Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Når ungdommer skader seg selv føler foreldre seg ofte maktesløse i forhold til hva de kan gjøre for å hjelpe ungdommen. I denne artikkelen leser du hva foreldre kan gjøre dersom barnet deres har problemer med selvskading.

Denne artikkelen er basert på en brosjyre om selvskadende atferd hos ungdommer, utgitt i regi av Cornell Research Program on Self-Injurios Behavior (CRP-SIB) ved McGill University i USA.


 

Hvordan vet jeg om barnet mitt driver med selvskading?

Selvskading kan være vanskelig å forstå - også for den som er rammet. Man driver ikke med selvskading fordi man ønsker å dø, tvert imot er selvskading et forsøk på å overleve. Selvskading handler om personer som opplever så høye nivåer av stress at de ikke vet hvordan de skal håndtere det på en annen måte.

Mange av de som har en selvskadende atferd gjør dette i hemmelighet. Selv om det er normalt for unge å trekke seg bort fra foreldrene til en viss grad, er det likevel ikke vanlig for ungdom å være tilbaketrukket fysisk og følelsesmessig for lange perioder av gangen. Om ungdommen er svært tilbaketrukket fra deg som forelder, kan dette være et første varseltegn som bør tas på alvor.

Andre varseltegn som mer direkte kan tyde på selvskading er:

  1. Kutt eller brennmerker på armene, beina, magen
  2. Funn av skjulte barberhøvler, kniver, andre skarpe gjenstander og gummistrikk (for å øke blodtilførselen eller gjøre huden nummen)
  3. Ungdommen tilbringer lange perioder alene, spesielt på badet eller soverommet
  4. Ungdommen går iført klær som er upassende for været, som for eksempel lange ermer eller bukser i varmt vær

 


"Jeg tror nok at noe av det vanskeligste å forstå for folk som ikke skader seg selv, er hvorfor gjør du det? Men det ligger så mange år med depresjon bakenfor. Det er ingen enkel grunn, og jeg kan ikke svare: "Jeg kuttet på grunn av det og det og det." Og i tillegg handler det om hvor fysisk vanedannende selvskadingen er. Der og da føles det bare så nødvendig og så rett."

- intervjuobjekt

Les mer: Dokumentar om selvskading: Den usynlige epidemien



 

Vanlige reaksjoner hos foreldre

Når foreldre oppdager at barnet sitt driver med selvskading, er det ikke til å undre seg over at man kan oppleve en rekke følelser som sjokk, sinne, sorg og skyld. 

  1. Sjokk og fornektelse

    Fordi selvskading er noe mange ungdommer prøver å skjule, kan det være sjokkerende for foreldre å oppdage at deres eget barn med hensikt skader seg selv. Men om du som forelder benekte dette, vil det være å overse at barnet ditt har et alvorlig følelsesmessig problem. 
  2. Sinne og frustrasjon

    Du kan føle deg sint eller frustrert over at barnet ditt kan ha løyet om hans eller hennes selvskading, fordi du opplever atferden som meningsløs, eller fordi det hele er skremmende for deg og fullstendig utenfor din kontroll. Foreldre kan bli svært engstelige når barnet deres skader seg selv, og kan oppleve seg helt maktesløs over situasjonen.
  3. Empati og sorg

    Du kan føle deg trist og sorgfull, og ta veldig inn over den smerten som barnet ditt har. Selv om empati hjelper deg til å forstå barnets situasjon, kan overdreven empatisk innlevelse og tristhet noen ganger oppleves som vanskelig for ungdommen, fordi han eller henne kan føle at han / hun må beklage og unnskylde seg for å beskytte deg. Dette kan øke det følelsesmessige kaoset som gjerne er årsaken til selvskadingen.
  4. Skyldfølelse

    Du kan føle at det er din skyld at barnet ditt skader deg selv, eller lure på om det kan være din skyld. Du kan føle at du ikke har gjort nok som forelder, og samtidig ikke vite hva annet du skulle ha gjort. Mange foreldre kommer i tvil om de har gitt nok kjærlighet og oppmerksomhet til barnet sitt. Det er viktig å anerkjenne denne følelsen, og å bruke den som drivkraft til å lete etter gode løsninger, men samtidig skal du ikke gi deg hen til en overdreven skyldfølelse. Når ungdommen skader seg selv vil det være kompliserte grunner som ligger bak, og din relasjon til barnet vil sjeldan alene kunne forklare hvorfor han eller henne skader seg selv. 

 

"Foreldre, det er håp. Hvis du står overfor noen av de vanskelighetene vi har... ikke gi opp. Du må kjempe. Selv om mange lærere, leger og rådgivere ikke har kunnskap eller evne til å hjelpe - så fortsett med å kjempe. Ikke gi opp, det kan være et lys i enden av tunnelen".

