Abonner på vårt nyhetsbrev

Få spennende nyheter om psykisk helse, angst, depresjon, autisme, ADHD, og mye mer

Akkurat nå: 10601 abonnenter

Stress er i mange sammenhenger både nyttig og sunt. Det er det kroniske stresset som er problemet fordi det kan påvirke hvordan hjernen vår fungerer og blant annet gi økt risiko for depresjon. Her ser du en video som forklarer hvordan stresset påvirker hjernen, og betydningen av å ta kontrollen over stresset - før stresset tar kontrollen over oss.  

Videoen er utgitt på youtube av TED Ed. I videoen forteller de:


Sover du dårlig, føler deg irritabel, er glemsom, og føler deg overveldet og isolert. Ikke bekymre deg. Du er sannsynligvis bare veldig stresset

Stress er ikke bare dumt, utdyper de. Stress er en nyttig reaksjon for eksempel for å få ny energi, å skulle holde fokus, å trene, eller når du skal holde en presentasjon eller tale framfor et publikum. Imidlertid understreker de at det er det kroniske stresset som er problemet, som for eksempel kan komme av å være overarbeidet, langvarige konflikter hjemme, med mye mer.

Det kroniske stresset skaper forandringer i hjernen. Det skaper endringer både i hjernens struktur, funksjon, og til og med ned til å påvirke genmaterialet.

 

Her ser du filmen

 


 

Mulige konsekvenser av kronisk stress

I videoeen forteller de at stressresponsen er styrt av hjernen. Den begynner i hypothalamus, og følger den såkalte HPA-aksen. Når hjernen din oppfatter en stressende situasjon, blir HPA-aksen umiddelbart og automatisk aktivert, og hormonet kortisol blir utløst.

Høye nivåer av kortisol i kroppen over tid kan skape endringer i hjernen. 



Nærmere bestemt kan dette kroniske stresset føre til en økt aktivering i nervebanene i den delen av hjernen som heter amygdala, som er en del av det limbiske systemet, og som har er med på å regulerer følelser. I tillegg svekkes aktiveringen i hippocampus, som blant annet har betydning for læring og hukommelse, og som også spiller en rolle i aktiveringen av HPA-aksen. Denne svekkelsen kan gjøre det vanskelig med ny læring, og kan ha sammenheng med økt risiko for depresjon og Alzheimers sykdom.

Kronisk stress kan svekke hjernen både gjennom å hemme forbindelser mellom nevroner (hjerneceller) og kan virke inn på frontallappen, som er det området i hjernen som har med eksekutive funksjoner (styringsfunksjoner) å gjøre, f.eks med tanke på å holde fokus, planlegge, og å styre oppmerksomheten. 

 

Tidlig, sensitiv omsorg virker beskyttende

Det vises til dyrestudier som er gjennomført og som viser at tidlig, sensitiv omsorg virker beskyttende i forhold til å skulle utvikle kronisk stress, mens tidlige erfaringer med mangelfull omsorg gir en økt sårbarhet for kronisk stress senere i livet.

Dette omtales som epigenetiske forandringer, som vil si at erfaringer vi har gjort i livet vårt og som endrer genene våre. Det vil si disse livserfaringene skaper endringer i hvordan genene uttrykker seg.

I følge videoen så er det også gjort forskningsfunn som tyder på at denne økte sårbarheten for stress også er noe som kan arves.

 

Hvordan forebygge effektene av kronisk stress?

Avslutningsvis forteller de i videoen at det finnes måter å reversere de potensielle skadevirkningene av langvarig kortisol i kroppen som følge av kronisk stress. De viser til betydningen av fysisk trening og avspenningsteknikker (meditasjon). 

Deres budskap er at det er mye å hente på å forsøke å få kontroll over stresset, før stresset får kontrollen over oss.

 

Kilde

Relatert