hjelptilhjelp overst



Jeg manglet aldri noe. Jeg hadde klær, sjampo og balsam. Sydenferier. Men jeg hadde også frykt og angst. Hver ettermiddag, den lille timen da jeg var alene hjemme etter skolen, gruet jeg meg til mamma skulle komme hjem fra jobb.

Dette skriver en anonym kvinne i et innlegg på Dagbladet.no, hvor hun setter fokus på en oppvekst med en mamma som slår. Hun skriver videre:

Jeg kan ikke huske når eller hvorfor mamma begynte å slå meg, eller dra meg etter håret inn på rommet mitt. Var det for bagateller, er det derfor jeg ikke husker?

Jeg husker derimot den dagen jeg fikk nok og låste henne inne på vaskerommet. Jeg var redd og fikk et behov for å sette grenser.

Hun forteller om en oppvekst sterkt preget av en mor som slo, og en far som ikke var der - men som hadde forlat familien da hun var fire år gammel.

 

Kanskje er alt sammen min skyld?

Skyldfølelse var en sentral del av oppveksten for denne jenten. Hun spør:

Kanskje er alt sammen din skyld? Det er det hun (mor) sier når du konfronterer, i alle fall. At du var et krevende og intellektuelt utfordrende barn.

Det ble alltid kjeftet for noe. Det var som regel noe som var krevende, eller slitsomt. For mamma. Tynnslitte nerver. Nerver som bare jeg og noen ytterst få fikk oppleve. Det var mange kjærester og liksomfedre i mammas liv. I livet mitt. Forlot de på grunn av meg? Eller på grunn av mamma?

Kvinnen viser i innlegget sitt til et utdrag fra Bufdir, hvor det står:

Å oppleve fysisk eller psykisk vold fra eller mellom foreldrene, kan få alvorlige konsekvenser for barna som utsettes. Dette henger sammen med at volden forekommer i hjemmet som skal være barnets viktigste arena for trygghet og utvikling.

 

Psykiske skader inn i voksen alder

Som voksen opplever kvinnen idag nettopp disse senvirkningene av den utrygge oppveksten. Hun forteller:

Elleveåringer er gode på å bygge illusjoner og drømmer. Spesielt når de har det vanskelig der de er.

De er flinke til å stenge av. Late som. For gjør ikke elleveåringen nettopp det, blir det for vanskelig. Mentalt sett. Naturen har noen fine overlevelsesinstinkter på lur for elleveåringer i nød. Det er bare så synd at den overlevelsesfunksjonen som redder elleveåringen fra å kollapse, ikke fungerer så godt i voksenlivet.

 

Kilde