- Forelder til en som skader seg selv

 

Les mer: Her finner du bøker om selvskading

 

Hvordan kan jeg snakke med barnet om hans/hennes selvskading?

Det er viktig at man som forelder tar problemet med selvskading på alvor. Ikke anta at barnet vil vokse dette av seg, eller at problemet vil forsvinne av seg selv. Riktig nok kan det skje i noen tilfeller ved at ungdommen finner bedre mestringsstrategier, men det er på ingen måte en selvfølge at dette skjer.

Prøv å bruke din bekymring på en konstruktiv måte. En ting du kan gjøre er å prøve å la ungdommensforstå virkningen av hans eller hennes selvskading på seg selv og andre.

Det aller viktigste du kan gjøre er likevel å validere barnets følelser. Det vil si å anerkjenne at ungdommen har det svært vanskelig følelsesmessig, og dermed signalisere til ham eller henne at følelsene er gyldige: Dvs. at følelsene ikke bare noe er ungdommen "finner på" for å syte, klage eller få oppmerksomhet - men er helt reelle opplevelser som ungdommen har.

Husk at det å anerkjenne de vanskelige følelsene er noe helt annet enn å anerkjenne og godta den selvskadende atferden.

Noen konkrete tips:

  1. Foreldre må først få øyekontakt og være respektfulle lyttere før de kommer med sin mening til ungdommen
  2. Snakk på en rolig og beroligende måte
  3. Tilby din hjelp og støtte til ungdommen
  4. Tenk over hva som var nyttig for deg da du var ungdom og opplevde vanskelige følelser
  5. Hvis ungdommen ikke ønsker å snakke, ikke press ham eller henne. Selvskading er et veldig følsomt tema, og den selvskadende atferden er vanligvis et tegn på at barnet ditt har problemer med å sette ord på egne følelser.

 

"...Den indre smerten var ikke ekte, og var ikke noe du kunne helbrede. Hvis jeg gjorde den til noe synlig - det synlige er ekte - så kunne du se det... Jeg trengte å ha smerten plassert et annet sted enn inne i meg..."

- intervjuobjekt

 

Les mer: Angst og depresjon hos tenåringer. Rådene som alle foreldre bør kjenne til

 

Hva er noen nyttige spørsmål jeg kan spørre barnet mitt om for å bedre forstå hans eller hennes selvskading?

Husk på at direkte spørsmål kan føles invaderende og skremmende, og at det derfor må gjøres på en skånsom og respektfull måte. Det mest produktive kan være å først fokusere på å hjelpe barnet ditt til å erkjenne problemet og behovet for å søke hjelp.

Her er noen eksempler på hva du kan si: 

  1. "Hvordan føler du deg før du skader deg selv? Hvordan føler du deg etter at du har skadet deg selv?" Prøv å nøste deg fram til hvordan en hendelse med selvskading oppstår. Det vil si: hvilke hendelser, tanker og følelser kom like forut for at barnet skadet seg selv. Å belyse dette ilag med ungdommen, vil i seg selv øke både din og ungdommens forståelse for hva det egentlig er som foregår.
  2. "Hvordan hjelper selvskadingen deg til å føle deg bedre?" 
  3. "Hvordan er det for deg å snakke med meg om at du skader deg selv?"
  4. "Er det noe som virkelig stresser deg for tiden? Er dette noe jeg kan hjelpe deg med?"
  5. "Er det noe som mangler i forholdet vårt, og som ville gjort det bedre for deg hvis det var på plass?"
  6. "Hvis du ikke ønsker å snakke med meg om dette nå, så har jeg forståelse for det. Jeg vil bare du skal vite at jeg er her for deg når du bestemmer deg for at du er klar til å snakke. Er det greit hvis jeg sjekker med deg senere om du er klar for å snakke, eller ville du foretrekke å komme til meg?"

Spørsmål av denne typen kan være nyttige i forhold til å prøve å forstå mer av de følelsesmessige grunnene til at ungdommen skader seg selv, og kan være starten på å komme i posisjon for at ungdommen (og du som forelder) kan forstå at han eller henne må søke profesjonell hjelp i forhold til vanskene.

 

Dokumentar om selvskading

  1. Del 1. Selvskading

  2. Del 2. Selvskading

  3. Del 3. Selvskading

  4. Del 4. Selvskading

Les mer: Her finner du flere filmer / videoklipp om selvskading

 

Hva må jeg unngå å si til barnet mitt?

