Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

Jeg gikk inn i min største rolle noen sinne. De døende skulle spille livsglad og levende i 6 måneder.

Dette skriver Oddvar Vignes i et veldig tankevekkende innlegg på Aftenposten.no. Han forteller:


Ting hadde hopet seg opp. Ingenting var større enn andre, men summen ble for høy. Jeg var 28 år gammel og satte opp en plan for hvordan mitt eget liv skulle avsluttes.

Han forteller i innlegget om bakgrunnen for selvmordsforsøket, og viser til A-magasinet som hadde skrevet om selvmord blant unge med perfeksjonistiske tendenser, og hvor det slett ikke var tegn til psykiske vansker i forkant. 

Han forteller at han kjente seg svært godt igjen i denne beretningen.

Mens de etterlatte undert seg over en god presentasjon siste dagen på jobb, følte jeg en dyp forståelse. Så klart ble presentasjonen bra. Det var en flink og dyktig fyr det var snakk om. Det var hans siste presentasjon, selvsagt gjorde han den bra.

Mens forskeren undret seg over hvorfor så få etterlatte så tegn etter psykiske lidelser så undret jeg meg ikke i hele tatt. Dette var superytere. Folk som var ekstremt dyktige og hadde stor kapasitet. Selvsagt klarte de å holde disse tingene skjulte fra familiene sine. De satte høye mål og var i utpreget grad perfeksjonister.


Her kan du lese hele innlegget

 

Kilde



Relatert