Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10496 abonnenter

En spesiell hjernemekanisme er oppdaget som lagrer stress-relaterte, ubevisste minner.

Dette skriver eurekalert.org idag i en nyhetsmelding.


 

Utilgjengelige traumerelaterte minner

Noen minner kan ved første øyekast virke som om de ikke eksisterer. Det er snakk om ubevisste minner, hvor man gjerne antar at personen beskytter seg imot den følelsesmessige smerten som det ville innbære å huske på disse hendelsene.

Noen stressende opplevelser - som kroniske overgrep i barndommen - er så overveldende og traumatiske at minnene kan bli som en skygge som gjemmer seg i hjernen, skriver Eurekalert.

Men de undertrykte minnene kan forårsake psykiske problemer som angst, depresjon, posttraumatisk stresslidelse eller dissosiative lidelser.

Eurekalert viser her til en bestemt kognitiv prosess, kalt tilstandsavhengig læring, som kan bidra til at noen minner blir utilgjengelige for den normale bevisstheten. Det er snakk om minner som blir dannet i konteksten av en spesiell stemning eller emosjonell tilstand, og som dermed best kan gjenkalles når hjernen er i en lignende tilstand.


 

Hjernens ulike radiofrekvenser

I en ny studie som er gjort på mus har forskere oppdaget en mekanisme i hjernen som kan være med på å forklare hvorfor traumerelaterte minner kan lagre seg som ubevisste i hjernen - og hvordan de kan gjenhentes.

Mens signalstoffet glutamat hevdes å være særlig virksomt i lagring av normale minner, mener forskerne at et annet signalstoff i hjernen, ekstra-synaptisk GABA, har en spesiell rolle i forhold til å lagre fryktrelaterte minner - og at dette systemet medfører at minnet blir utilgjengelig eller ubevisst for bevisstheten.



Professor Jelena Radulovic bruker følgende metafor for å forklare hva de egentlig har funnet:

Hjernen fungerer ulikt i ulike tilstander, omtrent på samme måte som en radio fungerer helt ulikt avhengig av om den er innstilt på AM- eller FM-frekvens.

Det er som om hjernen i sin normale tilstand er innstilt på FM-frekvens for å få tilgang til ordinære minner, men at den må være innstilt på AM-frekvens for å få tilgang til ubevisste minner.

I respons til traumatisk stress vil noen individer i stedet for å aktivere glutamatsystemet til å lagre minner, aktivere det ekstra synaptiske GABA-systemet og dermed danne utilgjengelige traumatiske minner, skrives det videre på Eurekalert.

 

Hentet fram fryktrelaterte minner

I den nye studien gjorde forskerne et eksperiment hvor de tilførte et kjemisk stoff til musene, gaboxadol, som stimulerer ekstra-synaptiske GABA reseptorer.

Det er som vi fikk dem litt beruset, akkurat nok til å endre sin hjernetilstand, forteller Radulovic.

I eksperimentet ble musene satt i en boks og gitt et kort elekstrisk støt. Da musene kom tilbake i boksen neste dag var det ingenting som tydet på at de husket dette støtet. De bevegde seg fritt omkring uten å virke til å være redd for et nytt støt. 

Når de derimot ble tilført litt av stoffet gaboxadol, endret alt seg. Musene frøs til av skrekk, og hvor det var tydelig at de forventet å få et nytt støt.

Forskerne tolker funnene slik: Når musene nå kjemisk ble bragt tilbake i samme bevissthetstilstand som da de fikk støtet, så kunne de også huske den frykt-skapende hendelsen.

De viser til at det er noen fundamentale forskjeller på å lagre minner på den normale måten, hvor signalstoffet glutamat står sentralt og hvor minnene blir laget i nettverk av hjernen som inkluderer cortex (tenkehjernen), og på å lagre minner på en ubevisst måte, hvor signalstoffet ekstra-synaptisk GABA står sentralt og hvor minnene blir lagret i sub-corticale nettverk, dvs i nettverk som ikke er tilgjengelig for den normale bevissthet.

 

Kan få betydning for framtidig behandling av psykiske lidelser

Kort oppsummert var det i denne studien mulig gjennom å bruke stoffet gaboxadol å aktivere en slik bevissthetstiltand at de fryktrelaterte, ubevisste minnene kunne gjøres bevisst tilgjengelige.

Professor Radulovic forteller at studien kan ha relevans for framtidig behandling av noen former for psykiske lidelser. Hun sier at det kan være vanskelig for terapeuter å hjelpe  pasienter med traumatiske opplevelsene som er årsaken til deres symptomer, men hvor pasientene ikke husker disse opplevelsene.

Den beste måten å få tilgang til minnene i det ubevisste systemet er å returnere hjernen til den samme bevissthetstilstand som når minnet ble kodet, viste studien ifølge Eurekalert.org.

Eurekalert skriver:

Funnene viser at det finnes flere stier til lagring av fryktrelaterte minner, og vi har identifisert én viktig slik sti, sier professor Jelena Radulovic. 

Dette kan på sikt føre til nye behandlingsmetoder for pasienter med psykiske lidelser i de tilfellene hvor det å få tilgang til traumatiske minner er nødvendig hvis de skal bli friske.

 

Kilde:

Relatert