facebook 

Finn psykisk hjelp der du bor

 

 

Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 12001 abonnenter

Psykolog Lene K. Lund har akkurat sluppet romanen "Psykologen som stjal" som i hovedsak omhandler en 18-årig selvskader. Med boken ønsker hun å formidle troverdig innsideinformasjon og å vekke foreldre og pasienter til å stille spørsmål og krav i møte med hjelpeapparatet.

Bilde: Kristina Tripkovic on Unsplash



Dette forteller Lene K. Lund til hjelptilhjelp.no. Hun er selv psykolog med klinisk spesialisering i forhold til barn og ungdom, og med lang fartstid som fagperson innenfor psykisk helsevern for barn og unge. 

 

Viktige nyanser

Med sin nye bok trer forfatteren inn på områder som hun oppfatter som kritikkverdige innenfor deler av behandlingsapparatet, noe som kan være en krevende øvelse.

Lund er derfor opptatt av å presisere at mye av det som skjer innenfor både de offentlige og private psykiske helsetjenestene er veldig bra. Hun forteller:

Sannheten er at der er mange gode fagfolk og dyktige ledere som gjør så godt de kan ut i fra den økonomiske rammen som er. Og at mange privatpraktiserende er dyktige og gir god behandling.



Samtidig retter hun med boken "Psykologen som stjal" et kritisk søkelys inn imot deler av et psykisk hjelpeapparat hvor det er grunn til ettertanke om forsvarligheten og fagligheten i det som blir gjort.  

 

Ikke alltid behandlingen tilpasses pasientens behov

Forlaget skriver om boken:



- Den 18-årige selvskaderen Marta blir funnet etter et selvmordsforsøk på Berg videregående skole. Ved Ullevål DPS treffer hun en ung psykolog som ivrer for den nye forskningsbaserte behandlingspakken, «pasientforløpet». 

Og i dette landskapet blir vi kjent med et hjelpeapparat som fungerer alt annet en optimalt for den unge Marta. Forfatteren forteller:

- Sentrale temaer i romanen er pakkeløp, dialektisk atferdsterapi (DBT), snirklete byråkrati, pussige ledere, faglig rigiditet/høvdinger, og utfordringer med hensyn til at (noen) privatpraktiserende psykiatere og psykologer kan gå seg vill i" egne foretrukne teorier" fremfor å tilpasse behandlingen til pasientens behov.

 

Ønsker å vekke foreldre og pasienter

Det er med andre ord et slagkraftig tema Lene K. Lund har begitt seg ut på med denne nye boken. Hun forteller at handlingen i boken er lagt til OUS (Klinikk for psykisk helse og avhengighet) der hun selv har jobbet som avdelingsleder tidligere. Forlaget skriver:

- Et gjennomgående tema er spennet mellom det offentlige og det private tilbudet innen psykisk helsevern. Hvilke former for psykologisk behandling av barn og unge er egentlig forsvarlige? 

Forfatteren bekrefter dette overfor hjelptilhjelp.no:

Jeg er i utgangspunktet ikke opptatt av høye salgstall, men å formidle troverdig innsideinfo samt "vekke" foreldre og pasienter til å stille flere spørsmål/krav til psykologer/psykiatere.

 

Når pasientens perspektiv forsvinner

Boken ble påbegynt da hun selv smalt bakhodet i isen i 2012, og innimellom alle forsøk på rehabilitering har hun fått mye tid på sofaen. Boka er i sin helhet skrevet liggende, forteller hun, og legger til:

- Også før jeg slo hodet var jeg opptatt av hvorfor mange flinke fagfolk innen psykisk helse ønsket seg ut fra det offentlige. Det er sikkert mange svar på det, men jeg tror mye handler om at man som psykiater eller psykolog trekkes mot teoretisk frihet i kombinasjon med muligheter for egen personlig utvikling som terapeut.

Hun er opptatt av å få fram viktigheten av å ta vare på pasientens egne perspektiver - og at dette må balanseres imot terapeutens teoretiske eller behandlingsmessige preferanser. Hun forteller:

 

- Det er viktig å understreke at mange privatpraktiserende tilbyr gode, adekvate helsetjenester. Det er heller ikke i utgangspunktet negativt å spisse/dyrke egne faglige interesser eller preferanser.

Men mitt inntrykk er at visse teoretiske miljøer lett kan miste pasientens perspektiv av syne. 

 

lene lundBehandling uten utredning

Lene K. Lund (bildet) utyper omkring dette temaet: 

- Når enkelte fagfolk blir hoderystende sjokkert over at pasienter spør: ”Hva kan du gjøre for meg?” bør det ringe en bjelle. Noe er galt når pasient/foreldre må oppfordres til å spørre etter normalpsykologisk informasjon. Den enkelte behandler har ansvaret for å utøve rollen som spesialist på samme måte som de har ansvar for å legge forutsetninger til rette for at pasienten føler seg opplyst og respektert, og at foreldre kan få oppleve at de er eksperter på sine barn. 

Hun påpeker at det totale hjelpetilbudet i spesialisthelsetjenesten baserer seg tjenester fra det private. Dette spenningsfeltet mellom det offentlige tilbudet og det som tilbys av privatpraktiserende har vært en viktig inspirasjon bak boken. Lund forteller:

- Noen barnepsykologer og barnepsykiatere tilbyr f.eks kun psykoanalytisk barneterapi eller langtids psykoterapi uten relevant og “nøytral” diagnostisk utredning for å kartlegge om barnets symptomer tilsier sånn eller sånn behandling.

- I 2018 er det nødvendig å ta debatten om behandling på et lekerom uten foreldre kan være den beste metoden for bedring av barns psykiske helse. Noen ganger er det trolig gode faglige argumenter for det, men i så fall må den faglige begrunnelsen eksplisitt nedtegnes, belyses og begrunnes for alle involverte.

 

Ikke pasienten som skal tilpasse seg til terapien

Hun mener at denne typen behandling kan være angstvekkende for enkelte barn og unge, og påpeker at man skal være nokså robust som person for å profittere på psykoanalytisk behandling.

Jeg har erfart barn og ungdom som har blitt henvist til det offentlige med “sår”etter denne type behandling som f.eks kan gi angst. Dette henger sammen med at terapeuten ikke responderer naturlig og interaktivt; at barnet får lite bekreftelse; og at foreldre sjelden eller aldri får snakke direkte med behandler.

Hun etterlyser at det offentlige skal stille krav til leger og psykiatere for valg av behandlingsmetode.

  

psykologen som stjalFor ungdom, foreldre og fagfolk

- I 2018 bør det være slutt på at det er pasienten som skal tilpasse seg til terapeuten/terapien - det skal jo være omvendt, påpeker Lund.

- Å kun tilby en eneste metode er sjelden forsvarlig. Leger er gode på å utrede generelt, men av en eller annen grunn trekkes fortsatt unge leger som spesialiserer seg innen psykiatri imot psykoanalysen. 

Med dette som utgangspunkt, håper forfatteren at spesielt ungdom og foreldre kommer til å lese boken.

- Jeg håper at de gjennom å lese den kan øke bevisstheten rundt spørsmål som "hva trenger jeg" og "hva er best for mitt barn".

Men boken er like mye rettet imot fagfolk som leger og psykologer. Forfatteren ønsker debatt og at det blir satt fokus på brukerperspektiv og åpenhet om helsetjenestene.

Annonse: Tradetracker

Skrevet av

ove heradstveitOve Heradstveit

Psykolog, spesialist i klinisk samfunnspsykologi
Facebook - Twitter
- Hjelptilhjelp.no

Relatert