Nyttige ressurser, artikler, videoer:

Psykisk helse

 

Når du opplever selvmordstanker er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha det slik. Det finnes personer som kan hjelpe deg. Snakk med noen du stoler på og fortell hvordan du har det, eller ta kontakt med en helsetjeneste eller hjelpetelefon.

Bilde: av Cristian Newman på Unsplash



 

Dette skriver Helsenorge.no. Les mer om problematikken på Helsenorge.no sine sider.

  

Om selvmord

Over 500 mennesker dør i selvmord hvert år. Omtrent dobbelt så mange menn som kvinner tar livet sitt, mens det er flere kvinner enn menn som har selvmordsforsøk. Hvor mange mennesker som årlig tar livet sitt i Norge, finner du informasjon om i Dødsårsakstatistikken: www.ssb.no/dodsarsak/





Det har vært diskutert i mediene om selvmord i Norge har økt de siste årene. Selv om det er riktig at det totale antallet selvmord har økt i Norge de siste årene, så er ikke dermed sagt at selvmord er blitt vanligere, ettersom befolkningstallet i Norge også har økt. Les mer om denne problemstillingen her.

Statistisk sett har selvmordraten i Norge vært forholdsvis uendret de siste tjue årene.

Dersom vi tar hensyn til befolkningstall, er selvmordsraten i 1998 og i 2018 tilnærmet lik med rundt 12,9 selvmord pr. 100.000 innbyggere.

Heller ikke internasjonalt har det jevnt over vært noen økning i selvmordsraten de siste årene: 





En rapport fra Verdens Helseorganisasjon viser en viss nedgang i selvmordsratene internasjonalt (med unntak av Amerika). Samtidig er rapporten tydelig på at nedgangen ikke har vært tilfredsstillende i forhold til hvilke målsetninger man har satt, og derfor at selvmordsforebygging fremdeles må ha høy prioritet i årene som kommer.

Grunner til selvmord

Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer. Årsakene til at en person får tanker om eller forsøker å ta sitt liv er ofte sammensatte. For noen er selvmordstanker knyttet til en krise eller depressiv episode, hos andre er det et langvarig og tilbakevendende problem. Det finnes mange steder å få hjelp og god behandling. Å snakke med noen kan bidra til å sortere tankene og gjøre det lettere å håndtere situasjonen.

Følelsesmessige kriser kan være den utløsende årsaken til et selvmordsforsøk. Tapet av nære slektninger og venner, trusler om tap av ektefellen, alvorlige problemer og skuffelser på jobben eller på skolen eller truende sykdom er eksempler på dette. I mange tilfeller vil du være sterkt i tvil om det er det riktige du holder på å gjøre. På den ene siden ønsker du å dø, men på den annen side vil du også gjerne leve videre.

Signaler som man skal være oppmerksomme på

Man sier ofte at den som går og truer med selvmord, ikke kommer til å gjøre det. Dette er dessverre ikke riktig. De fleste av dem som forsøker å ta livet av seg, har allerede en eller flere ganger fortalt andre om hva som holder på å skje.

Derfor er det viktig at du er oppmerksom på de signaler som blir gitt, sånn at du kanskje kan nå å gripe inn innen det er for sent.

Vær spesielt på vakt overfor de livssituasjonene som kan virke truende for et menneske som kanskje ikke har det altfor godt i forveien. Familie og venner skal være parate til å hjelpe den som plutselig blir alene og forsøke å hindre at den pågjeldende isolerer seg og at for eksempel alkohol- og medisinmisbruk tar overhånd. Frem for alt må du gi deg tid til at få snakket om problemene igjennom inntil det ser ut som om faren er over.

 

Hjelp ved selvmordstanker

Helsenorge.no nevner følgende tjenester som viktige ved akutte situasjoner. NB: Oppdatert informasjon finner du på Helsenorge.no.

  1. Fastlege

    Hvis du trenger hjelp på dagtid og dette ikke er livstruende, kan du kontakte fastlegekontoret du tilhører. Fastlegen har en øyeblikkelig hjelp-funksjon på dagtid. Hvis det ikke er mulig å komme i kontakt med fastlegekontoret, vil du få hjelp videre ved å ringe lokal legevakt 116117.

  2. Lokal legevakt

    Når problemet ikke er livstruende, men heller ikke kan vente til du får kontakt med fastlegen i åpningstiden, ring lokal legevakt på tlf. 116117.

    På legevakten får du kontakt med helsepersonell som er trent på å vurdere alvorlighet og hastegrad på situasjonen, og du får hjelp til å finne ut hva du bør gjøre. Legevakten har også oversikt over andre relevante ressurser i kommunen som kan hjelpe deg.

    Lokal legevakt 116117 er åpen døgnet rundt.

  3. Medisinsk nødnummer 113

    Ved livstruende situasjoner som gjelder psykisk helse og selvmordstanker, ring medisinsk nødnummer 113. Det er ikke alltid så lett å bedømme hva som er livstruende. Ring 113 heller én gang for mye enn én gang for lite.

    Medisinsk nødnummer 113 er åpent døgnet rundt.

En rekke andre tjenester er også aktuelle i arbeidet med mennesker i risiko for selvmord, da det i mange tilfeller er ulike psykiske helsevansker som ligger til grunn hos en del selvmordsnære personer. Herunder kan hjelpetelefoner være til hjelp.

  1. Kirkens SOS Norge er en døgnåpen tjeneste på telefon og internett. Telefon, SOS melding og SOS – Chat.

  2. Sidetmedord.no er en nettjeneste som drives av Hjelpetelefonen 116 123. Hjelpetelefonen drives av interesseorganisasjonen Mental Helse.

  3. Kors på halsen er driftet av Røde Kors. Her kan alle opp til 18 år ringe, maile eller chatte og ta opp det som er viktig for dem.

  4. Unghjelp er en ungdomsdrevet organisasjon som deler og utveksler erfaringer for å spre kunnskap om psykisk helse blant ungdom i Norge.

  5. Alarmtelefon for barn og unge er et tillegg til eksisterende akuttberedskap for barn og unge.

 

Å være ettelatt etter selvmord

Reaksjonene etter et selvmord varierer, både de umiddelbare reaksjonene og reaksjonene mange opplever etter det har gått en tid.

Mens de umiddelbare reaksjonene ofte består av sjokk, uvirkelighet og nummenhet, ledsaget av sterke følelser, er senere reaksjoner ofte varierte i kvalitet og tid. Etterreaksjoner er en del av vårt normale reaksjonermønster ved store tap, og er ikke sykelige prosesser. Det er reaksjoner som på forskjellige måter hjelper oss i tiden etter et dødsfall (og etter andre situasjoner som truer vår eksistens). De vanligste etterreaksjonene er disse:

 

  1. selvbebreidelse og skyldfølelse
  2. gjenopplevelse eller unngåelse av det som skjedde
  3. søvnforstyrrelser
  4. angst og sårbarhet
  5. konsentrasjons- og hukommelsesvansker
  6. irritasjon og sinne
  7. kroppslige plager
  8. energiløshet og mørke tanker
  9. sorg, savn, lengsel og smerte

 

Hvis du ønsker mer informasjon om vanlige reaksjoner knyttet til sorg og sorgbearbeiding, står dette nærmere beskrevet i bl.a. "Etter selvmordet - veien videre" (2009) av Kari Dyregrov, Einar Plyhn og Gudrun Dieserud og brosjyren "Til deg som har mistet noen i selvmord" som kan bestilles fra LEVEs sekretariat.

Videoer om selvmord og selvskading