Nyttige ressurser, artikler, videoer:

Psykisk helse

 

En person har en spiseforstyrrelse når tanker, følelser og atferd i forhold til mat, kropp og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten. Personen blir over-opptatt av kropp, vekt, utseende og matinntak.

Bilde: av Helena Lopes på Unsplash



 

Dette skriver Modum Bad på sine nettsider.

 

Ulike typer spiseforstyrrelser

I artikkelen på Modum Bad sine nettsider skriver de videre at det finnes følgende undertyper av spiseforstyrrelser: 





 

  1. Anorexia nervosa

    • Alvorlig undervekt

    • Begrenser hva og hvor mye man spiser

    • Intens frykt for å legge på seg





    • Føler at kroppen er stor og tykk, til tross for at man har undervekt

    • Enkelte kan ha overdreven trening, selvfremkalte brekninger og bruk   av avførende midler

  2. Bulimia nervosa

    • Overdreven opptatthet av figur og vekt

    • Gjentatte episoder av overspisning. Spiser mye mer mat enn hva andre ville spist i samme situasjon og en opplevelse av tap av kontroll over matinntaket

    • Episoden etterfølges av selvfremkalte brekninger, avførende midler, fasteperioder eller overtrening for å kompensere for det store matinntaket og unngå vektøkning

  3. Uspesifiserte/atypiske spiseforstyrrelser

    Varianter av spiseforstyrrelser som ikke helt passer inn i diagnosene anorexia og bulimia.

    • Tilfredsstiller noen av kriteriene for anorexia/bulimia uten å tilfredsstille alle, eller har blandede symptomer

    • Episoder med overspising uten den tilhørende kompenserende handlingen som er til stede ved bulimi

 

Hva handler en spiseforstyrrelse om?

På overflaten handler spiseforstyrrelser om mat, kropp og vekt. De underliggende årsakene til at en person utvikler en spiseforstyrrelse, er det ofte vanskeligere å få øye på. Spiseforstyrrelsen er ikke uforståelig, men kan være vanskelig å forstå. Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse. Andres oppfatning kan bli styrende for egenverdet. Det blir vanskelig å like seg selv og anerkjenne egne følelser.

Ofte er spiseforstyrrelsen en måte å håndtere et følelsesmessig kaos på. Spiseforstyrrelsen kan gi en opplevelse av å ha kontroll og gi en følelse av mestring. I overgangsfaser, ved tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning bli å skape oversikt i kaoset ved å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer som en mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, å aldri være flink nok, dyktig nok eller pen nok.

Grensen mellom et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt og det å ha en spiseforstyrrelse er glidende. Det er normalt å ha perioder hvor man er misfornøyd med egen kropp, slurver med maten eller er ekstra fokusert på "riktig" kosthold. Vi snakker først om spiseforstyrrelser når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger alt annet, og forringer livskvaliteten.

 

Kan gi en følelse av mestring

ROS.no skriver:

Spiseforstyrrelsen er ikke uforståelig, men kan være vanskelig å forstå. Lav selvfølelse er et kjennetegn hos mange som utvikler en spiseforstyrrelse. Andres oppfatning kan bli styrende for egenverdet. Det blir vanskelig å like seg selv og anerkjenne egne følelser.

De viser til at en spiseforstyrrelse ofte er en måte å håndtere et følelseskaos på.

Spiseforstyrrelsen kan gi en opplevelse av å ha kontroll og gi en følelse av mestring. I overgangsfaser, ved tap eller sorg, krenkelser, angst eller uro kan en løsning bli å skape oversikt i kaoset ved å ta kontroll over mat, kropp eller trening. Spiseforstyrrelsen fungerer som en mestringsmekanisme, en beskyttelse mot følelsen av å aldri strekke til, å aldri være flink nok, dyktig nok eller pen nok.

 

Noen vanlige tegn på spiseforstyrrelser

Følgende symptomer kan være vanlige ved en spiseforstyrrelse:

 

  1. Vekttap eller store vektsvingninger
  2. Overopptatthet av vekt og kropp
  3. Stress og skyldfølelse etter å ha spist
  4. Utvikling av unormale spisevaner, som å unngå måltider eller innta store mengder mat
  5. Tvangsmessig trening
  6. Forakt for egen kropp, fasong og utseende
  7. Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker

 

Hva hjelper ved spiseforstyrrelser?

De aller fleste som har en spiseforstyrrelse blir friske, men ikke uten kyndig hjelp og/eller behandling. Både erfaring og forskning tyder på at relasjonen mellom pasient og behandler kan ha betydning for hvordan, og hvor raskt behandlingen når målet. 

Å bli frisk er ikke noe man skal måtte gjøre på egenhånd. Mange trenger behandling, men ikke alle har et behandlingtilbud.

Veiledet selvhjelp er et tilbud som passer for de som ønsker å ta tak i sin egen prosess og jobbe sammen med noen strukturert over tid for å bli frisk. Ved ROS veiledet selvhjelp (ROS VSH) får man veiledning av en som har egenerfaring, yrkeserfaring og/eller utdanning innen spiseforstyrrelser. Veilederen har bred erfaring innen, og kunnskap om tilfriskningsprosesser.

