Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

Kvinner som meg benekter virkeligheten, fordi vi skammer oss.

Dette skriver en kvinne som har valgt å være anonym i et innlegg på BT.no. 


Hun skriver videre:

Jeg har vært gift med en mann som jeg i ettertid vurderer som psykopat, men det tok lang tid før jeg klarte å forstå dette. Han kunne være ufattelig sjarmerende når han ville. Etter hvert forandret han seg imidlertid. Dersom det ikke nyttet med sjarm, brukte han trusler.

Hun forteller videre at ektemannen lagte avtaler for barna med løfter om belønninger, men at disse var umulige å oppnå.

Han laget «kontrakter» med dem som tilsynelatende hadde en stor belønning, en ny mobil eller noe annet fristende. Men kontraktene var umulig å oppfylle, og da innførte han straffen som var «avtalt», uten nåde.

Kom de for sent hjem, var kjøkkenet «stengt» som han sa. Da måtte de gå uten mat. Alle avtaler måtte være planlagt, ellers fikk de ikke lov.


I praksis hadde ektemannen opprettet et fryktregime for hele familien. Den anonyme kvinnen forteller:

Ingen turde etter hvert å opponere mot ham, heller ikke jeg. Ble han sint nok, banket han hunden, slo hånden i veggen, og ropte og skrek. Muligheten for at han skulle slå oss – slik han hadde gjort i sitt første ekteskap, fikk jeg vite – alltid til stede.

I innlegget reflekterer hun over hvordan det var mulig å bli værende i et slikt forhold og å la ham mishandle både henne og barna. Hun skriver:



Pårørende til rusavhengige opplever ofte det som kalles medavhengighet. De klarer ikke sette grenser.

Vi som lever med frykten for en annen person, blir også medavhengige. Vi benekter virkeligheten, fordi vi skammer oss. Dette kalles asymmetriske forhold, hvor den ene parten styrer alt, uten at det synes utad. Jeg trodde at jeg kunne avverge raserianfallene. Jeg visste bare ikke hvordan, men det hindret meg ikke i å forsøke.

Det tok lang tid før jeg «våknet».

 

Kilde

Relatert