Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Jostein Pedersen - kjent fra tv - tenkte barna hans ville få det mye bedre om han tok sitt eget liv. Nå er han ute med boken "Nesten". 

I boken «Nesten» skriver Pedersen og tiden før og etter selvmordsforsøket i 2009. Han skriver i boken:


"Etter år med depresjoner, mislyktes jeg i å ta mitt egen liv. Da det ikke måte på hvor deprimert man blir! Men jeg ble på nytt glad i livet og innså at jeg kanskje ikke var så verst allikevel. Det var håp for meg også." 

 

Fortvilelsen drev ham til et selvmordsforsøk

Pedersen forteller til VG at han i etterkant av at selvmordsforsøket ble gjort kjent, fikk mye respons fra andre mennesker - som også opplevde at de hadde mislyktes i livet - i etterkant av dette.

Pedersen sier at han fikk en rekke slike henvendelser:

Åja, enormt mange. Hele spekteret, fra de som har vært i samme sted som meg, som altså har mislyktes, og fra andre som sliter og har det fryktelig tung, og så har jeg fått mange henvendelser fra gjenværende - enker, enkemenn, folk som har mistet nære i selvmord.

Det var jeg ikke forberedt på, og jeg var veldig redd fordi min fordom sier at folk flest sier at dette med selvmord er egoisme. Men ordet egoisme hørte jeg aldri. Tvert imot, det var skyldfølelse. De påtok seg skylden fordi en de var glad i hadde gjort det slutt. Det var mer den forferdelige fortvilelsen over at hvorfor så vi ingenting, sa ingenting, gjorde vi ingenting.


  

En skjult smerte - behov for større åpenhet

Pedersen blir også spurt om han tror noen kunne se hvor vanskelig han hadde det i forkant av selvmordsforsøket sitt.

Nei, det tror jeg ikke, for du blir så verdensmester - det har ikke med skuespill å gjøre - for det er jeg ikke flink til, men du bruker alle dine krefter på å ta på en maske, late som om alt er fantastisk. Det er den gamle klisjeen; hei, hvordan går det med deg? Joda, alt går så fint, så. Det er veldig menneskelig å late som om alt er greit.

Pedersen vokste opp med en voldelig far, og han har fått oppleve mye psykiske problemer i livet sitt. I 12-13 år har han gått på såkalte lykkepiller. Han forklarer at selvmordsforsøket ikke kan sies å ha vært egoistisk, fordi at han rett og slett var overbevist om at barna ville ha det bedre uten han.



Idag er han glad for at han ikke lyktes, og boken hans er en åpenhjertig beskrivelse av at selv det mørkeste livet kan snu og bli bedre. VG spør Pedersen om hvorfor han deler denne historien, og han svarer: 

Fordi jeg vil løgner, taushet og fortielser til livs. Depresjoner er jo vår nye folkesykdom, og det prates alt for lite om det og jeg har en intens overbevisning om at jo mer åpenhet, jo bedre. 

 

Kilde:

Relatert