Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10646 abonnenter

Trening hjalp Linn Bæra (31) å bli frisk fra spiseforstyrrelsen, skriver BT.no. De viser til at fysisk aktivitet anbefales til de aller fleste med spiseforstyrrelser, men samtidig at mange med spiseforstyrrelse trenger hjelp med å få et naturlig forhold til den fysiske treningen.

Linn Bæra jobber i dag i Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS), men veien dit hun er idag har vært lang, og hun har selv måtte kjempe mye med en spiseforstyrrelse.  


NB: Den opprinnelige saken fra BT.no er fra 2013 og noen opplysninger i teksten kan være utdatert.

 

Treningen tok overhånd

Forverringen skjedde i etterkant av en korsbåndskade, forteller hun til BT.no.

Da idretten ble borte som en positiv del av livet mitt, følte jeg at jeg mistet kontrollen og at fremtiden ble usikker. Kroppen endret seg, og da jeg begynte å trene igjen, fikk treningen en annen funksjon. Jeg følte jeg måtte ta kontroll over livet mitt, og gjorde dette ved å ta kontroll over kostholdet og treningen, sier Bæra.

Spiseforstyrrelse er gjerne kjennetegnet nettopp ved dette: at kosthold, spising, mat og trening kommer ut av kontroll. Forholdet til mat, kropp og trening tvangspreget, og bak overfokuseringen på det ytre ligger et indre kaos - som man ikke orker å forholde seg til.

 


Bedre med fysisk enn psykisk smerte

Linn Bæra forteller til BT.no:

Jeg fikk mye smerter, men den fysiske smerten var mer håndterbar enn den diffuse innvendige smerten, sier Bæra.

Treningen kom etter hvert ut av kontroll. Ingenting var bra nok, verken antall kilo hun løftet, hvor ofte eller hvor lenge hun trente. Samtidig hadde hun masse regler som hun måtte følge, blant annet å gå trapper i stedet for å gå heis. Ved siden av at treningsregimet ble mer og mer rigid og tvangspreget, kuttet hun ned på maten.

Hun var kommet inn i en tilstand av ikke lenger å ha kontrollen:



Jeg kjente at det ikke var greit, men var redd for å gjøre noe annet. Jeg prøvde å fikse det selv, ved å fjerne noen symptomer uten å gjøre noe med det indre, men da ble det bare verre på alle måter, sier 31-åringen til BT.no.

Et lystbetont forhold til trening

Linn Bæra fikk hjelp til å få et helt annet forhold til treningen. Fokuset var nå at treningen skulle være lystbetont, uten regler og oftest sammen med andre. Ilag med psykiateren jobbet de også mye med å normalisere mengden.

Jeg trodde trening måtte være vondt. Jeg hadde glemt at det kunne være gøy. Så jeg jobbet mye med det lystbetonte – å leke og å gjøre aktiviteter med andre. Jeg begynte blant annet å danse og klatre. Dessuten gikk jeg vekk fra det rigide og regelstyrte. I stedet for å skulle løpe 50 minutter, så løp jeg 48, f.eks, sier Bæra.

Hun forteller til BT.no:

Det å vinne tilbake treningen ga meg flere viktige bidrag. Det hjalp meg til å trives i kroppen igjen, uavhengig av vekt og form. Det ga meg et sted der jeg kunne finne mestring og utfordringer og en arena for å bygge opp selvtillit, og det ga meg et sted jeg kunne trekke meg tilbake for å få påfyll. I tillegg ga det sosiale meg glede. Da jeg hadde spiseforstyrrelsen isolerte jeg meg. Nå fant jeg nye arenaer der jeg kunne være meg selv, sier Bæra.

 

Her får du hjelp ved spiseforstyrrelser

Sliter du eller noen du kjenner med spiseforstyrrelse, er det mange gode hjelpetilbud som er tilgjengelig for dere. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) har en egen rådgivningstelefon som du kan bruke for å få råd og informasjon om spiseforstyrrelser: 948 17 818, eller du kan sende mail.

 

Kilde:

 

Relatert