsen av å ha kontakt med begge sine foreldre, eller hvor vidt denne livsendringer fører barnet inn i åpenbare former for avvisning.

  3. Misbruk

    Dette kan defineres som det som skjer når barnet som er avhengig av sin omsorgsgiver blir brukt av omsorgsgiveren til å dekke den voksnes behov på en måte som blir skadelig for barnet og hvor barnet ikke har noen reell mulighet til å unnslippe.

    Varianter av dette kan være at den voksne benytter barnet til å dekke egne emosjonelle behov for en å betro seg til, for å støtte seg til med egen emosjonell usikkerhet, eller hvor den voksne bruker barnet til å dekke egne seksuelle behov. Det å utsette barnet for fysisk vold er annen variant, hvor den voksne dekker sitt behov for å få utløp for aggresjon på bekostning av barnets behov for trygghet og beskyttelse.

  

Hvilke skader er vanlige ved alvorlige barndomstraumer?

Gerlach viser til erfaring med at barndomstraumer grovt sett kan sies å føre til seks overordnede former for psykologiske skader:

  1. Oppslittet, dissosiert personlighet

    Barn som opplever traumer vil måtte utvikle strategier for å beskytte seg selv for å overleve i møte med de emosjonelt overveldende opplevelsene. En slik strategi er er for barnet å splitte personligheten opp i ulike deler, og hvor "det sannet selvet" (den man egentlig er) blir fortrengt, satt på sidelinjen, eller kommer i dyp konflikt med andre "falske" del-personligheter. 
  2. Skam og skyld

    Ekstrem grad av skam (selvbildeproblematikk) og ekstreme grader av skyldfølelse
  3. Angst

    Ekstrem grad av angst og frykt for å mislykkes, for kritikk, avvisning, å bli forlatt, for å miste kontrollen, og for det som er ukjent
  4. Tillitsproblemer

    Vansker knyttet til å stole på seg selv og på andre mennesker
  5. Forvrengning av virkeligheten

      Det er mange måter å forvrenge virkeligheten på, og det spenner seg over et bredt spekter fra milde til alvorlige former. Noen måter å forvrenge virkeligheten på kan være:
      • Benektning. Eksempelvis å benkete at man har et avhengighetsproblem, å benekte det som man selv gjør, å benekte feil eller dårlig oppførsel.
      • Illusjoner, å se noe som ikke er der. Dette kan inngå i ulike psykotiske tilstander.
      • Idealisering, som innebærer å bare se det beste i en situasjon: "vi har det bare bra," "vi har ingen problemer." Dette er sjelden riktig, da alle personer, alle forhold og alle livssituasjoner innebærer både positive og negative sider.
      • Katastrofetenkning, å bare se det verste i en situasjon: "vi har det bare vondt", "vi har bare problemer." Dette er også en forvrengning av virkeligheten fordi alle personer, alle forhold og alle livssituasjoner innebærer både positive og negative sider
      • Projisering, å overføre sitt eget til noen andre. Det kan f.eks når man selv er sint, men i steden for å erkjenne dette anklager de andre for å være sint på meg. Det inngår som en betydelig del i en paranoid væremåte.
      • Ulike former for nummehet, som derealisering, depersonalisering, og dissosiering.
  6. Konsekvensen av vanskene

    Kombinasjonen av disse vanskene fører til: vansker knyttet til egne følelser, til å knytte seg til andre mennesker, til å ha empati med andre, og til å elske / ha kjærlighet for andre mennesker

 

 

Når det skadede barnet selv skal bli forelder

Kanskje du er blant dem som har hatt en oppvekst av den tøffe sorten, en oppvekst preget av neglekt, avvisning eller misbruk? Da vil du nok også kjenne deg igjen i noen (ikke nødvendigvis alle) momentene over. Du lurer du gjerne på om den omsorgen som du gir dine barn er god nok til at du ikke bringer de samme psykologiske skadene som du fikk over i neste generasjon?

Det er viktig å poengtere at de aller fleste foreldre ønsker det beste for sine barn, men det kan av ulike grunner være vanskelig å ivareta egne barn på en god nok måte.

Det å unne seg hjelp for å styrke samspillet mellom deg som foreldre og dine barn kan være tøft, det kan oppfattes som et nederlag, det kan vekke angst, skam og usikkerhet - men det kan også være en investering for livet. Søk hjelp om du ønsker å bli en bedre forelder; det fortjener både du og barnet ditt. Circle of Security (COS)-kurset for foreldre som kan være særlig nyttig om du ønsker å videreutvikle relasjonen mellom deg og dine barn. Kurset tilbyr per idag i mange norske kommuner. Eventuelt kan det også være andre tilbud som kan være aktuelle. 

 

Vil du lese mer?

Vi vil anbefale følgende artikler som kan gi en pekepinn på gode grep når du som voksen strever med senskader etter en tøff oppvekst. Noen av artiklene handler direkte om omsorgssvikt eller foreldre-barn-relasjoner, mens andre er mer generelle. Noen av artiklene belyser hvilke vansker barn kan få når de lever under ikke-optimale eller direkte skadelige omsorgsbetingelser, og hva som skal til for å snu en begynnende skeivutvikling.

  1. Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt
  2. Tilknytning og tilknytningsvansker: Råd for foreldre, lærere og barnehageansatte
  3. Hvordan hjelpe barnet med desorganisert tilknytning?
  4. Traumer og dissosiasjon: De uforståelige symptomene som har en dypere mening
  5. Åtte selvhjelpsmetoder for deg som har opplevd traumer
  6. Hva er depresjon og hva hjelper ved depresjon?
  7. Depresjon og håpløshetsfølelse
  8. Har du sosial angst? Her er rådene for å overvinne angsten
  9. BT.no: - Bli kvitt angst og tvangslidelse på fire dager
  10. Hva er det å være paranoid? Her er tegnene på en paranoid person
  11. Borderline personlighetsforstyrrelse: Ny behandling gir bedre resultater
  12. Kunsten å tenke hjelpsomme tanker

 

Anbefalte nettsteder

  1. Traumer, traumeforståelse og traumebehandling. RVTS.no
  2. Personlighetsforstyrrelser, informasjon til pasienter og pårørende. Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetsforstyrrelser
  3. Spiseforstyrrelser, informasjon til pasienter og pårørende. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS)
  4. Vold, voldsproblematikk, sinneproblemer, og psykologisk behandling. Alternativ til vold (ATV-stiftelsen)
  5. Barn og psykisk helse. RBUP.no / RKBU
  6. Om å være barn som har opplevd omsorgssvikt. Landsforeningen for barnevernsbarn.
  7. Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier. BUFetat.no
  8. Behandlingssted for mennesker med kompliserte traumer. Modum-Bad.no



Relatert om angst

Relatert om depresjon

Relatert om personlighetforstyrrelser

Relatert om sorg og traumer

Relatert om spiseforstyrrelser

Relatert om sinneproblemer

Relatert om psykologi