På nettros.no skriver de om behandling av spiseforstyrrelser at følgende tjenester kan være til hjelp:

  1. Helsesøster

    Helsesøster tilknyttet skolen kan være et naturlig sted å starte for den unge som strever med et vanskelig forhold til mat, kropp, tanker og følelser. Helsesøster kan bistå med å finne ut hva som trenges av hjelp eller videre behandling. Ved spiseforstyrrelser kan helsesøster også være en god samtalepartner og en viktig ressurs både for den det gjelder, og for pårørende.

  2. Helsestasjon for ungdom

    Helsestasjon for ungdom er et sted der unge kan henvende seg med ulike spørsmål og problemstillinger knyttet til mat, kropp og trening, seksualitet, mobbing, konflikter eller når livet føles vanskelig. Ved behov kan man få henvisning til andre instanser innenfor behandlingsapparatet.

  3. Fastlege

    Fastlegen er knutepunktet for all behandling, enten ved at fastlegen behandler selv eller henviser videre. Fastlegen kan ved behov henvise pasienten videre til psykolog, BUP eller DPS. Fastlegen har også som hovedregel ansvar for den medisinske oppfølgingen, for eksempel blodprøver.  Ved henvisning videre i behandlingsapparatet anbefales oppfølging eller samtale med fastlegen inntil behandling har startet.

  4. Psykolog/Psykiater

    Mange blir henvist til psykolog for terapeutisk behandling. Det finnes ulike terapeutiske retninger i behandling av spiseforstyrrelser. Eks. kognitiv terapi, adferdsdialektisk terapi, uttrykksterapi m.fl. På siden Finn en psykolog kan du søke etter psykologer ut i fra tema og arbeidsform.

  5. Psykolog med refusjonsrett krever henvisning fra fastlege.

  6. BUP – Barne – og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

    Behandling innenfor spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 18 år. Krever også henvisning fra fastlege eller helsesøster. Her tilbys utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging. Behandlingen er tverrfaglig.  Påbegynt behandling kan fortsette til fylte 21 år.

  7. DPS – Distriktspsykiatriske sentre

    Behandling innenfor spesialisthelsetjenesten for voksne over 18 år. DPS tilbyr både poliklinisk behandling og døgnbehandling. Krever henvisning fra fastlege. Her tilbys utredning, behandling, rådgivning og tilrettelegging. Behandlingen er tverrfaglig.

  8. Spesialenheter for spiseforstyrrelser

    Dette er spesialisthelsetjenesten på sykehusnivå. Det finnes i dag enheter for behandling av spiseforstyrrelser i alle helseregionene. Disse driver behandling og har ansvar for videreføring av kompetanse og veiledning til andre enheter samt andre behandlingsinstitusjoner i Norge.

 

Råd til pårørende ved spiseforstyrrelse

Å være pårørende eller i nær relasjon til en med spiseforstyrrelser kan være svært utfordrende og krevende. Ofte er det slik at når en i familien er syk, rammer det også resten av familien. Pårørende og nære opplever ofte stor fortvilelse og maktesløshet over hva en skal og bør gjøre for å hjelpe den syke.
Det er viktig at pårørende orker å være den støtten de skal være, men skal de klare dette må også de møte støtte og forståelse.

 

Råd til foreldre og andre pårørende

 

  1. Den som sliter med spiseforstyrrelser har behov for bekreftelse på alle områder. Det gjør godt å kjenne seg godtatt uten betingelser. Prøv å vise at han/hun blir satt pris på, enten han /hun spiser eller ikke.

  2. Vær ærlig. Med en åpen, ærlig og omsorgsfull holdning får man lettere rollen som støttespiller og ikke motstander. Dette bidrar til å bryte isolasjonen og hindrer at angst og depresjon setter seg fast og blir kronisk

  3. Om konflikter oppstår, gi ikke etter av redsel for at situasjonen skal bli verre. Det kan føre dere inn i onde sirkler og nedbrytende handlingsmønstre.

  4. Snakk gjerne om følelser og generelle problemer omkring familie, venner eller skolesituasjonen.

  5. Forsøk å dreie oppmerksomheten bort fra mat og vekt. Oppmuntre heller til andre interesser og aktiviteter.

  6. Unngå bemerkninger som «Du ødelegger oss alle sammen» eller «du driver oss til vanvidd» Det legger et urettmessig ansvar for familiehelse og velvære på den som har en spiseforstyrrelse.

  7. Vær tydelig og sett rammer, men unngå trusler, tvang og overvåking. Prøv å forstå angsten som ligger bak det tvangspregede forholdet til mat, kropp og vekt.

  8. Prøv å gi, men ikke krev omsorg for deg selv. Søk hjelp hos fagfolk eller snakk med andre som har vært gjennom en lignende situasjon.