Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Hvis du har en psykisk lidelse, og samtidig sliter med å få sove, får du trolig ikke behandling mot søvnløsheten.

Dette skriver VG.no på sine nettsider.


Psykolog og stipendiat ved NTNU Håvard Kallestad og kollegaer fant ifølge VG.no at kun 34 personer hadde fått diagnosen søvnløshet (insomni), blant et utvalg på 42.000 pasienter med psykisk lidelse. Dette til tross for at søvnløshet og psykiske lidelser ofte opptrer sammen.

Hvis pasienten opplever at søvnproblemene er et av hovedproblemene og blir oppfattet som en lidelse i seg selv, skal man sette en egen diagnose. Vi fant også at omtrent 1 av 4 pasienter i psykisk helsevern opplever store søvnproblemer som et av hovedsymptomene sine. Dermed er det et betydelig misforhold mellom de som har fått diagnosen og de som opplever søvnproblemer, sier Kallestad til VG.

 

500 000 i Norge har søvnproblemer

VG skriver at  500 000 nordmenn har alvorlige og langvarige problemer med å få sove. VG nevner en sak om Mona Melby som slet i syv år med søvnløshet, men som sov betydelig bedre etter bare én uke - når hun omsider fikk riktig behandling.

Hvis deprimerte pasienter også får behandling for insomni, kan det doble effekten av vanlig depresjonsbehandling. Det er ganske spektakulært, sier Kallestad.


Forskerne undersøkte om det var samsvar mellom pasienters og behandlers oppfatning av problemet. Flere enn 2000 pasienter rapporterte om de hadde søvnvansker. Så rapporterte behandlerne til de samme pasientene om hvorvidt de mente pasientene hadde søvnproblemer og om hvilke pasienter som fikk sovemedisiner.

Det var svært liten grad av overlapp, så liten at det er oppsiktsvekkende, sier Kallestad.

Det er vanlig å tenke på søvnproblemer som en følgetilstand: Klart du sover dårlig hvis du er deprimert eller har angst. Hvis man behandler depresjonen, tenker man at søvnproblemene vil gå over av seg selv.



Men det er ofte ikke tilfellet, sier Kallestad.

Selv om depresjonen er behandlet, står søvnproblemer igjen i mellom 40 og 70 prosent av tilfellene. Og personer med søvnproblemer har mye større sannsynlighet for å få tilbakefall til depresjon. Det er et samspill mellom søvnlidelser og psykiske lidelser.

 

- Søvnproblemer blir underdiagnostisert

Anders Skuterud, fagsjef i Norsk Psykologforening medgir at søvnproblemer kan bli underdiagnostisert hos psykologer.

Det har vært liten tradisjon hos psykologer for å diagnostisere søvnlidelser, sier Skuterud.
Han understreker at de aller fleste pasienter henvises fra fastlege hvis de skal ha behandling hos psykolog.

Søvnproblemer henvises sjelden alene, sier han.

Marit Hermansen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, mener kunnskapene er gode blant fastlegene, både når det gjelder å gjenkjenne og behandle søvnforstyrrelser.

Likevel har vi et for høyt forbruk av såkalte Z-hypnotika, spesielt blant eldre. Z-hypnotika er "lettere" medikamenter enn sovemedisiner med lang virkningstid, men både leger og publikum har et for lettvint forhold til forskrivningen av denne typen sovemedisiner, sier hun.

I 2010 brukte over 400 000 personer sovemedisiner.

 

For lite opplæring om søvnproblemer

Kallestad ønsker mer fokus på søvnproblematikk i studieløpene til helsepersonell.

Vi vet fra tidligere studier at behandlere sjelden spør om søvnproblemer, antakelig fordi få vet hva man kan gjøre med det. Se på utdanningen til psykologer og leger: Man kan gå gjennom et helt medisin- og psykologistudium uten å lære noe om gjenkjenning og behandling av søvnsykdommer. Hvis du ikke føler deg kompetent til å behandle noe, gir det kanskje også mening at det ikke er fokus i behandlingen, sier han.

Professor og søvnforsker ved Universitetet i Bergen Ståle Pallesen er enig.

Det står ganske dårlig til med opplæring i søvnsykdommer på helseutdanningene medisin, psykologi og sykepleie. Det er svært uheldig. En del av søvnsykdommene er ganske utbredt, noen kan gi psykiske lidelser, og noen kan bidra til utvikling av somatisk sykdom, sier Pallesen.

 

Søvn bør bli eget tema på skolen 

VG har undersøkt hvor mye søvnundervisning som gis på landets psykologi- og medisinutdanninger. Antallet timer avsatt spesielt til søvnforstyrrelser varierer fra null til sytten.

Psykolog Ståle Pallesen mener det er viktig å fokusere på søvn som eget tema.

Vi vet at flere blir feildiagnostisert og at klinikere gir uttrykk for at de vet for lite om dette. Et 10-15 timers kurs gir en god oversikt om kartlegging og behandling, mener han. Ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, er det nå planlagt å ha et eget klinisk rettet søvnkurs på 15 timer, i tillegg til mer fysiologisk basert undervisning om søvn.

Håvard Kallestad håper helsepersonell ønsker å lære mer om behandlingen av søvnproblemer.

Behandlingen er ganske enkel, og den har mye å si for livskvaliteten. Det går an å behandle søvnproblemer selv om man har andre psykiske lidelser, det kan gjøre det lettere å nyttiggjøre seg andre deler av behandlingen, sier han.

Artikkelen som Håvard Kallestad og kollegaene har skrevet om temaet fikk nylig pris for årets søvnartikkel 2011.

 

Kilde

Relatert