hjelptilhjelp overst 4

Finn psykisk hjelp og kurs

FINN HJELP / KURS AVANSERT SØK
 
 

Registrer nytt hjelpetilbud / kurs (gratis)

 

 

 

 



I 1971 gjennomførte en forskergruppe ved Stanford universitetet i USA et psykologisk forskningsprosjekt, The Stanford Prison Experiment. Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere. Eksperimentet er blitt verdenskjent ved å ha demonstrert hvordan helt vanlige mennesker på svært kort tid kan bli regelrett onde.

Eksperimentet ble ledet av psykologen Philip Zimbardo. Det ble søkt etter frivillige forsøkspersoner i lokalavisen i småbyen Palo Alto. Over 70 unge menn svarte, og etter en rekke intervjuer og psykologiske tester ble 24 plukket ut til å delta. Disse ble vurdert som normale og friske uten kriminelt rulleblad, rusproblemer eller mentale forstyrrelser.

Av disse ble halvparten valgt ut til å være fanger, mens resten skulle være fangevoktere. Fangevokterne fikk utlevert uniformer og fikk beskjed om at de ikke skulle bruke vold, men opprettholde  orden i fengselet. Fangene fikk beskjed om at de kom til å bli "fanget" og ført til fengselet med bind for øynene. 

 

En realistisk pågripelse

Eksperimentet tok til: En søndag morgen kom det lokale politiet hjem til mennene som skulle være fanger, mens sjokkerte naboer så på at de ble pågrepet og bragt med, angivelig anklaget for vold og væpnet ran. Det hele virket fullt ut realistisk! Fangene ble ført til «fengselet», som var blitt laget til i kjelleren ved det psykologiske instituttet. De ble ransaket, avkledd og avluset. Som klær fikk de utleverte hvite kjortler med nummer. Alle fikk lenker på føttene og plastikksandaler på føttene. På hodet fikk de en hette av nylonstrømper, for å etteligne at de ble snauklipt. Siktemålet var å gi fangene en følelse av ydmykelse.

Fangevokterne på sin side, fikk utlevert solbriller for å skjule blikket sitt, helt like uniformer, en fløyte rundt halsen, og en politikølle til hver av dem. De ble igjen informert om at det var en vanskelig jobb de hadde påtatt seg ved å være voktere for potensielt svært farlige fanger.

 

Fangeopprør

Den første dagen i fengselet forløp uten at noe spesielt skjedde, mens allerede andre dagen begynte situasjonen å tilspisse seg. Helt spontant gjorde fangene opprør. De rev av seg nummerlappene og nylonsluene og barrikaderte celledørene. Fangevokterne reagerte på opprøret med å ta i bruk brannslukningsapparat, og fjernet både klær og senger fra cellene - som straff!

Alle vaktene kunne ikke være på jobb samtidig, og de bestemte seg for å prøve å splitte det samholdet som fangene hadde fått. De opprettet derfor en luksuscelle, hvor de fangene som hadde vært minst involvert i opprøret fikk bo. Her fikk de mat, klær og senger å sove i, mens de andre fangene ikke fikk noen av delene. Etter kort tid kunne en fange bli fjernet fra luksuscellen, og byttet med en annen - kun for å forvirre fangene og for å bryte samholdet.

Fangeopprøret hadde også ført til et sterkt samhold blant fangevokterne. Fra nå av ble fangevokterne mer autoritære, og de tok helt vilkårlige beslutninger f.eks om fanger fikk lov til å gå på do eller ikke. En av fangene fikk gråteanfall, mens en annen spilte gal. Vokterne antok at dette var et forsøk på å bli satt fri.

 

Situasjonen tilspisser seg

Forskerne, som fulgte eksperimentet, merket at det som startet som en lek, gradvis ble mer og mer alvorlig. Et rykte om at fangene ville flykte oppsto og mye energi, både fra forskerne og vokternes side, ble brukt til å planlegge hvordan dette skulle forhindres. Flere av forskerne følte seg også mer og mer oppslukt av «leken».

Fangene ble stadig oftere trakassert av vokterne med forskjellig type avstraffelser som oppstillinger natt og dag, armhevinger, vasking av toaletter med bare hendene.

Dagene gikk og noen av vokterne falt lettere og lettere inn i rollen som tyranner, mens andre var mer humane. Gruppeidentiteten til fangene forsvant etter hvert, og fangevokterne fikk full kontroll over de innsatte. Trakasseringen av fangene ble trappet opp om natten, da vokterne trodde at ingen av forskerne fulgte med. Fangene viste flere og flere tegn til stress og depresjon.

 

Eksperimentet måtte avsluttes

Bare en eneste person satte spørsmålstegn ved etikken i prosjektet og mente at det burde avsluttes umiddelbart, Christina Maslach. Det ble det også. Forsøket hadde på rekordtid vist at vanlige mennesker kunne bli hensynsløse og sadistiske under gitte betingelser. Mens mennesker som ble satt i ydmykende situasjoner, undergitt andres vilkårlige vilje, ble motløse og deprimerte. Da eksperimentet ble avsluttet bare etter 6 dager, var de fleste fangene lettet, mens vokterne på sin side var ganske skuffet.

  

Hvordan funnene kan tolkes 

Psykolog Phillip Zimbardo har i flere årtier fortsatt å studere hvordan mennesker som tilsynelatende er normalt og gode, kan endre seg til å bli onde og utføre grusomme handlinger. Han har oppsummert sine funn i boken The Lucifer Effect. Han skriver på sin egen nettside at tittelen på boken kom av Lucifer, som var Guds favorittengel, men som gjorde opprør og ble den ondeste av de onde. Zimbardo understreker likefullt at hans forskning og teorier har lite med religion å gjøre, men at han snarere benytter psykologiske teorier for å forstå menneskelig ondskap.

Kort sagt har Zimbardos forskning vist at det er en normal menneskelig egenskap å kunne utvikle seg til å bli ond. Enkelte situasjoner har en slik karakter at de undergraver vår empati, altruisme, moral og kan få vanlige folk, selv gode mennesker, til å bli forført til å gjøre virkelig dårlige ting. Verdenshistorien har vist oss en rekke eksempler på dette. "Veien til helvete er brolagt av de beste intensjoner", heter det.

Innenfor sosialpsykologien har man forsøkt å finne ut hvilke mekanismer som gjør seg gjeldende når mennesker blir onde, og det er funnet en rekke slike mekanismer, hvor noen av de viktigste er lydighet mot autorieterkonformitetansvarspulverisering, og deindividualisering

Les også