Som nevnt er det svært skremmende og opprørende for foreldre å vite at barnet deres skader seg selv. Dessverre kan foreldre - i sin vanmakt og fortvilelse - også komme til å reagere på måter som ikke blir hjelpsomme for ungdommen. Følgende typer oppførsel fra foreldrene kan øke barnets følelsesmessige kaos og indirekte også barnets selvskadende atferd, og er noe du bør prøve å unngå:

  1. Å rope eller skjelle ut ungdommen
  2. Å holde lange forelesninger / formanende taler til ungdommen
  3. Å fysisk holde ungdommen fast
  4. Å gi harde, urimelige eller lange straffer
  5. Å invadere ungdommens privatliv (f.eks å gå gjennom ditt barns soverom uten at han eller henne vet om det)
  6. Å gi ultimatum til ungdommen ("Hvis du ikke slutter med dette, så...")
  7. Trusler
  8. Maktkamper. Husk at du aldri kan kontrollere en annen persons atferd, eller å kreve at ditt barn stopper med selvskadende atferd.
  9. Følgende utsagn er eksempler på ting som kan være uheldig å si :
  • "Jeg vet hvordan du føler deg." Slike utsagn kan, selv om de slett ikke er ment sånn, gjøre at barnet føler at problemene blir bagatellisert. 
  • "Hvordan kan du være så gal at du gjør dette mot deg selv?"
  • "Du gjør dette for å få meg til å føle skyld."

 

Les mer: Her finner du filmer / videoklipp om foreldrerollen og samspill mellom foreldre / barn 

 

Hvilke aktiviteter kan du gjøre ilag med ungdommen som kan hjelpe ham/henne til å få kontroll på impulsene om å skade seg selv?

Foreldre trenger å be om tilbakemelding fra barnet sitt om hvor godt de gjør jobben sin som foreldre. Dette viser at du som forelder virkelig er engasjert i å forbedre og styrke ditt forhold til barnet ditt. Foreldre kan prøve å finne helt spesifikke områder for hva de kan gjøre annerledes for å bidra til at barnet får det bedre.

Her er noen tips til hva du kan gjøre ilag med ungdommen:

  1. Lage en plan for ungdommen som angir hvem som kan være gode hjelpere og hvordan de kan hjelpe når ungdommen har det følesesmessig vanskelig og får impulser om å skade seg selv. Planen bør spesifisere hvem som er tilgjengelig på ulike tidspunkter i løpet av dagen for at ungdommen kan få nødvendig støtte - når de vanskelige følelsene blir overveldende.
  2. Hvis barnet ditt allerede har utviklet noen effektive mestringsstrategier for å håndtere sine vanskelige følelser, kan det være lurt at også disse strategiene skrives ned ilag med ungdommen. Med andre ord kan det utarbeides et "hjelpekort" som både omfatter barnets beste mestringsstrategier og telefonnumre til personer som kan være til støtte.

Det er også laget en egen app for personer som strever med selvskading og som kan bidra til bedre håndtering av vanskelige følelser og impulser om å skade seg selv.

 

"Jeg sluttet fordi jeg utviklet en følelse av verdi og, til en viss grad, kjærlighet til meg selv. Jeg har også forstått at det er smertefullt for dem jeg er glad for å vite at jeg skader meg selv, så jeg har delvis stoppet fordi jeg ikke ønsker at de skal ha det vondt. Jeg har lært bedre mestringsstrategier i tillegg."

- Intervjuobjekt

 

Søk profesjonell hjelp når barnet ditt strever med selvskading

Det viktigste å vite for deg som forelder, dersom du har oppdaget at barnet ditt driver med selvskading, er at det er på tide å søke profesjonell hjelp. Ved å søke hjelp for disse vanskene, tar du barnet på alvor.

Når ungdommens selvskading blir oppdaget - og det likevel ikke blir søkt profesjonell hjelp, kan dette oppleves som et slags svik fra ungdommens side. En person som sliter med selvskading beskrev hva som skjedde da foreldrene avslørte at hun drev med selvskading:

 

"Det klikket fullstendig for dem og de fikk meg til å love at jeg aldri skulle gjøre det igjen. Jeg sa "ja" bare for å få dem til å føle seg bedre. De slo de seg til ro med det. Jeg følte det vondt at de ikke tok meg mer på alvor, og at de ikke fikk meg til søke hjelp."

- Intervjuobjekt

 

Selv om ungdommen ikke innledningsvis viser interesse for å søke hjelp, så er det viktig å legge til rette for at ungdommen kan få kontakt med hjelpeapparatet. Gjennom terapi kan ungdommen gjenvinne kontrollen over de problemene som per idag synes å være uoverkommelige, men vær klar over at det kan ta tid - og det kan være mange små steg på veien til et mestrende liv - uten selvskading.

 

"Terapien hjalp meg med å håndtere andre problemer, som igjen hjalp meg med å stoppe å skade meg selv. Selvskadingen var ikke det sentrale temaet i min terapi... Jeg skadet meg selv fordi jeg var deprimert, så vi jobbet med å få depresjonen under kontroll, og da sluttet jeg med selvskading."

- Intervjuobjekt 

 

Les mer: Landsforbundet for forebygging av selvskading og selvmord

 

Relatert