Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10317 abonnenter

For et par år siden prøvde jeg å ta selvmord. For mange av mine nærmeste kom det som et sjokk. Hvis noen sier «jeg skulle ønske jeg var død» eller noe i liknende, ta grep!

Dette skriver en anonym person i et debattinnlegg på nettutgaven til Sarpsborg Arbeidblad. Vedkommende ønsker å bidra til bedre opplysning omkring selvmord, for på denne måten å kanskje hjelpe noen som står i fare for selvmord.


Personen forteller at det var en depresjon som var foranledningen til selvmordsforsøket:

Å tenke tilbake på tiden som ekstremt deprimert er vanskelig, det er så mørkt.

Det var aldri noe som var nok. Jeg hatet meg selv. Tittet jeg i speilet hatet jeg det jeg så: Skyggen av et patetisk menneske som gråt og hadde fysiske smerter. Helt uten grunn.

Selvmordsforsøket kom likevel som et stort sjokk for de nærmeste, og til en viss grad også for personen selv.

I flere år før forsøket tenkte jeg alltid på selvmord som en utvei. Jeg trodde likevel aldri at jeg kom til å prøve. Det er allerede der faren starter – selvmord skal ikke anses som en utvei. Så hvis noen sier «jeg skulle ønske jeg var død» eller noe i liknende, ta grep! 


Idag virker selvmordsforsøket som noe nesten uforståelig for personen, som skriver:

Jeg tenker ikke at selvmord er en utvei. Livet er verdt kampen, det er slitsomt og forferdelig innimellom. Men jeg vet at jeg ikke må være perfekt. Det er opp- og nedturer, alle opplever det.

I innlegget kommer det også fram:



Hvert år er det litt over 500 mennesker som begår selvmord i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet er antall forsøk på nesten 5.000.

Det er mange mennesker, og vet dere hvorfor de prøver? Fordi presset, den indre smerten og den tungheten de føler er for mye.

 

 

Innlegget avsluttes med en instendig oppfordring om hvordan vi kan møte med mennesker som strever:

Jeg skrev tidligere at mennesker ser det de vil se. Vi hører det vi vil høre.

Legg merke til det du hører. For det første man kan gjøre for å hjelpe en som sliter, det er å ta seg tid til å lytte.

 

Kilde

Relatert