Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Spiseforstyrrelser handler nesten alltid om lav eller svingende selvfølelse.

Dette skriver Anders Kongsrud i Modum Bads magasin Badeliv nr 1/2014.


 

Forferdelig vond selvfølelse

- Det å få angst bare av å spise en brødskive, se seg selv i speilet og peke ut ett og ett problem man har med seg selv, føle seg forferdelig, og bare ha en eneste tanke i hodet som sier «du er feit, slank deg, du er for stygg til å gå ut, SLANK DEG», er rett å slett vondt.

Dette er en vanlig opplevelse hos personer med spiseforstyrrelse, i følge Anders Kongsrud.

- Veldig mange unge i dag er misfornøyd med sin egen kropp og ønsker å «korrigere» eller rette på den. Når du blir så opptatt av mat, kropp og vekt at det ødelegger livskvaliteten din, så har du en spiseforstyrrelse, sier Kari Anne Vrabel som er psykolog med doktorgrad innen spiseforstyrrelse og med 15 års erfaring fra Modum Bad..

I følge Badeliv-artikkelen er spiseforstyrrelser utbredt, og de rammer ikke bare enkeltpersoner - men hele familien og nettverket rundt ham eller henne:


- Undersøkelser viser at mer enn 200 000 norske jenter, kvinner, gutter og menn har spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser påvirker ikke kun de som selv sliter med det, men også de som står henne eller ham nær; familie, kjæreste, venner, kolleger og medstudenter.

 

Kontroll over følelser gjennom kontroll over mat

Anders Kongsrud skriver videre:



- Det fagfolk mener å vite, er at spiseforstyrrelser nesten alltid handler om lav eller svingende selvfølelse. Og ofte om problemer med å kjenne på og håndtere følelser. Man kan godt si at spiseforstyrrelser på mange måter er en kroppsliggjøring av både følelser og tanker.

Mange kan oppleve at de ikke har kontroll over tanker og følelser. Personen kan da finne løsningen på de følelsesmessige problemene i maten, og dermed kan vanskene opptre på ulike måter:

  • Man løser sine ukontrollerbare følelser, relasjoner eller livssituasjon gjennom å etterstrebe å kontrollere mat, kropp og vekt. 
  • Man løser følelsen av forvirring og fortvilelse ved å kaste opp, og dermed får en følelse av renselse.
  • Man løser en følelse av innvendig tomhet ved å fylle seg selv med masse mat.
  • Man løser en følelse av kaos ved å spise seg så mett at man blir nummen i kroppen og følelsene.

Med andre ord: Ulike tilnærmingen til mat og spising blir helt konkrete strategier som har til hensikt å håndtere de vanskelige følelsene og tankene.

 

Etterlyser forebyggende innsats

Psykologspesialisten mener helsevesenet i langt større grad burde være opptatt av et forebyggende perspektiv i møte med personer i risiko for å utvikle spiseforstyrrelser:

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at ytre prestasjoner er det samme som en indre tilfredshet. Erfaring viser at verken de beste karakterer på skolen eller gode idrettsprestasjoner automatisk betyr at et menneske har høy selvfølelse.

– Vi som foreldre er kjempeviktige faktorer. Veldig relevante spørsmål er hvor godt informert vi er og hvor store forventninger vi har? Kjenner vi nok til snapchat, instagram og facebook? Det er enormt stort press på de unge i dag – rått, rett og slett. Det er viktig at vi som foreldre snakker med barn og ungdom i forebyggende perspektiv, understreker Vrabel til Badeliv.

 

Kilde:

Relatert