Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

 


 

Hva vet vi om selvmord?

Over 500 mennesker dør i selvmord hvert år.I 2010 var det 548 mennesker som tok livet sitt i Norge, hvorav 384 var menn og 164 kvinner.

Hvor mange mennesker som årlig tar livet sitt i Norge, finner du informasjon om i Dødsårsakstatistikken. I 2010, som er de siste tallene vi har, publiserte Statistisk Sentralbyrå følgende tabeller knyttet til selvmord: www.ssb.no/dodsarsak/

Forekomst av selvmord blant menn var jevnt synkende i perioden 1991-2005 for så å flate ut. I 2009 var det en økning i antall selvmord blant menn, men ikke i 2010. Forekomst av selvmord blant kvinner har vært jevn de siste tyve årene. Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer. For eksempel kan man spekulere i om hoppet i 2009 for selvmord blant menn, var relatert til finanskrisen. Dette er noe Folkehelseinstituttet vil se nærmere på.

 


Å være ettelatt etter selvmord

Reaksjonene etter et selvmord varierer, både de umiddelbare reaksjonene og reaksjonene mange opplever etter det har gått en tid.

 Mens de umiddelbare reaksjonene ofte består av sjokk, uvirkelighet og nummenhet, ledsaget av sterke følelser, er senere reaksjoner ofte varierte i kvalitet og tid. Etterreaksjoner er en del av vårt normale reaksjonermønster ved store tap, og er ikke sykelige prosesser. Det er reaksjoner som på forskjellige måter hjelper oss i tiden etter et dødsfall (og etter andre situasjoner som truer vår eksistens). De vanligste etterreaksjonene er disse:

  • selvbebreidelse og skyldfølelse
  • gjenopplevelse eller unngåelse av det som skjedde
  • søvnforstyrrelser
  • angst og sårbarhet
  • konsentrasjons- og hukommelsesvansker
  • irritasjon og sinne
  • kroppslige plager
  • energiløshet og mørke tanker
  • sorg, savn, lengsel og smerte

Hvis du ønsker mer informasjon om vanlige reaksjoner knyttet til sorg og sorgbearbeiding, står dette nærmere beskrevet i bl.a. "Etter selvmordet - veien videre" (2009) av Kari Dyregrov, Einar Plyhn og Gudrun Dieserud og brosjyren "Til deg som har mistet noen i selvmord" som kan bestilles fra LEVEs sekretariat.



Kilde: LEVE

 

Hva vet vi om selvskading?

Selvskading oppstår i en sammenheng. Den er ikke tatt ut av løse luften i et ellers harmonisk og godt fungerende liv. Det ligger en historie bak det å begynne å skade seg selv. Selvskading er ofte et fysisk uttrykk for en indre smerte. Mange som selvskader beskriver handlingen som impulsiv og umiddelbar. Jeg har det dårlig, jeg orker ikke å ha det slik mer, og i neste øyeblikk har jeg skadet meg selv. For mange handler dette om deres relasjon til egen indre verden.

Denne impulsiviteten i handlingen kan kanskje også forklare hvorfor selvskadingen er så vanskelig slutte med. Når selvskaderen har vanskelig for å identifisere resonnementet i forkant av selvskadingen er det også vanskelig å klare å stoppe handlingen før den er gjennomført.

Selvskadingen kan være den utsattes språk for det som ikke har ord. Den uttrykker smerten i en annen form. Selvskadingen uttrykker et ”Se hva jeg sier!”. Den er en fortelling og et rop fra selvskaderens indre verden.

Kilde: SMI Oslo

 

Lenker til mer informasjon om selvmord / selvskading

Til deg som har mistet noen i selvmord

Hva trenger unge etterlatte etter selvmord

Informasjon om selvskading

Selvskading er ikke selvmordsforsøk

- Må identifisere negative selvinstruksjoner – Verdensdagen mot selvskading 1 mars Trondheim

Svein Øverland blogginnlegg om selvskading

Å møte mennesker som skader seg selv

Selvskading smitter – Svein Øverland blogginnlegg

Selvskading i den virtuelle verden – Svein Øverland blogginnlegg

 

Les også