En ny studie fra Universitetet i Montreal konkluderer med at kombinasjonen av å være eksponert for vold i barndommen og å ha et bestemt gen er særlig betydningsfullt for utvikling av antisosial atferd i voksen alder.
Dette kommer fram i en nyhetsmelding publisert på Eurekalert.
327 unge menn ble fulgt over en 15 års periode
Studien fulgte 327 unge menn over en periode på 15 år. Isabelle Ouellet-Morin som er blant forskere bak studien forteller:
Vi vet at mennesker som er ofre for eller vitner til vold i barndommen har en større sannsynlighet for å få antisosiale tendenser som tenåringer og voksne. Genetiske studier har også vist at denne påvirkningen kan forverres gjennom forskjeller i DNA, som monoaminoksidase A (MAOA)-genet, utdyper hun.
Forskerne ville bygge videre på tidligere forskningsfunn, da disse har gitt sprikende funn.
Antisosial atferd inkludertee det å utøve partnervold og å ha symptomer på antisosial personlighetsforstyrrelse, f.eks å være involvert i kriminalitet, høy grad av impulsivitet, og å ikke vise anger.
- Les mer: Hva er en psykopat?
Eksponering for vold gir økt risiko for antisosial atferd
For det første fant forskerne at det å bli eksponert for vold i barndommen var knyttet til en høyere sannsynlighet for å få atferdsforstyrrelser i ungdomsårene, antisosial personlighetsforstyrrelse i voksen alder, og for å vise aggressiv atferd overfor partneren sin.
- Les mer: Nyheter om sinneproblemer og vold.
- Les mer: Nyheter om traumer
Genetiske forskjeller har betydning for utvikling av antisosial atferd
For det andre fant forskerne at betydningen av å bli eksponert for vold som barn var større hos de personene som hadde en spesiell variant av MAOA-genet. Det var med andre ord mer sannsynlig at personer med denne genvarianten utviklet antisosial atferd, sammenlignet med personer uten denne varianten av genet.
Genetisk bagasje x negative livshendelser
Isabelle Quellet-Morin mener at studien viser at fasiten på hvordan en person utvikler seg ikke ligger alene i genene, men heller ikke alene i hva en person har opplevd (i miljøet). Spørsmålet om hvorfor vi blir som vi blir, er snarere å finne i kombinasjonen av vår genetiske bagasje og i hva vi opplever.
Hun forteller:
Utfordringen nå er å få en bedre forståelse av mekanismene som ligger bak at noen for en økt sårbarhet og andre får en økt motstandsdyktighet hos mennesker som er utsatt for negative livserfaringer.
Kilde
