Nyttige ressurser, artikler, videoer:

Psykisk helse

 

Sorg er noe som rammer alle. Dette er fordi sorgen er en naturlig reaksjon på å tape noe som betyr mye for oss. Så sant vi har noe eller noen vi er glade i, vil vi før eller senere rammes av sorg. Sorgreaksjoner er naturlige ved tap av noe eller noen som betyr mye for oss. I noen tilfeller kan sorgreaksjonen bli vanskelig å takle på egen hånd, og det kan da bli nødvendig å søke hjelp. 

Bilde: av Lachlan Thompson på Unsplash



 

Artikkelen er under oppbygging

 

Hva er en sorgreaksjon?

NHI.no skriver:





En sorgreaksjon er en psykisk reaksjon hvor et menneske kan føle både tristhet, oppgitthet, redsel og sinne. Sorg er ofte nært knyttet opp til følelsen av tap. Dette kan for eksempel være tap av ektefelle, venner eller arbeid, men det kan også være tap av egen helse, slik som ved alvorlig sykdom, eller tap av personlig trygghet, som etter å ha vært utsatt for voldshandlinger og overgrep.

Omfanget av en sorgreaksjon vil variere, og vil være avhengig av størrelse og alvorlighetsgrad av den utløsende årsak, samt av våre personlige egenskaper. Vår personlighet, våre ressurser og våre tidligere erfaringer vil på denne måten legge et grunnlag for hvordan vi vil reagere på et traume eller tap av noe som er viktig for oss. I tillegg vil de ressurser som er tilgjengelige for oss i vårt nettverk, ha betydning for utviklingen av en sorgreaksjon.

 

Vanlige faser av sorg

NHI.no skriver videre at det er vanlig å operere med fire faser av sorgen:





 

  1. Sjokkfasen. I denne fasen prøver en å forstå hva som har skjedd og å la det synke inn. Det er vanlig å streve med å erkjenne at det inntrufne faktisk er tilfelle.
  2. Reaksjonsfasen. I denne fasen er gråt, tristhet, protest («det er ikke sant») eller sinne vanlig. Man reagerer følelsesmessig på det som har skjedd og reaksjonene kan gjerne være sterke. 
  3. Reparasjonsfasen. Man går gradvis over i en fase hvor reaksjoner blir satt i perspektiv og det begynner å gå opp for en hva som har skjedd.  
  4. Nyorienteringsfasen. I denne fasen begynner livet å falle tilbake på plass igjen og en mestrer å se mer fremover.

 

Det er ikke alle som går gjennom alle disse fasene. Hvordan en opplever fasene er også individuelt, og det er vanlig å gå frem og tilbake mellom dem.

 

Slik hjelper du en som sørger

Helsenorge.no skriver:

Det er vanlig å føle seg hjelpeløs i møte med en som sørger. Ord kan føles tomme og meningsløse. Men det er vanligvis ikke nødvendig med så mange ord eller å være så avansert. Det aller viktigste er å ha tid til å lytte, og ofte er det nok med blikkontakt og et håndtrykk.

En som sørger orker sjelden å be andre om hjelp, selv om vedkommende trenger det. Tilbud om praktisk hjelp er ofte velkomment, og en fin måte å vise omsorg på.

Det er viktig å vise raushet og tålmodighet overfor en som er i sorg, og for eksempel ikke ta avvisninger så alvorlig. Press deg ikke på med ord, bare vær tilstede og tilby gjerne hjelp gjentatte ganger – og over tid.

 

Råd for å bearbeide sorg

Helsenorge.no angir også følgende råd for å bearbeide sorgen:

 

  1. Det er viktig å tillate seg å føle det du føler og være forberedt på at følelsene vil endre seg. Husk at det ikke er en fasit for hva som er de rette reaksjonene, dette er helt individuelt.
  2. Pass på at du får nok ernæring og søvn, selv om alt føles likegyldig.
  3. Det kan være godt å gråte, og det er ofte godt å ha noen å gråte sammen med.
  4. Tillat deg å bruke tid på å tenke på den som er død og stundene dere hadde sammen. Snakk gjerne med andre som sto nær den som er død, eller som har mistet en de var glad i.
  5. Når sorgen blir særlig tung, er det viktig å kontakte noen du kan snakke med. Det kan være personer du har tillit til i nærmiljøet eller i hjelpeapparatet.
  6. Det kan være bra å prøve å komme tilbake til rutiner og det normale livet. Gå på skolen, jobb, delta i fritidsaktivitetene og vær sammen med venner. Da unngår du å bli sittende med de tunge tankene hele tiden.
  7. Det er lov å være sint og lei seg, og det kan være lurt å få det ut, enten ved å snakke med noen, skrive dagbok eller ved å trene.
  8. Det er lov å le. Selv om du, og flere rundt deg, er lei seg, er det viktig å ta en pause fra sorgen. Det er lov å ha det gøy sammen med vennene dine selv om du er lei deg - uten å ha dårlig samvittighet for det.
  9. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som er i samme situasjon. Flere steder i landet finnes det tilbud om samtalegrupper for sørgende. Ta kontakt med lege, helse- og omsorgstjenestene eller en menighet og spør om det finnes sorggrupper i nærheten.
  10. Hvis du føler skyld for noe som er sagt eller burde være sagt mens den avdøde fortsatt var i live, kan det være godt å snakke med en fortrolig, slik at du ikke er alene om disse tankene.
  11. Det er spesielt viktig å oppsøke hjelp dersom sorgen påvirker dagliglivet negativt over lengre tid, eller du ikke opplever noen lettelse eller variasjon i de tunge følelsene.

 

Hva er komplisert sorg?

Psykologisk.no skriver:

Det finnes ulike former for komplisert sorg, hvor den vanligste er sorg som ikke går over, kalt både forlenget sorg og kronisk sorg. Vanligvis avspeiler komplisert sorg at sorgen har en intensitet og varighet som går langt ut over vanlige sorgreaksjoner.

I tillegg til at diagnosen ikke kan settes før etter seks måneder med plagene som er sammenfattet over, skal plagene forårsake en klinisk viktig svekkelse av sosial fungering eller svekkelse på andre viktige funksjonsområder. Lidelsen skal heller ikke (bedre) kunne redegjøres for gjennom andre diagnoser som alvorlig depresjon, generalisert angstlidelse eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD). 

De legger også til:

Selv om det kan være vanskelig å skille normal sorg fra komplisert sorg, er det ingen tvil om at mange sliter svært lenge med reaksjoner det er mulig å få hjelp for. Det antas at mellom 10 og 15 prosent av alle etterlatte, uavhengig av dødsårsak, utvikler kompliserte sorgreaksjoner av forlenget type.