Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Man skulle tro at rettsvernet for barn i saker med familievold blir ivaretatt, men dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Familevernsadvokat uttaler at Norge er et uland når det kommer til rettsvern for barna.

I et debattinnlegg i Aftenbladet settes det fokus på familievold og hvordan barn ivaretas i saker hvor det er vold i familien. Jannicke Stav, psykolog i stiftelsen Alternativ til Vold, skriver: 


Virkeligheten er noen ganger råere enn vi ønsker å ta innover oss; noen barn vokser opp i en hverdag med vold, overgrep og trusler. I møte med saker som omhandler disse barna, forsøker man som ansatt i hjelpende instanser å bidra til ivaretakelse av barnas videre utvikling.

Hun viser til at ved grov og omfattende vold i hjemmet er meget vanskelig for hjelpeapparatet å vite hvorvidt hjelpen er forsvarlig, fordi lover og retningslinjer ikke beskytter barna godt nok.

Altfor ofte havner barns rettsvern mellom to stoler; sivilrettens og strafferettens domstoler, skriver psykologen.

 

Mange ser på Norge som litt narraktig

FNs barnekonvenjon sier at "staten skal beskytte barna mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelser eller  utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner”.


Jannicke Stav mener at dette dessverre ikke gjenspeiler gjeldende praksis:

Etter 15 år i Den europeiske Menneskerettighetskommisjon betrakter den norske juristen Gro Hillestad Thune samfunnet vårt slik: "Vi i Norge har et selvbilde som er stort, og som det er all grunn til å dempe. Vi har faktisk et ganske dårlig rykte i en del andre land. Mange ser på Norge som litt narraktig."

Hun sier videre: 



Som nyutdannet psykolog bar jeg på bildet av et samfunn hvor lover og retningslinjer i høy grad var på plass. En setning sitter brent fast i hukommelsen etter sist gang jeg besøkte kontoret til en erfaren familierettsadvokat: "Norge er et u-land når det kommer til barns rettsvern."

 

Manglende rettsvern for barna

Psykologen i Alternativ til Vold trekker fram følgende historie:

Politiet drar ut etter melding om husbråk. En tre år gammel gutt sitter på kjøkkenet, mor ligger på stuegulvet etter grov vold fra far. Barnevernsvakta kommer, mor hentes i ambulanse og politiet pågriper far. Etter utskrivning fra sykehus får mor signal fra Barneverntjenesten om at gutten vil taes ut av hjemmet hvis hun ikke flytter. Hun får også beskjed om å holde gutten tilbake fra samvær.

Når man som voldsutsatt omsorgsperson bryter ut av et skadelig forhold, legges ansvaret for å ivareta barnet hos mor på å ivarta barna. Barnevernet har da ikke lovmessig mandat til å gripe inn. Psykologen spør:

Hva betyr det for guttens rettsvern, sikkerhet og beskyttelsesbehov at ansvaret legges her? Skal hans situasjon avhenge av at mor må initiere sak for å frata den personen hun frykter aller mest samvær med gutten sin? I et større perspektiv: Fører dette på samfunnsmessig plan til flere opphold på krisesenter og større risiko for partnerdrap?

 

Dårlig samordning mellom ulike lovverk

Jannicke Stav stiller et stort spørsmålsteng ved den manglende samordningen mellom barnelov og barnevernslov - og mener det er et svik imot barna at den voldsutsatte selv må føre kampen i retten imot den andre foreldren for å få omsorgsretten for barna.

Når voldsofferet selv må gå til rettssak imot ovenfor voldsutøver, fører dette i mange tilfeller til at det ikke blir noen slik rettssak - fordi prosessen er en betydelig belastning i seg selv – og fordi mange har liten tiltro til rettssystemet.

En gutt jeg møtte hadde gjentatte mareritt om at far dukket opp uanmeldt og drepte mor, og jeg tok kontakt med Barneombudet angående manglende rettsvern. Konklusjonen derfra var: "Ja, disse problemstillingene kan være noe av årsaken til at 82 kvinner er drept av partner eller ekspartner de siste åra." Reell livsfare eller ikke; altfor mange barn og ofre belastes av å kjempe i rettssystemet.

Dette skriver psykologen i Alternativ til Vold

 

Et umulig dilemma

Det manglende rettsvernet til barn i familievoldsaker er et alvorlig folkehelseproblem, og det er behov for å synliggjøre samfunnsmessige forhold som gjør barn skadelidende.

Psykologen forteller om sin erfaring i arbeidet med familievoldsaker:

Hos meg vokste det raskt frem bedre forståelse for mødre som blir værende i et voldelig parforhold; ved å være offer kan de til en viss grad beskytte barna. Rollen som rådgivende hjelper er i enkelte tilfeller en umulig rolle å påta seg når utfallet er så uforutsigbart.

Hun etterspør at barnets behov må bli retningsgivende i rettsvernet - og slik er det ikke idag!

 

Kilde

Relatert